Konstantin Rokossovskij

Konstantin Konstantinovitsj Rokossovskij
RokossovskyKK.jpg
Født21. desember 1896
Military ensign of Vistula Flotilla of Congress Poland.svg Warszawa i Kongress-Polen (eller Velikije Luki i Pskov oblast), vokst opp i Warszawa.
Død3. august 1968
Sovjetunionen Moskva Sovjetunionen
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Utdannet ved M.V. Frunzes millitærakademiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiserRediger på Wikidata
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti, Polska Zjednoczona Partia RobotniczaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Sovjetunionen, PolenRediger på Wikidata
Medlem av Den allrussiske sentrale eksekutivkomitéRediger på Wikidata
Utmerkelser
54 oppføringer
Leninordenen (1944), Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen (1945), Røde fane-ordenen (1920), kommandørridder av Order of the Bath (1945), øverstkommandør av Legion of Merit (1946), Helt av Sovjetunionen (1944), Oktoberrevolusjonsordenen (1968), Medal "For the Defence of Kiev" (1961), Seiersordenen (1945), Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938), 1. klasse av Suvorovordenen (1943), 1. klasse av Kutuzovordenen (1943), Medaljen for forsvaret av Moskva (1944), Medaljen for forsvaret av Stalingrad (1942), Medaljen for erobring av Köningsberg (1945), Medal "For the Liberation of Warsaw" (1945), Helt av Sovjetunionen (1945), Gullstjernen (1944), Gullstjernen (1945), Leninordenen (1936), Leninordenen (1942), Leninordenen (1945), Leninordenen (1946), Leninordenen (1956), Leninordenen (1966), Røde fane-ordenen (1922), Røde fane-ordenen (1930), Røde fane-ordenen (1941), Røde fane-ordenen (1944), Røde fane-ordenen (1947), Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1965), Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten (1948), Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1957), Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker (1967), Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1947), æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968), Cross of St. George 4th class (1914), Medal of St. George (1915), Medal of St. George (1916), Medal of St. George (1917), Order of the Builders of People's Poland (1951), storkors av Ordenen Virtuti Militari (1945), 1. klasse av Grunwald-korsets orden (1945), Medal for Warsaw 1939-1945 (1946), Medal "For Oder, Nysa and the Baltic" (1946), Medaljen for seier og frihet 1945 (1946), Æreslegionen (1945), Croix de guerre 1939–1945 (1945), Order of the Red Banner (1943), Sükhbaatars orden (1961), Mongolian medal (1967), Kong Christian Xs frihetsmedalje (1947), legionær av Legion of Merit (1946), Honorary citizen of Gomel (1967)[1]Rediger på Wikidata
TroskapRussland Det russiske keiserdømmet
Sovjetunionen Sovjetunionen
VåpenartDen keiserlige russiske hær, Den røde armé
Tjenestetid19141962
Militær gradMarskalk av Sovjetunionen, Komdiv, generalmajor, generalløytnant, generaloberst, armegeneral, Gefreiter
KommandoerPolens forsvar
StillingMedlem av Sovjetunionens øverste sovjet, Liste over Sovjetunionens forsvarsministre
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig, den russiske borgerkrigen, Den store fedrelandskrigen
Signatur
Konstantin Rokossovskijs signatur


Konstantin Konstantinovitsj Rokossovskij (født 21. desember 1896 i Warszawa i Kongress-Polen eller Velikije Luki, død 3. august 1968 i Moskva) var en russisk offiser av polsk adelig avstamning (Szlachta).

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Konstantin Rokossovskij var sønn av en polsk jernbanearbeider og en lærerinne av lavadelig russisk byrd. Det er strid mellom kildene om han ble født i Warszawa eller kanskje i Velikije Luki i Russland.

MilitærRediger

Det er derimot uomstridt at han i 1914 gikk med som frivillig i Den keiserlige russiske hær og deltok i første verdenskrig. Ved tiden for den russiske revolusjon gikk han med i bolsjevikpartiet og i 1919 i Den røde armé.

Etter den russiske borgerkrig gjorde han karriere i Sovjetunionens Røde armé og tilhørte de fornyere som ville innføre et sterkt stridsvognsvåpen. Som polsktalende havnet han i unåde under de store utrensningene som Stalin beordret 1936-1938 og ble satt i GULAG etter sterk tortur med tap av ni tenner, tre brukne ribbein samt tre fingerte avrettelser, nærmere bestemt i arbeidsleiren i Norilsk.

I 1940 ble han uten nærmere forklaring gjeninnsatt som sjef for et armékorps i Kiev-regionen.

Etter Operasjon Barbarossa og videre under andre verdenskrig hadde han en rekke sentrale kommandoer, både i forbindelse med slaget om Stalingrad hvor han ledet Don-styrkene som stod for innringingen av de tyske styrkene, slaget ved Kursk, fram til gjenerobringen av Kiev.

Under Warszawaoppstanden var det Rokossovskijs styrker som ble beordret om å stoppe framrykkingen og ikke assistere opprøret mot de tyske okkupantene. Det er ikke kjent hva han tenke om å ikke kunne assistere opprøret i sin oppvekstby, men da han ble intervjuet av den polskfødte, britiske reporteren Alexander Werth da oppstanden raste på sitt verste, viste han liten sympati for oppstanden. På spørsmål om hvorfor ikke britiske fly fikk lande på østsiden av Warszawa, svarte han at det ikke var aktuelt med «alskens britiske fly svevende rundt her nå».

I krigens avslutning ledet han en av de tre arméene under slaget om Berlin.

Rokossovskij mottok Seiersordenen for sin innsats under verdenskrigen.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Bolsjaja Sovjetskaja Enziklopedija, Bind 22, Moskva 1975
  • Konstantin Rokossovski: Soldatskij dolg, Moskva 1968
  • Heerführer des Großen Vaterländischen Krieges 1941–1945. 1. Auflage, Militärverlag der DDR 1978, 2. Halbband, S. 7–51