Kleopatra (alkymist)

egyptisk alkymist

Kleopatra var en egyptisk alkymist som virket i Alexandria på i det 3. eller 4. århundre. Hennes fulle navn er ikke kjent, men hun er ikke samme person som den mer kjente dronning Kleopatra VII. Kleopatra var et vanlig navn i Egypt på denne tiden, men navnet kan også være et pseudonym.[1]

Kleopatra er blant de eldste alkymistene vi kjenner til. Hun levde før Zosimos av Panopolis, og kan ha vært blant grunnleggerne av disiplinen. Hun er nevnt med stor respekt i det arabiske leksikonet Kitāb al-Fihrist fra 998, og alkymisten Michael Maier skriver i et verk utgitt i 1617 at det var fire kvinner som kjente til hvordan en kunne lage De vises stein: Kleopatra, Maria fra Alexandria, Medera og Taphnutia.[2]

Kleopatras kanskje mest kjente verk er Chrysopoeia, om forvandlingen av materie til gull. Kleopatra arbeidet ut fra alkymistenes hypotese om at all materie er av samme natur og kan transformeres mellom ulike former. De tidlige egyptiske alkymistene er kjent for å ha lagt de første grunnsteinene for det som mange århundrer senere skulle bli til den moderne kjemien, og blant Kleoptras arbeider finner vi arbeider om mål og vekt, og beskrivelser av smelteovner og destillasjon.[1] Det er ikke klart hvem som oppfant destillasjonskolben, men det kan ha vært Kleopatra.[3]

Kleopatras Chrysopoeia rediger

Kleopatra og andre tidlige alkymister uttrykte sjeldent noe med ord som i stedet kunne fremstilles ved hjelp av symboler, og de fire diagrammene under fra Kleopatras Chrysopoeia er gode eksempler på det. Diagrammene stammer fra en reproduksjon av Marcellin Berthelot basert på en gresk transkribsjon av St. Mark fra det tiende århundre.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Meyer, Ernst von; McGowan, George (1898). A history of chemistry from earliest times to the presentday. London : Macmillan, s. 19–21
  2. ^ Michael Maier (1617). Symbola aureae mensae duodecim nationum. Frankfurt am-Main: Lucas Jennis, s. 57–64. Sitert i Raphael Patai (1994). The Jewish Alchemists: A History and Source Book. Princeton, s. 78
  3. ^ Stanton J. Linden (2003). The alchemy reader: from Hermes Trismegistus to Isaac Newton. Cambridge University Press, s. 44
  4. ^ Meyer, s. 44