Kvinner i vitenskapen
Vitenskapelig arbeid har generelt vært et mannsdominert felt, og først på 1900-tallet har andelen kvinner begynt å stige. Andelen kvinnelige forskere per verdensdel var i 2007 mellom 18 og 45 prosent, ifølge UNESCO.[1][2] Naturvitenskapelige områder er spesielt mannsdominert, ettersom kvinner oftere søker seg til samfunnsvitenskapelige emner som psykologi, der de i flere land dominerer feltet.[3] I samfunnsvitenskapelige emner har andelen kvinner og menn jevnet seg ut, mens det i naturvitenskapen fortsatt er store forskjeller. Blant naturvitenskapelige emner er biologi ett av feltene med flest kvinnelige forskere og studenter.[3]
Selv om naturvitenskapen gjerne blir sett på som et mannsdominert felt, er det også mange kvinner har også gitt mye av sitt liv for vitenskapen, og dermed også gitt viktige bidrag. Opp gjennom historien har kvinner fått veldig lite eller ingen anerkjennelse for sitt arbeid.
Undersøkelser viser at den lave andelen kvinner innen vitenskapen i stor grad skyldes stereotyper (som f.eks. at vitenskapelig arbeid kan virke mannlig) eller det kan være en selvoppfyllende profetier.[4][5] Eksperimenter har vist at foreldre utfordrer og forklarer mer for gutter enn for jenter, som får guttene til å reflektere dypere og mer logisk[6] – en grunnleggende egenskap for å arbeide innen vitenskap. Fysikeren Evelyn Fox Keller argumenterer for at vitenskapen kan lide under mannsdominansen, ettersom det ego og konkurranse som bygges opp hindrer framgang siden det gjør vitenskapsmennene mindre villige til å dele informasjon.[7]
Kvinner ble lenge nektet å forske eller undervise, men under den senere tiden har dette forbudet minsket, og da aller mest i løpet av 1900-tallet. Åpen diskriminering av kvinner på vitenskapelige institusjoner er nå minimert i store deler av verden.[8] Kvinner er likevel en minoritet innen nesten alle vitenskapelige områder.
I desember 2015 opprettet De forente nasjoner en egen temadag for å oppmuntre og støtte jenter og kvinner til å oppnå sitt fulle potensial som vitenskapelige forskere og innovatører.[9] Den internasjonale dagen for kvinner og jenter i forskning er den 11. februar.
Antikken rediger
Vi regner antikken fra 700-tallet f. Kr til ca. 400 år e. Kr. Deltakelsen av kvinner innen medisin har vært registrert i flere tidlige sivilisasjoner. Blant de eldste kvinnelige forskere finner vi Merit Ptah, som levde ca. 1700 år f. Kr. Hun ble beskrevet i en inskripsjon av poeten Homer som «overlege». Agamede ble sitert som en helbreder i det gamle Hellas før den trojanske krigen. Agnodice var den første kvinnelige legen som kunne praktisere lovlig i Athen, i det 4. århundre.
Å studere innen natur og filosofi var lovlig for kvinner i det gamle Hellas. Blant kvinnene som gjorde dette var Aglaonike, som spådde formørkelser. En annen var Theano, som var matematiker og lege. Hun var også Pythagoras favorittelev, og senere giftet de seg. Pythagoras hadde også en skole i Crotone, som inkluderte mange andre kvinner. Flere kvinner bidro til proto-forskning av alkymi i Alexandria rundt det 1. eller det 2. århundre e. Kr. Den gnostiske tradisjonen førte til at kvinnelige bidrag ble verdsatt. Den mest kjente kvinnen er Maria Jødinnen som er kreditert for å ha funnet opp flere kjemiske instrumenter, f.eks. vannbad.
