Kumārajīva
Kumārajīva (forenklet kinesisk: 鸠摩罗什, tradisjonell kinesisk: 鳩摩羅什, pinyin: Jiūmó luóshíjj, Wade-Giles: jjChiu-mo-lo-shih, hangul: 구마라집, McCune-Reischauer: Gumarajip, revidert romanisering av koreansk: Kumarajip, katakana: クマラジュウ, hepburn: Kumarajū, vietnamesisk: Cưu ma la thập; født 344 i Kucha, død 28. mai 413 i Chang'an, Kina) var en buddhistisk munk fra det gamle sentralasiatiske kongedømmet Kucha.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerKumārajīva var fra en adelsfamilie i Kuchan. Faren var indisk og moren var en prinsesse av Karashahr. Faren hadde forlatt palasset i India - han hadde er et arvelig embede som hovedminister - og reist til Sentral-Asia som buddhistmunk. Kongen av Qiuchi (Kushan) bad ham om å gjøre tjeneste der som nasjonal preseptor (undervisningsinstruktør). Kongens yngre søster forelsket seg i ham, så han forlot munkestanden og giftet seg med henne. Kumārajīva var deres første sønn.
Begge foreldrene var fromme buddhister. Moren skilte seg etter en tid fra mannen for å bli nonne og tok med seg sønnen til Kashmir, der han studerte buddhismen i tretten år. Han vendte tilbake til Qiuchi som 19-åring, og hans visdom ble fort viden kjent.
Virksomhet
redigerSom munk studerte Kumārajīva først lærdommene til sarvāstivāda under Buddhasvāmin, før han ble en tilhenger av mahāyāna og studerte Madhyamaka-filosofien til Nāgārjuna.
Da keiser Fú Jiān av det proto-tibetanske tidligere Qin-dynasti sendte av sted en ekspedisjonsstyrke til Sentral-Asia i 382, var et av målene å få hentet Kumārajīva til hoffet. Dette målet ble oppnådd. Da det tidligere Qin-dynasti brøt sammen, ble Kumārajīva beholdt av herskeren av det senere Liang da han studerte kinesisk. I året 401 ble det senere Liang nedkjempet av en annen proto-tibetansk makt, det senere Qin, hvis hersker fikk Kumārajīva bragt til Chang'an.
Kumārajīva fikk da et viktig oversettelsesoppdrag. Med hjelp fra tallrike assistenter ble han en profilert oversetter av buddhistiske sanskrit-tekster til kinesisk. Med sin blandede bakgrunn (indisk - sentralasiatisk) og beherskelse av kinesisk, og sin dype kjennskap til de buddhistiske skrifter og lærer, var han i en enestående godt egnet til å klare dette oppdraget. Mye av arbeidet gikk ut på å rette og forbedre allerede eksisterende versjone av skriftene.
Tekstene ble først oversatt muntlig, så transkribert og sammenlignet med opriginalene som var på sanskrit, og så ble de underkastet ytterligere kontroll for å gi de troende en versjon i elegant kinesisk. Selv kalte Kumārajīva oppgaven som «å tygge ris for å mate en annen person» med den. Oversettelsesarbeidet tok et dusin år.
Den kinesiske buddhistiske kanon inneholder omkring 72 titler på kinesisk som skyldes Kumārajīvas oversettelsesarbeid. Blant disse finner vi diamantsutraen, lotussutraen, det rene lands sutra, Vimalakīrti-nirdeśa-sūtra, Madhyamakakārikā og Mahāprajñāpāramitāśāstra. Den sistnevnte er en kommentar til prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers som tilskrives Nāgārjuna, og som bare finnes bevart på kinesisk.
Kumārajīvas oversettelsesstil var distinkt, og han la enkelte ganger vekt på å få fram meningen fremfor en presis litterær gjengivelse. Kumārajīva var også kjent som en av de «fire solene» i mahāyāna-buddhismen. Han døde i Chang'an i år 413.
Kumārajīva etterlot seg fire hoveddisipler: Daosheng, Shengzhao, Daorong og Sengrui.
Litteratur
rediger- Margareta von Borsig: Lotos Sutra. Das große Erleuchtungsbuch des Buddhismus. Herder-Verlag, Freiburg 2009, ISBN 9783451301568
- Victor H. Mair, Sanping Chen, Frances Wood: Chinese Lives, Thames&Hudson, 2013, ISBN 978-0-500-25192-8
- Jan Nattier: The Heart Sutra: A Chinese Apocryphal Text?. Journal of the International Association of Buddhist Studies Vol. 15 Nbr. 2 (1992). PDF Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- B. N. Puri: Buddhism in Central Asia, Motilal Banarsidass Publishers Private Limited, Delhi, 1987 (2000 reprint)