Kongsvinger IL Toppfotball

KIL Toppfotball
Kongsvinger IL Toppfotball
Org.nummer	974 341 034
Nettside	https://www.kil.no/
Idrettsgren(er)	Fotball
Kallenavn	Vinger
Hjemmebane	Gjemselund stadion
Kapasitet	5 824
Supporterklubb	KIL Supporterklubb
Liga	OBOS-ligaen (2024)
Land	Norge
By/kommune	Kongsvinger
Sted	Kongsvinger
Annet	3.-plass i OBOS-ligaen 2023; Cupfinalist 2016
	Administrasjon
Styreleder	Jon Inge Høiland
Daglig leder	Espen Nystuen
Sportsdirektør	Espen Nystuen
Hovedtrener	Johan Wennberg
Ass. trener	Magnus Erga; Petter Sjåholm Melø
	Hjemmedrakt
	Bortedrakt
	Infoboks sist oppdatert:; 8. januar 2024

Kongsvinger IL Toppfotball (ofte omtalt som KIL) er Kongsvinger ILs profesjonelle fotballag for menn.

Klubben har 18 sesonger bak seg i den norske eliteserien i fotball og har vunnet én sølv- og to bronsemedaljer i tillegg til ett cupsølv. Klubben har nådd semifinalen i norgesmesterskapet fem ganger, og klubbens første cupfinale i historien kom i 2016. Klubben har også nådd 2. runde av UEFA-cupen 1993/94.

Tabellen 2024

OBOS-ligaen 2024
#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Vålerenga	14	8	3	3	36–18	18	27
2	Egersund	14	7	5	2	34–25	9	26
3	Moss	14	8	2	4	25–23	2	26
4	Kongsvinger	14	7	4	3	26–26	0	25
5	Bryne	14	8	0	6	19–15	4	24
6	Sogndal	14	6	5	3	23–14	9	23
7	Stabæk	13	6	4	3	32–25	7	22
8	Lyn	14	4	6	4	26–20	6	18
9	Raufoss	13	5	3	5	14–14	0	18
10	Ranheim	14	4	5	5	23–23	0	17
11	Levanger	13	3	6	4	22–18	4	15
12	Mjøndalen	14	3	5	6	23–29	−6	14
13	Åsane	14	3	4	7	18–25	−7	13
14	Start	14	3	4	7	18–28	−10	13
15	Aalesund	14	2	3	9	16–31	−15	9
16	Sandnes Ulf	13	2	3	8	17–38	−21	9
Sist oppdatert: 23. juni 2024 · Kilde · v d r

Historie

1902–1917

Kongsvinger Turn- og Idrætsforening, 1907

Selv om Kongsvinger Idrettslags stiftelsesdato går tilbake til 1892, kom ikke organisert fotball på Kongsvinger i gang før i 1907. Det var Kongsvinger-Turn og Idrætsforening (stiftet 1902) – som senere gikk inn i Kongsvinger Idrætsforening og som igjen senere ble dagens Kongsvinger Idrettslag – som begynte med fotball i byen. Laget hadde turnøvelser i middelskolen (gamle delen av Øvrebyen videregående skole), mens fotballen foregikk på torget ved Vinger kirke. Kampene ble spilt på idrettsplassen, beliggende på Lomsnæsløkka (ved parkeringsplassen mellom Oscarsgate og Prinsensgate), fram til 1911 da man flyttet helt ut til Rasta.

De fleste av Kongsvingers første spillere var gutter og menn i tjueårene som var født i byen og bodde der. Flere av spillerne var dessuten brødre, noe som skulle prege klubben i mange år fremover. Ut i fra bosted og yrke må vi anta at spillerne var relativt ressurssterke personer i sin tid og samfunn med tilhørighet til borgerskapet. På laget fantes en miks av typografer, skogbruksarbeidere, handelsbetjenter, bakere, kjøpmenn, visergutter og lærlinger.

I starten brukte klubben hvite turndrakter med rødt skjerf om livet. Ettersom det ikke ble arrangert noe offisielt kretsmesterskap i regi av Norges fotballforbund i distriktet før i 1918, var det først og fremst vennskapskamper og én og annen privatturnering som ble arrangert på denne tiden. Motstandere var ofte nærliggende, nyoppstartede klubber, men ved enkelte anledninger dro man også over grensen for å prøve seg mot svenske lag. Klubbens første internasjonale kamp fant sted 06. september 1908 i Arvika, mot svenske G.I Verdandi Arvika, en kamp man tapte 2-0.

Lærer Gunnar Mandt fungerte ofte som dommer og er én av dem som skal ha mye av æren for å ha bragt fotballen til Kongsvinger, særlig gjennom sine avisartikler og taler i foreninger med oppfordring til ungdommen om å bedrive denne nye og sunne sporten. Gjest Pedersen var også viktig for den organiserte fotballens begynnelse på Kongsvinger. Pedersen var aktiv i fotballen helt fra starten av, og sto også i en rekke av de andre klubbene der han utøvet andre idretter. Han ble senere én av initiativtakerne for stiftelsen av Kongsvinger Idrætsforening (1918), og ble også foreningens første formann i en alder av 28 år.

