Kronisk sykdom
Kronisitet, kronisk sykdom eller kronisk tilstand er en lidelse av langvarig og/eller stadig tilbakevendende karakter, fordi den varer lenger eller opptrer oftere enn hva normal helbred skulle tilsi.[1] Kronisitet er alltid en byrde, men den trenger ikke å være smertefull og må derfor ikke forveksles med kronisk smerte. Kronisitet må heller ikke forveksles med kronifisering, som er selve prosessen som fører til kronisitet, ofte fra en episodisk tilstand, men ikke alltid. Kroniske tilstander kan oppstå akutt og lar seg i mange tilfeller ikke helbrede. Mange kroniske tilstander er forventet å vare livet ut, men ikke alle.
Motstykket til en kronisk sykdom er en akutt sykdom/lidelse (en plutselig hendelse), som for eksempel en blindtarmbetennelse eller et hjerteinfarkt. Dette er tilstander som gjerne behandles ved akuttmedisinske mottak og/eller legevakt.
Kronisk sykdom er en gjest som verken er invitert eller velkommen. En kan ikke be ham høflig om gå, en kan heller ikke kaste ham på dør. Det er en gjest som er kommet for å bli.
Elin Fjerstad & Janne Stene. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2. oktober 2007[2]
Kroniske lidelser er ikke alltid uhelbredelige,[3] men nesten alltid belastende, både for pasienter og pårørende. I mange tilfeller fører også kroniske lidelser med seg store ekstrakostnader og mange begrensninger, spesielt i perioder og ofte i sosiale sammenhenger. Komorbiditet er også et stort problem. Alvorlig kronisitet kan blant annet føre til psykiske lidelser, som depresjon, angst og i noen tilfeller selvmordstanker. Kroniske lidelser kan også gjøre det vanskelig for pasienten å stå i jobb, på grunn av stort sykefravær. I noen tilfeller kan NAV gi støtte, slik at arbeidsforholdet kan fortsette. I særlige tilfeller kan imidlertid kronisitet også føre til helt eller delvis uførhet.
Eksempler på kroniske sykdommer er migrene, klasehodepine og flere andre hodepiner, posttraumatisk stresslidelse, demens, Alzheimers sykdom, tremor, diabetes, hiv, astma, revmatisme, multippel sklerose, lungefibrose, postpoliosyndrom (PPS) og dystymi med mange flere.
Kronifisering rediger
Kroniske sykdommer kan ha langtrukne forløp, men de kan også oppstå akutt. Prosessen som fører fram til kronisitet (altså at en tilstand blir kronisk) kalles gjerne kronifisering.[5] Man må imidlertid skille mellom kroniske lidelser og kronifiserte tilstander, selv om begrepet kronisk ofte brukes om hverandre når dette beskrives. I så måte er for eksempel migrene en kronisk (altså livslang) lidelse som de aller fleste opplever som en episodisk tilstand (altså et anfall en gang i blant), mens diagnosen kronisk migrene er en kronifisert tilstand av den samme lidelsen, men disse pasientene opplever sykdommen mye oftere (mer enn 15 dager hver måned).[5]
Kronifiserte lidelser kan også bestå som én eller flere typer/varianter. Motsatsen kalles episodisk og opptrer typisk periodevis. Klasehodepine er et eksempel på dette, i det lidelsen finnes både som episodisk klasehodepine (eCH) og kronisk klasehodepine (cCH). Sykdommen som sådan er imidlertid kronisk, fordi den kan vare livet ut i begge tilfeller.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Holm Nielsen, Niels, red. (1999). Klinisk Ordbog (dansk). København: Munksgaard. ISBN 87-7936-119-6.
- ^ Elin Fjerstad & Janne Stene (2007) En gjest som aldri går: Å leve med kronisk sykdom i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 2. oktober 2007. Besøkt 20190-01-14.
- ^ Kåss, Erik. (2018, 16. november). Kronisk. I Store medisinske leksikon. Hentet 14. januar 2019 fra https://sml.snl.no/kronisk.
- ^ NAV (2013) Kronisk syk arbeidstaker Arkivert 14. januar 2019 hos Wayback Machine.. NAV, 31.05.2013, sist endret 16.11.2018. Besøkt 2019-01-14.
- ^ a b Stein Knardahl (2001) Kroniske smerter – gjør vi alt galt? Tidsskr Nor Legeforen 2001;121: 2620-3