Noen kvinnelige forskere i antikken rediger
| Navn | Fagfelt |
|---|---|
| Agnodice | Medisin (jordmor) |
| Arete fra Kyrene | Filosof |
| Artemisia II av Karia | Kjemiker? |
| Hypatia | Matematikk |
| Kleopatra Alkymisten | Alkymist |
| Lastheneia fra Mantineia | Akademiker? |
| Theano | Filosof |
Middelalderen i Europa rediger
Den første delen av den europeiske middelalderen ble sterkt preget av prosessen som førte til nederlaget av Det romerske keiserriket. Den latinske vesten ble sittende igjen med store vansker som påvirket kontinentets intellektuelle produksjon dramatisk. Men naturen ble fremdeles stående igjen som et system det i grunnen var mulig å forstå, selv om det var lite innovativ vitenskapelig forespørsel på denne tiden. Århundrene etter år 1000 opplevde mye velstand og en raskt økende befolkning verden over, noe som førte til mange forandringer og sparket i gang den vitenskapelige produksjonen for alvor.
I løpet av denne tiden var klostre et viktig sted for kvinner som ville ha en utdannelse, og noen av disse lokalsamfunnene kunne tilby muligheter for kvinner som ville bidra med akademisk forskning. En godt eksempel er den tyske abbedissen Hildegard von Bingen. Hennes produktive skrifter inkluderte behandlinger av ulike vitenskapelige subjekter som medisin, botanikk og naturhistorie.
På 1100-tallet startet veksten av de første universitetene. Som oftest var kvinnene eksludert fra akademisk utdannelse, men det fantes unntak. Universitetet i Bologna tillot kvinner å delta på forelesninger fra år 1088 og utover.
Holdningen til kvinnene som studerte i Italia ser ut til å være mye mer liberal enn andre steder. Et eksempel er Trotula di Ruggiero, som hadde en stilling som fysiker på det italienske universitetet Salerno-skolen, hvor hun underviste unge italienske kvinner på 1100-tallet. Trotula skrev også en del tekster om temaene fødsel, kvinnesykdommer og gynekologi.
Dorotea Bucca var også en fremragende kvinnelig italiensk fysiker i middelalderen. Hun underviste i filosofi og medisin på Bologna universitet, fra 1390 og utover på 1400-tallet.
Andre kvinnelige forskere i middelalderen rediger
| Navn | Fagfelt |
|---|---|
| Abella | Medisin |
| Jacqueline Felice de Almania | Medisin |
| Constance Calenda | Medisin |
| Alessandra Giliani | Anatomi |
| Rebecca de Guarna | Medisin |
| *Lilavati | Matematikk |
Opplysningstiden rediger
Eksempler på noen kvinnelige forskere rediger
| Navn | Fagfelt |
|---|---|
| Maria Gaetana Agnesi | Matematikk |
| Anna Atkins | Botaniker |
| Laura Bassi | Forsker |
| Elsa Beata Bunge | Botaniker |
| Émilie du Châtelet | Matematikk; Fysikk |
| Jane Colden | Botaniker |
| Maria Dalle Donne | Medisin |
| Eva Ekeblad | Agronomi |
| Caroline Herschel | Astronom |
| Ida Henrietta Hyde | Fysiolog |
| Sophie Germain | Matematikk |
| Marie-Jeanne de Lalande | Astronom |
| Wang Zhenyi | Astronom |
Industriell revolusjon rediger
På 1800-tallet ble kvinner sett på som mindre verdt enn menn, både sosialt og mentalt. Filosofen Jean-Jacques Rousseau mente at kvinner kun var til for å utføre tjenester for sine menn, og for å bære barn, men kvinner fikk det etter hvert bedre jo lenge ut på 1800-tallet vi kommer.
Et eksempel på en kvinne fra denne tiden som har gjort stor innflytelse på vitenskapen, er Ada Byron Lovelace. Hun var britisk grevinne og regnes for å være verdens første dataprogrammerer.
