Åpne hovedmenyen
Mato-Tope (ca. 1795-1837), høvding over de siouxspråklige mandan-indianerne, utsmykket med kroppstegninger og -maling til minne om heltemodige krigshandlinger. Tegning av Karl Bodmer ca. 1832
Akvarell fra 1730-tallet av franskmannen Alexandre de Batz (1685–1759) som viser choctaw-indianere med krigsmaling, lendekleder og skalper. Flere av barna har barbert isse.
Amasonas-indianer fra Rikbaksta-folket med tradisjonell kroppsmaling under en bueskytter-konkurranse i Jogos dos Povos Indígenas i Olinda i Brasil 2007.
Australske aboriginer i krigsmaling utfører en krigsdans for Australia Aboriginal rugby league team som svar på maorimotstandernes hakadans (det grønne laget) før en rugbykamp 2008.
Kampklare, kinesiske marinesoldater i Folkets frigjøringshær 2006 iført militær ansiktsmaling, feltuniformer med kamuflasjemønster og hodetørkler med slagord. Utrustningen skal skjule soldatene i terrenget, gjøre dem mer fryktinngytende for fienden og styrke kampmoralen og gruppefølelsen.

Krigsmaling er kroppsmaling som krigere dekorer kroppen med før de skal i krig eller på jakt, for å styrke kampmoralen og skremme fienden. Bruk av krigsmaling er kjent fra flere steder i verden, særlig hos naturfolk som amerikanske indianere og afrikanske stammefolk, og i historiske kulturer. Også kamuflasjemaling på stridende soldater og kroppsmaling på entusiastiske sportstilhengere kan kalles krigsmaling.

Innhold

Tradisjonell bruk og funksjonRediger

Krigsmaling kan være et synlig uttrykk for kraft, makt, villskap, mot og lagtilhørighet på samme måte som annen dekorativ, fargerik eller visuelt slående krigerutrustning og uniformering. Krigsmaling kan dermed forsterke krigerrollen hos den som bærer den, hisse krigerne til større innsats og ikke minst advare og skremme motstanderne. Tradisjonell kroppsmaling kan påføres som en rituell handling, for eksempel i forbindelse med krigsdans og annen seremoniell forberedelse til kamp. Den kan også antas å ha magisk virkning, for eksempel beskytte den som er malt, eller bringe lykke i striden og seier over fienden eller byttet.

Farger og mønstre har variert fra kultur til kultur. Designen har vært både regelstyrt og individuelt utformet. Selve kroppsmalingen har tradisjonelt blitt laget av naturlig farget jord og leire, av sot og aske, blod, dyrefett og annet. Seinere har moderne maling i flere farger blitt tatt i bruk.

 
Amerikanske fallskjermsoldater i England 1944 egger seg opp med krigsmaling og hanekam-frisyrer i indianerstil før de drar i kamp.
 
Afrikansk masai-gutt med krigsmaling under gjeting av kyr som del av en tidlig kriger-trening. Foto fra 2004.

Liknende kroppsutsmykningRediger

 
Walisiske landslagssupportere i «krigsmaling» under verdensmesterskapet i rugby union 2007. Cymru betyr «Wales» på walisisk.

Liknende kroppsdekorasjoner, for eksempel indianerhøvdingers tegninger til minne om ulike heltedåder eller maorienes spiralformede arr-tatoveringer tā moko, har blitt kalt «krigsmaling». Det samme gjelder flagg, farger og slagord som idrettssupportere og andre maler på kropper og ansikter for å oppildne til kamp og markere tilhørighet. Også moderne soldater maler eller soter ansikter mørke og flekkete før stridsoppdrag, men da først og fremst for å kamuflere seg i terrenget.

Betegnelsen krigsmaling er dessuten brukt om kamuflasjemaling og optiske bedrag brukt på stridsvogner, krigsskip, krigsfly og annet for å forvirre eller skremme fienden i en krig.[1]

«Krigsmaling» har dessuten spøkefullt blitt brukt om sminke som kvinner tar på i «jakten på menn» eller i «krigen mellom kjønnene». Dette gjelder blant annet den engelske betegnelsen war paint, særlig på 1930- til -50-tallet i USA. Andre har for øvrig påpekt at makeup mer handler om å styrke selvtilliten enn å imponere det motsatte kjønn.[2]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger