Jordfarger er pigmenter utvunnet av stein- eller jordforekomster. Noen blir tørket og malt til jevn finhet og brukt direkte, andre kokes eller brennes for å oppnå fargen en vil ha. De mest kjente er oker i forskjellige sjatteringer mellom gult og orange/rødt (brent leire med varierende innhold av jernoksid),Terra de Siena (jord fra nær byen Siena i Italia som fås både brent(mørk rødbrun) og rå(lysere mørkbrun, rødskjær), Umbra, (som også var italiensk jord) brent(brun) og rå(brun) – og Grønn jord som er nettopp det. Flere og sjeldnere varianter finnes også, eksempelvis grønn umbra.

Jordfarger blir brukt som kunstnerfarger til oljemaling, akrylmaling eller akvarellmaling. De brukes også som pigment for innvendig og utvendig maling av hus, med linolje, alkydolje, klister eller kalk som bindemiddel. Jordfarger med jernoksid som hovedbestanddel er lysekte og egner seg derfor godt til utendørs maling. De vanligste jordfargene til husmaling var gule og røde pigmenter med stort innhold av jernoksider, markedsført som mørk, lys eller gul oker, engelsk rødt, dodenkop og falurødt (importert fra Sverige). Mange av jordfargene blir også brukt som brekkfarger ved maling av spesielt hvite husfasader.

Røde jernoksidpigmenter ble fra 1737 til 1815 (med avbrudd) levert som biprodukt fra produksjonen av alun ved Alunverket i Grønlia ved Christiania.

Alle farger og sjatteringer kan i dag fremstilles kunstig, men blir i så fall ofte markedsført med tradisjonelt navn.