1918–1927

Kretsmestere, 1918

24. april 1918 ble Kongsvinger Idrætsforening dannet i Avholdslokalet i Kongsvinger, av foreningene Kongsvinger- Turn og Idrætsforening, Fri Idræt (friidrettsklubb) og Samhold (fotballklubb). Det var viktig for de idrettsinteresserte å få samlet all idrett under én forening mest på grunn av at de fleste utøverne gikk igjen i omtrent alle de forskjellige idrettsforeningene byen hadde, men også fordi én stor forening ville stå sterkere enn mange små.

Resultatene kom raskt. Da det første kretsmesterskapet i Østerdalens krets ble arrangert i 1918, ble KIF kretsmestere. Laget vant da sine fire gruppespillkamper, før Hof IL ble slått hele 8-0 i semifinalen. I finalen slo Kongsvinger Elverum 3–0 i Elverum, og standarden var satt. Fra 1918 til 1926 vant laget samtlige ni kretsmesterskap, inntil de måtte gi tapt for Kirkenær i 1927.

I 1924 fikk KIF, i samarbeid med kommunen, endelig opparbeidet seg en skikkelig idrettsplass da Winsnesløkka i Øvrebyen sto klar. Til tross for at denne på folkemunne gikk under navnet "Kølastubben" (kullstubben) og banedekket var en blanding av jord innblandet med finmalt kull som satt seg under huden og i skrubbsår og ble sittende i mange år, var den en klar forbedring fra banen på Rasta som lå langt unna byen og som egentlig bare var et oppløyd jorde der planeringen kunne være så dårlig at man av og til kunne snuble over en gjenglemt tue.

1928–1940

Årene etter 1927, gikk det opp og ned. Laget vant igjen i 1931 og 1933, samt i 1940. Sistnevnte år slo også A.I.L Fram seg sammen med K.I.F og navnet ble endret til Kongsvinger Idrettslag.

1945–1981

KILs opprykkslag fra 1965

Årene etter krigen og helt frem til begynnelsen av 1980-tallet var en ren heisatur for KILs del. I landsserien rykket klubben opp og ned mellom 3.- og 4. divisjon med jevne mellomrom, før de endelig fikk stabilisert seg for så og rykke opp og ned mellom 2. og 3. divisjon. Den kanskje viktigste delen av KILs historie forekom allikevel i denne tiden. Gjemselund stadion ble åpnet i 1953 og klubben fikk dermed endelig et permanent tilholdssted, dog eid av Kongsvinger kommune.

1982–1999

Vidar Sanderud og Erik Holtan i duell med Juventus' superstjerne Roberto Baggio, 1993

Perioden 1982 til 1999 må nødvendigvis ses på som KILs storhetstid. Fra opprykket til landets øverste divisjon 10. oktober 1982 og til nedrykket i 1999 hadde klubben holdt seg 17 strake sesonger på rad i Tippeligaen. I løpet av denne tiden tok klubben ett sølv, to bronse og nådde semifinalen i norgesmesterskapet hele fire ganger. I tillegg fikk klubben to toppscorere i ligaen, og man spilte mot blant andre Juventus i UEFA-cupens andre runde. I løpet av denne tiden bygdes også en ny sittetribune på Gjemselund, og man fikk også en splitter ny innendørsfotballhall i Kongsvingerhallen.

2000–2008

Den første sesongen etter nedrykket fra Tippeligaen endte på en fjerde plass for klubben. Året etter gjorde man sin verste sesong på over tjue år og rykket ned til 2. divisjon etter en begredelig høstsesong der laget kun tok 12 poeng på de siste nitten kampene. I 2003 kom Vegard Skogheim inn som trener og tok laget ubeseiret gjennom sesongen med tjueto seire, fire uavgjort og 70 poeng. En poengrekord for 2.divisjon som fortsatt står seg. Over 5000 tilskuere så for øvrig toppkampen på Gjemselund mot tabelltoerUll/Kisa det året. Sesongen etter endte med tredjeplass og kvalifiseringsspill for opprykk til Tippeligaen, som man tapte over to kamper mot Bodø/Glimt.

I de påfølgende sesongene endte man henholdsvis på tiende, syvende, fjerde og trettende.

2009-I dag

KILs mannskap i cupfinalen 2016

I løpet av 2009 ble Gjemselund stadion utstyrt med kunstgressdekke og nye flomlysmaster. Nye garderober og nye VIP-losjer kom dessuten til, og løpebanen ble fjernet. Matta ble flyttet inn til hovedtribunen og man fikk tribuner på hver side av banen, noe som gjorde stadion mer intim og fotballvennlig. Sportslig suksess ble det også, da KIL i 2009 rykket opp til øverste divisjon igjen etter å ha havnet på tredje plass i 1.divisjon, for deretter å vinne kvalifiseringen. Gleden ble dog kortvarig og med kun 20 poeng ved serieslutt rykket man igjen ned til 1. divisjon.