Eksempler på noen kvinnelige forskere (ca. 1800-tallet) rediger
| Navn | Fagfelt |
|---|---|
| Elizabeth Garrett Anderson | Medisin |
| Mary Anning | Paleontologi |
| Amalia Assur | Odontologi |
| Elizabeth Garrett Anderson | Medisin |
| Florence Bascom | Geologi |
| Claire Fagin | Medisin (sykepleie) |
| Helen Dean King | Biolog |
| Mary Kies | Oppfinner |
| Clémence Royer | Forsker |
| Mary Edwards Walker | Medisin |
| Anna Winlock | Astronomi |
Nyere tid rediger
I lang tid var det kun menn som fikk studere ingeniørfag på universitetet. Ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm, grunnlagt i 1827, fikk kvinner først muligheten til å studere på ingeniørprogrammene på lik linje som menn i 1921.[10]
Et eksempel på en kvinne fra denne tiden som har gjort stor innflytelse på vitenskapen, er Elizabeth Holberton. Hun var en av de originale seks programmererne på ENIAC, og oppfinneren av breakpoints som brukes når man feilsøker kode.
En annen viktig kvinne er Kathleen Booth som regnes å være en pioneer innen maskinlæring. Hun skrev det første assemblyspråket, og var med-forfatter i en av de første bøkene om dataprogrammering. Hun underviste også på universitetet.
Grace Hopper valgte å gå inn i U.S. Naval Reserve etter angrepet på Pearl Harbor i 1941. Her endte hun opp med å arbeide sammen med Howard Aiken, hvor hun fikk ansvar for kalkulatoren Mark I.
Jean Sammet utviklet programmeringsspråket FLOW-MATIC, som var det første prosesseringsspråket med en engelsk-liknende syntaks. Hun lagde også programmeringsspråket COBOL, et av verdens mest brukte programmeringsspråk.
Eksempler på noen kvinnelige forskere i nyere tid (ca. 1850 - ) rediger
| Navn | Fagfelt |
|---|---|
| Claudia Alexander | Geofysikk; Planetologi |
| Hertha Marks Ayrton | Matematikk |
| Zonia Baber | Geologi |
| Marie Curie | Kjemi; Fysikk |
| Alice Eastwood | Botanikk |
| Sandra Faber | Astrofysikk |
| Kathleen Lonsdale | Krystallografi |
| Louisa Martindale | Medisin |
| Leona Woods | Fysiker |
| Rosalind Franklin | Kjemiker |
Referanser rediger
- ^ «UNESCO UIS». uis.unesco.org. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Det bør noteres at UNESCOs statistikk ikke er fullstendig, men kun har samlet inn data fra omtrent halvparten av verdens land. Tross dette er UNESCOs kilde den beste som er tilgjengelig. Se henvist kilde for mer informasjon.
- ^ a b «Chapter 5: Graduate Degrees - Doctorates». web.archive.org. 26. august 2014. Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Lawrence Summers. «Remarks at NBER Conference on Diversifying the Science & Engineering Workforce. The office of the President. Harvard University.». Arkivert fra originalen 14. oktober 2012. Besøkt 8. juni 2019.
- ^ Nosek, B.A., et al. (2009). National differences in gender-science stereotypes predict national sex differences in science and math achievements. PNAS, June 30, 2009, 106, 10593-10597.
- ^ Crowley, K. Callanan, M.A., Tenenbaum, H. R., & Allen, E. (2001). Parents explain more often to boys than to girls during shared scientific thinking. Psychological Science, 258-261.
- ^ Reflections on Gender and Science. Yale University Press, 1985.
- ^ Bryner, Jeanna; October 9, Live Science Managing Editor |; ET, 2007 04:39am. «Why Men Dominate Math and Science Fields». Live Science. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ «United Nations Official Document». www.un.org. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Berner, Boel (2003). “Educating Men: Women and the Swedish Royal Institute of Technology, 1880-1930” in Crossing Boundaries, Building Bridges: Comparing the History of Women Engineers, 1870s-1990s, ed. Annie Canel, Ruth Oldenziel & Karin Zachmann (Amsterdam: Harwood Academic, 2000), p. 75-102.