Kong Atle er en litterær karakter sannsynligvis basert på den historiske Atilla huneren. Han opptrer flere steder i den norrøne middelalderlitteraturen i forbindelse med tradisjonen rundt Sigurd Fåvnesbane, for eksempel i Atlekvadet, som er en del av Den eldre Edda, og i Atlemål nedskrevet på Grønland. Han er også en sentral karakter i den mer fellegermanske tradisjonen via det tyske helteeposet Nibelungenlied.[1] I Volsungesaga beskrives han som «ein grimm mann stor og svart, men drusteleg og den største hermann»[2], men beksrivelsen står i noe kontrast til annenhåndsbeskrivelsen til den historiske Atilla vi finner i Jordanes som kort av vesen.[3] Atle er i det germanske kildekorpuset bror av skjoldmøen Brynhild, som senere sammen med Sigurd Fåvnesbane blir mor til Åslaug, eller Kråka. I den islandske fornaldersagaen Ragnar Lodbroks saga gifter seg med Ragnar Lodbrok og blir med ham mor til Ivar Beinlause, ifølge tradisjonen grunnleggeren av York, og Sigurd Orm-i-auga som blir forfader til Harald Hårfagre på morssiden, altså store, viktige karakterer i det norrøne legendariske kulturlandskapet.

Atilla huneren

Atle i Volsungesaga rediger

Gudrun, Sigurd Fåvnesbanes enke, og senere Atles kone, har en drøm som blir tydet av Brynhild, Sigurds forlovede, men Grimhild, Gudruns mor, forhekser ham til å glemme henne og heller gifte seg med datteren sin.[4] Spådommen går ut på at Gudrun vil miste mannen sin for så å få Atle til ekte, men at hun også vil miste brødrene sine og deretter drepe Atle selv. Som spådommer flest i sagalitteraturen fungerer den som litterært virkemiddel og frampek. Etter Sigurd faller blir hun gitt til Atle, mot sin vilje, «Men aldri lagde ho hugen til honom, og liti blidka var det i samlivet deira.»[5]

Når Atle så dreper brødrene til Gudrun, Gunnar og Hogne, i jakt på rikdommene etter Sigurd har hun fått nok. Hun skjærer over strupen på begge sønnene hun hadde med Atle som hevn[6], og senere, sammen med Hognes sønn Nivlung, stikker hu et sverd gjennom brystet hans mens han sover og brenner ham deretter inne med hele hirden sin.[7]

Referanser rediger

  1. ^ «Atle - sagnkonge». Store norske leksikon. Besøkt 08.02.2016. 
  2. ^ Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing. oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 95
  3. ^ Jordanes, xxxv
  4. ^ Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing. oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 99
  5. ^ Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing. oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 141
  6. ^ Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing. oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 161
  7. ^ Soga um Volsungarne: gamalnorsk grunntekst og nynorsk umsetjing. oversatt av Torleiv Hannaas. Oslo: Det norske samlaget, 1907. 163, 165