Konkordieformelen

Konkordieformelen (latin: Formula concordiae, «felles-hjerte», enighet) fra 1577 er den siste lutherske bekjennelse og ble til på foranledning av kurfyrst August av Sachsen (1553–86), som var gift med Christian IIIs datter Anna.

Skriftet avslutter de lutherske lærestridigheter etter Martin Luthers død i 1546 og innleder ortodoksiens periode: den såkalte lutherske ortodoksi, som for alvor skulle komme fra begynnelsen av 1600-tallet og holdt seg, inntil et mer personlig og inderlig fromhetsideal ble dominerende med pietismen i slutten av århundret.

Den omfatter 12 artikler og forsøker å få i stand et kompromiss mellom de som især hadde fulgt Philipp Melanchthons mer humanistiske linje – kalt filippistene etter Melanchthons fornavn – og tilhengerne av den sanne lutherdom, de såkalte «gnesio-lutheranere», som hadde en strengere «biblisisme», bibeltroskap, støttet av en bestemt utformet lære om skriftens verbalinspirasjon.

Konkordieformelen er ikke en del av den norske kirkes bekjennelsesgrunnlag. I Danmark-Norge ville man ikke rokke ved tradisjonen fra Christian IIIs tid, men opprettholde «den rene lære og enighet». Fredrik II, var blitt så urolig over den store diskusjonen om den rette arv fra Luther, at han helt forbød noen i landet å ha et eksemplar av boken, Konkordieboken, som Konkordieformelen kom til å inngå i fra 1580.

Dette var en tid med stor religiøs uro og lærestrid som Konkordieformelen var et forsøk på å rydde opp i, ved å markere tydelig avgrensning fra katolisisme og kalvinisme. Kurfyrstinne Anna av Sachsen skal ha sendt sin bror kong Frederik et fløyelsinnbundet eksemplar; men han kan ha innsett at en så fastlagt norm heller ville forverre uroen ved å gjøre motsetningene tydeligere. Det hele gikk så innpå kongen at han en søvnløs natt skal ha stått opp, slengt sin søsters gave i peisen og ropt: «Her har jeg fanget en djevel jeg vil brenne!» Konkordieformelen ble da heller aldri anerkjent som bekjennelsesskrift i Danmark-Norge.

Konkordieformelen fra 1577

Det originale dokumentet var på tysk, og en versjon på latin ble fremskaffet til Konkordieboken fra 1580.

De 12 artiklers overskrifter:

Artikkel	Tysk	Latin	Norsk	Kommentar (Fra Molland 1976, s. 225)
Nr. 1	Von der Erbsünde	De peccato originis	Om arvesynden	Vendt mot Matthias Flacius (1520–75): synden er menneskets substans
Nr. 2	Vom freien Willen	De libero arbitrio	Om den frie vilje	Rettet mot synergistene: menneskets vilje medvirkende ved omvendelsen
Nr. 3	Von der Gerechtigkeit vor Gott	De iustitia fidei coram deo	Om troens rettferdighet	I første rekke rettet mot Andreas Osiander (1498–1552): rettferdiggjørelsen (sola fide = troen alene) en virkelig omskapelse av vår natur ved inngytelse av Guds kjærlighet
Nr. 4	Von guten Werken	De bonis operibus	Om gode gjerninger	Mot Georg Major (1512–1574): gode gjerninger nødvendige for saligheten. – Mot Nicolaus von Amsdorf (1483–1565): de er skadelige for saligheten
Nr. 5	Von Gesetz und Evangelium	De lege et evangelio	Om lov og evangelium	Mot antinomismen ved Johann Agricola (1499–1566): loven må ikke forkynnes for kristne
Nr. 6	Vom dritten Gebrauch des Gesetzes	De tertio usu legis	Om lovens tredje bruk	(som for Artikkel 5)
Nr. 7	Vom heiligen Abendmahl Christi	De coena domini	Om Herrens nattverd	Rettet mot de såkalte «krypto-kalvinister» (skjulte, hemmelige kalvinister)
Nr. 8	Von der Person Christi	De persona Christi	Om Kristi person	(som for Artikkel 7)
Nr. 9	Von der Höllenfahrt Christi	De descensu Christi ad inferos	Om Kristi nedfart til dødsriket	Rettet mot flere sider og nøyes med å advare mot spekulasjoner, som går ut over hva Luther har lært om saken.
Nr. 10	Von Kirchengebräuchen	De ceremoniis ecclesiasticis	Om kirkeskikker	Rettet mot Melanchthon og andre som forsvarte Leipzig-interimet med at de katolske kirkeskikker var et adiafora - «en betydningsløshet».
Nr. 11	Von der ewigen Vorsehung und Wahl Gottes	De aeterna praedestinatione Dei	Om den evige predestinasjon og Guds utvelgelse	Mot den calvinske lære om forutbestemmelsen
Nr. 12	Von anderen Rotten und Sekten	De aliis haeresibus et sectis	Om andre kjetterier og sekter	Om gjendøpernes, schwenkfeldianernes og antitrinitarianernes villfarelser.

