Åpne hovedmenyen
Invasjonen av Danmark i 1700
Konflikt: Den store nordiske krig
DatoMars til august 1700
StedSchleswig-Holstein og Sjælland samt Øresund
ResultatDanmark-Norge måtte slutte fred med Holstein-Gottorp og gikk ut av alliansen mot Sverige.
Stridende parter
Holstein-Gottorp
Sverige Sverige
England England
De forente Nederlandene Nederland
Danmark Danmark
Kommandanter og ledere
Hertug Frederik IV av Holstein-Gottorp
Johan Gabriel Banér
Sverige Karl XII av Sverige
England Admiral George Rooke
De forente Nederlandene Admiral Philip Almonde
Danmark Frederik IV av Danmark-Norge
Danmark Hertug Ferdinand Vilhelm av Württemberg
Danmark generaladmiral Ulrik C. Gyldenløve
Styrker
18 000 mann i felles hær for Holstein-Gottorp
10 000 svenskene
57 orlogsskip samt flere mindre fartøyer
18 000 mann i den danske hæren i Schleswig-Holstein
29 orlogsskip samt flere mindre fartøyer
Tap
UklartUklart

Invasjonen av Danmark i 1700 var en del av innledningen til den store nordiske krigen Den skjedde om kvelden den 25. juli 1700 hvor rundt 2 500 svenske soldater gikk i land ved Humlebæk sør for Helsingør. Senere ble det landsatt ytterligere svenske soldater mens danskene trakk seg tilbake til København. Grunnet dårlig vær kom resten av den svenske hæren først to uker senere og med rundt 10 000 menn. Deretter begynte svenskene, ledet avKarl XII av Sverige, å marsjere mot København. Trusselen mot København tvang den danske kongen Fredrik IV til å bøye av. Den 8. august 1700 ble freden i Traventhal sluttet med hertugen av Holstein-Gottorp, der han forpliktet seg til å gi opp forbundet med Sveriges fiender.

BakgrunnRediger

Bakgrunnen til invasjonen og den store nordiske krig hadde hovedsakelig sin årsak at Sverige i flere tiår hadde utvidet sitt rike på nabolandenes bekostning. Fredrik IV av Danmark, August II av Polen og Peter den store av Russland hadde gått inn i en allianse for å angripe Sverige i den hensikt å ta tilbake det som Sverige hadde erobret. Sommeren 1699 besluttet ledelsen i Sverige å forsterke de tropper som fantes i Wismar og Bremen-Verden samt å hjelpe hertugen av Holstein-Gottorp å bygge opp igjen de festninger som danskene tidigere hadde ødelagt.

AngrepetRediger

 
Karl XII går i land på Själland den 25 juli 1700.

Den 20. mars, kort tid etter nyheten om Sachsens angrep mot Livland, fikk Sverige informasjon om at Danmark hadde angrepet Slesvig og Holstein. Danmark hadde satt inn rundt 20 000 mann mot Holstein. Kun rundt 5 000 menn var forlagt til forsvaret av området og danskene kunne erobre nesten hele Holstein. De festninger som hertugen hadde fått bygget opp ble ødelagt igjen. De svenske og holsteinske troppene, ledet av Johan Gabriel Banér, trakk seg ned til festningen i Tönning i Nordfrisland.[1] Danskene kom raskt i gang med beleiringen, men den ble opphevet i mai ved at det kom svenske tropper fra de svenske provinsene i nordlige Tyskland samt fra Lüneburg.[2]

Det svenske inndelingsverket[3] ble sammenkalt. Karl XII forlot Stockholm natten mellom den 13. april og den 14. april for å ri til Karlskrona og påskynde flåtens opprustning. Flåten kunne dog ført i juni forlate Karlskrona. Selv engelske og nederlandske skip sluttet seg til den svenske flåten for å bidra til å endre maktforholdene i Norden.

I Skåne ble det samlet rundt 16 000 man for å angripe Danmark og ved grensen mot Norge ble det oppsamlet rundt 10 000 menn. Fra Karlskrona gikk flåten mot Øresund. Men den svenske generaladmiralen Hans Wachtmeister fikk problem da de skulle seile i sørlige Øresund. Den danske flåten hadde blokkert den vestlige innfarten ved Drogden. Den eneste veien var gjennom den østlige ved Flinterenden som han vurderte for grunn for de store skipene. Karl XII ga ordre om at han likevel skulle forsøke. Den 3. juli seilte flåten gjennom Flinterenden. Fem skip gikk på grunn, men kunne bli dratt fri igjen. Flåten ble forent med de engelske og nederlandske ved øya Ven. Deretter kunne de bombardere den danske flåten som trakk seg til København.

 
Den danske flåten jages inn til København, som beskytes.

Istedenfor å unnsette Holstein besluttet den svenske, engelske og nederlandske krigsledelsen å gjøre landgang på Sjælland ved Humlebæk sør for Helsingør. Ved sekstiden om kvelden den 25. juli ble det landsatt rundt 2 500 svenske soldater som møtte svak motstand fra rundt 700 danske soldater. Danskene greide likevel å stoppe angrepet etter en kort strid. Senere den samme dagen ble det satt i land ytterligere tropper slik at den svenske hæren i Danmark utgjorde rundt 4 900 mann. Danskene valgte å trekke seg tilbake til København. Resten av den svenske hæren kunne ikke landsettes før etter to uker grunnet dårlig vær. Med rundt 10 000 menn begynte Karl XII å marsjere mot København.

FredenRediger

Danmarks kong Fredrik IV hadde etter å ha fått vite om landgangen til Karl XII og den svenske hæren begynte å forhandle om red med Holstein og Lüneburg. Den 8. august 1700 ble en fredsavtale i Traventhal inngått.[4] Både Englands, Nederlandenes og Lüneburgs respektive flåtene vendte hjem. Karl XIIs plan om å ødelegge den danske flåten var da umulig ettersom den danske var langt kraftigere enn den svenske. Svenskene begynte isteden å frakte tilbake sine tropper over Öresund. Danmark greide på dette viset å unnvike et totalt nederlag.

ReferanserRediger

  1. ^ Frost, Robert I (2000): The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. ISBN 978-0-582-06429-4. s. 228
  2. ^ Jakubowski-Tiessen, Manfred (1983): Der frühe Pietismus in Schleswig-holstein. Entstehung, Entwicklung und Struktur. Arbeiten zur Geschichte des Pietismus. 19. Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3525558023. s. 158
  3. ^ Et svenske militærsystem for at hæren skulle være opplært til alle tider. Systemet kom i bruk i 1640 og ble erstattet tidlig på 1900-tallet av verneplikt.
  4. ^ «Fredsavtal i det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721», detaljer fra fredsavtalen

LitteraturRediger

  • Bjerg, Hans Christian og Frantzen, Ole L. (2005): Danmark i krig, ISBN 87-567-7269-6
  • Liljegren, Bengt (2000): Karl XII: En biografi. Lund: Historiska media
  • Laidre, Margus (1996): Segern vid Narva. Stockholm: Bokförlaget Natur och Kultur
  • Sundberg, Ulf (1998): Svenska krig 1521-1814, ISBN 91-89080-14-9