Konkordieboken eller Concordia (1580) er den historisk læremessige standard til den lutherske kirke, bestående av ti trosmessige dokumenter anerkjent som autoritative innen lutheranismen siden 1600-tallet. Den har blitt kategorisert som en kanon eller corpus doctrinæ samlet av Jakob Andreae og Martin Chemnitz. Den ble utgitt på tysk den 25. juni 1580 i Dresden, femti år etter dagen for fremleggelsen av Den augsburgske bekjennelse til Keiser Karl VRiksdagen i Worms. Den autoritative latinske utgave ble utgitt i 1584 i Leipzig.

Tittelblad fra en tyske 1580-utgave av Konkordieboken

Innhold rediger

Trykte utgaver på norsk rediger

I 1862 utgav Carl Paul Caspari og Gisle Johnson den første norske oversettelse av Konkordieboken, som kom i nytt opplag 1866, og senere i flere opptrykk.

I 1866 er en utgave av Caspari og Johnsons norske oversettelse med noen rettelser og historisk-teologisk innledning trykket i Madison i USA av Lisbons Forlagsforening etter initiativ av den norske presten Christian Mathias Hvistendahl ved den kjente Muskegokirken (hjemmeside her Arkivert 28. oktober 2008 hos Wayback Machine.) i Wisconsin. I 1892 ble den norske utgaven trykket og utgitt i Decorah, Iowa, og i forbindelse med de lærestridigheter som pågikk blant lutheranerne i USA på siste halvdel av 1800-tallet bidro den til at mange norske utvandrere fulgte holdningene til den tyske Missourisynoden på basis av Konkordieboken.

I 1957 utgav Dr. Philos Olav Valen-Sendstad sin spesielle utgave av Konkordieboken kalt "Dogmatikk for legmenn". Denne utgaven gjengav ikke skriftene fortløpende, men ut fra hovedtema.

I 1985 kom en ny norsk oversettelse under ledelse av Jens Olav Mæland. Bidragsytere var: Arthur Berg, Arve Brunvoll, Tormod Engeslviken, Gunnar Heiene, Oddvar Johan Jensen og Carl Fredrik Wisløff.

Eksterne lenker rediger