Hovedforfatterne til konkordieformelen var Jakob Andreæ (1528–90) og Martin Chemnitz (1522–86), og ble som Den Bergske Bok (Das Bergische Buch) sendt til godkjennelse og underskrevet av 3 kurfyrster, 20 fyrster, 24 grever, 35 byer og henimot 800 teologer. Disse underskrifter representerte cirka 2/3 av den lutherske verden. (Molland 1976, s. 224 – Formula of Concord angir dog som også andre steder ti ganger så mange, nemlig 8.000 teologer)

Den ble forkastet i Hessen, Zweibrücken, Anhalt, Pommern, Holsten, Danmark-Norge, Sverige, Nürnberg, Strassburg og Magdeburg.

Liten ordliste

Ord, vending, begrep	Beskrivelse
gnesio-lutheranere	De sanne eller ekte lutheranere, som bekjempet filippistene og ville hevde den lutherske reformasjonsbevegelses skarpt avgrensede egenart overfor andre, formidlende tendenser.
filippist, filippister, filippisme	Etter Melanchthons fornavn Philipp. Disse disiplene av Melanchthon helte mer til den humanistiske tradisjon som hele reformasjonsbevegelsen var begynt med på 1500-tallets begynnelse. Det utviklet seg mellom disse to grupperingene uenighet blant annet med hensyn til dåp, og karakteren av Kristi tilstedeværelse i nattverden.
krypto-calvinist, krypto-calvinisme	«Gnesio-lutheranerne» kaltes de av filippisterne som nærmet seg kalvinistene, for hemmelige eller skjulte kalvinister, «krypto-calvinister» («krypto» av kryptein, gresk for «å skjule»), og da filippistene kort etter 1600 hadde tapt slaget om «den rette lære», fikk den såkalte lutherske ortodoksi sin glansperiode inntil slutten av århundret, da pietismen tok over.
synergistene, synergisme	Viser her til at mennesket av sin egen vilje kan arbeide med på sin frelse.
antinomisme	At mennesket skulle være sikret frelsen alene i kraft av troen og av dåpen, og at overholdelsen av de ti bud og Guds Lov derfor ikke er nødvendig.
adiafora	(gresk: «likegyldige ting»). Betegnelse for de ting, som man verken kan påby eller forby ut fra den kristne tro.
1548 Leipzig Interim	Midlertidig overenskomst mellom katolikker og protestanter. Melanchthon hadde her forsøkt å komme katolikkene i møte.
gjendøper, døper	Mener at man allerede skal være troende for å kunne bli døpt; motsatt barnedåp. Dåp som den voksne troendes bevisste bekjennelseshandling.
antitrinitar	Forkaster den kirkelige trinitetslære om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som et vesen, men tre personer som det fremgår av trosbekjennelsen

Eksterne lenker

• Konkordieformelen i fulltekst på dansk