I tiden etter nedrykket gikk det opp og ned. I 2013 rykket klubben videre ned til tredje nivå, før man i 2015 var tilbake igjen i 1. divisjon. Året etter ble et historisk år for klubben da man for første gang nådde finalen i Norgesmesterskapet, der det ble sølv etter nederlag mot Rosenborg. I de påfølgende årene ble laget værende i 1. divisjon, før man i 2021 nok en gang måtte ta den tunge turen ned til 2. divisjon. I 2022 var KIL tilbake igjen i 1. divisjon og nådde kvalifiseringskamper for opprykk til landets øverste divisjon både i 2022 og 2023 uten hell.

Klubbfarger

Kongsvingers farger har alltid vært rødt og hvitt. Frem til 1920 ble dette fremstilt gjennom hvite trøyer og hvite/røde shorts, mens det siden den gang alltid har vært røde trøyer og hvite shorts. Fargen på sokkene har variert mellom rødt og hvitt.

Kongsvingers bortedrakter har variert noe mer i farger, men tradisjonelt vært blå overdeler med hvite underdeler.

Diverse hjemmedrakter gjennom historien
1906	1907-1912	1919	1933	1961

1978	1982	1991	2003	2016

Supporterklubb

KIL-supportere under cupfinalen 2016

KIL Supporterklubb er Kongsvinger IL Toppfotballs offisielle supporterklubb. Den er landets eldste supporterklubb med uavbrutt drift, og ble først stiftet allerede 16. februar 1977. Supporterklubben drifter en egen supportersjappe på Gjemselund Stadion, har egen supporterpub, og har også en egen undergruppe, Vinger Tifo.

Media

Etter 17 sesonger i den øverste divisjonen rykket KIL i 1999 ned i 1. divisjon, og i 2001 videre ned i 2. divisjon. I den forbindelse ble dokumentarfilmen Gjemselund gråter utgitt. KIL var tilbake igjen i 1. divisjon i 2004 etter en snuoperasjon under den nye treneren Vegard Skogheim, og en ny dokumentar, Gjemselund jubler igjen, kom ut. Begge regissert av Lars Karelius Noer.

Til 100-årsjubileet i 1992 ble boka Kongsvinger Idrettslag 100 år, skrevet av Reidar Venberget og Egil Toreng, gitt ut. Denne var skrevet allerede i 1977 til klubbens 75-årsjubileum, men ble redigert og gitt ut på nytt i 1992.

Vi kommer fra skogene er KILs kjenningsmelodi som spilles før hver hjemmekamp. Den var et bestillingsverk fra klubben og ble skrevet, produsert og sunget av Hans Løkken og utgitt i 1990.

Det har ellers blitt utgitt en rekke andre musikalske verk til ære for klubben. I 1983 ga Tangobandet ut KIL-sangen, en cover av VM-sangen fra ski-VM i 1982, og i 1996 ga Tiffany Band ut en plate med ti låter, der KIL, KIL, KIL ble den mest kjente. Også KIL-supporter Levi Henriksen har bidratt, sammen med bandet Hickory Heads, på låta Kongsvinger tar røkla i år som han skrev tekst til i 1998. I anledning klubbens tilbakekomst i øverste divisjon i 2010 ga også Kjetil Nordfjell & Christiania ut en hyllest til laget med sin Best når det gjelder. De som allikevel har gitt ut flest KIL-låter, er bandet Blodrødt som i 2006 ga ut skiva Forza Vinger, i 2016 Når matta blir skog" og i 2023 Vinger Marching On.

Spillerstall

Oppdatert 21. juni 2024 ^[1]

Nr.	Posisjon	Spiller
1	K	August Strömberg
2	F	Joel Nilsson
3	F	Róbert Thorkelsson (på lån fra Montréal)
5	F	Fredrik Holmé
6	MB	Harald Holter
7	MB	Eric Taylor
8	MB	Vegard Leikvoll Moberg
9	A	Adem Güven
10	F	Lars Christian Krogh Gerson
11	A	Noa Williams
12	F	Mapenda Mbow
14	A	Lucas Haren
15	F	Marius Aamodt Eriksen

Nr.	Posisjon	Spiller
17	MB	Mathias Gjerstrøm
18	A	Joacim Holtan
19	F	Emil Nielsen
20	MB	Jesper Grundt
21	F	Daniel Lysgård
22	A	Ludvig Langrekken
23	MB	Martin Vinjor
25	MB	Marius Damhaug
28	A	Rasmus Opdal Christiansen
30	F	Elias Berstad Tenden
31	K	Sayouba Mandé
48	A	Albert Sandstad
	A	Wilhelm Ärlig