Senere Qin
Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: Hòuqín) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina. Til tross for det felles navnet (秦) hadde Tidligere Qín ingenting å gjøre med Qin-dynastiet eller de samtidige statene Tidligere Qin og Vestlige Qin.
Senere Qín | |||
---|---|---|---|
後秦 Hòuqín | |||
Grunnlagt | 384 | ||
Opphørt | 417 | ||
Hovedstad | Chang'an | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Keiser, "Himmelsk konge" | ||
Offisielle språk | Samtidig kinesisk, qiangiske språk, andre | ||
Statskirke | Buddhisme, kinesisk religion og daoisme. | ||
Eksisterte | 384–417 |
Rikets andre keiser Yao Xing støttet buddhismens spredning av munken Kumārajīva. Alle Tidligere Qíns herskere tok tittelen "keiser," men Yáo Xīng brukte også tittelen "Himmelsk konge" (天王; Tiānwáng) i en stor del av sin regjeringstid.
Hòuqín herskere
redigerTempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringsperiode | Æranavn |
---|---|---|---|---|
Tàizǔ (太祖) | Wǔzhāo (武昭) | 姚萇 Yáo Cháng | 384-393 | Báiquè (白雀) 384-386 Jiànchū (建初) 386-393 |
Gāozǔ (高祖) | Wénhuán (文桓) | 姚興 Yáo Xīng | 394-416 | Huángchū (皇初) 394-399 Hóngshǐ (弘始) 399-416 |
Intet | Hòuzhǔ (後主) | 姚泓 Yáo Hóng | 416-417 | Yǒnghé (永和) 416-417 |
Litteratur
rediger- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002
Autoritetsdata