Klostergata 7 og 7A (Moss)
Klostergata 7 og 7A er en bygning bestående av 2 leiligheter i samme bygning, 7 og 7A, som ligger i Klostergata (Moss).
| Klostergata 7 og 7A (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Moss | ||
| Kart | |||
 Klostergata 7 og 7A 59°25′55″N 10°40′04″Ø | |||
Historie rediger
Når Klostergaten 7 opprinnelig ble bygd er ukjent. Likevel er det mye som antyder at det har bodd mennesker på denne tomten før 1800-tallet, men bevisene er motstridende og utydelige. Husets utseende, per i dag, er et resultat av en gjenoppbygging av huset. Dette arbeidet ble gjort av daværende eier av huset, nemlig repslagermester Hans Møller Wraamann[1]. Han rev det daværende huset i (dagens) Klostergaten 7, og bygde opp et nytt hus. Dette huset stod da ferdig i 1848. Det nye huset ble da bygd i såkalt empirestil. Tidligere lå det også en tregård tidligere på tomten, men den ble revet i forbindelse med oppsettingen av den nye bebyggelsen[1]. Klostergata 7 ble trolig forsikret av Hans Møller Wraamann i 1868, da gaten het Radet[2]. Bygningen i Klostergata 7 og 7A ble vedtatt verneverdig i 01.11.2005. Det er ingen informasjon oppgitt om oppsettingen av leiligheten "7A". I Folketellinger fra 1800-tallet og tidlig 1900-tallet er det kun oppgitt informasjon om selve hovedbygget "7". Da gaten het Radet, var adressen for huset Radet 177[2].
Byggestil rediger
Klostergaten 7 er et typisk empirehus. På bildet kommer de karakteristiske trekkene ved denne byggestilen frem, som preger huset i stor grad. Huset er oppført i teglstein[1] og har høye empirevinduer med en gesims som skiller taket fra langveggen. Taket består av sort Takstein, mens selve taket (formen) er halvvalmet. Huset har også et lyst kalkbelegg som dekker over grunnsteinen. På denne tiden var kalkbelegg på grunnsteinen et tegn på velstand og status. Kalkbelegget hadde hovedsakelig en estetisk funksjon, men fungerte også som et beskyttende lag for steinen. Denne formen for byggestil var typisk sen-klassisistisk arkitektur, som var vanlig blant overklassen i Europa på tidlig 1800-tallet. Empirestilen ble veldig utbredt i Norge etter 1814, da ny grunnlov og ny konge skapte en stor etterspørsel etter statlige bygninger i stein[3]. Et eksempel på dette er Det Kongelige slottet, som stod ferdig i 1848[4] og var preget av denne empiriske byggestilen.
Beboere rediger
Fra 1849 (da Klostergata 7 ble revet og oppsatt i mur) til 1897 bodde repslagermester Hans Møller Wraamann[5] der sammen med sin ektefelle Elen Marie Wraamann.[6] Her bodde han frem til sin egen død i 1897.
Olaf Kristiansen Ruud, født 29.05.1875, er ført opp som eier i folketellingen av Klostergata 7 i 1930[7].
Berthe Kanutte Aarfått Walmu, født 03.07.1876, er ført opp som beboer i Klostergata 7 i 1928[8].
Erna Julie Walmu, født 29.07.1919, er ført opp som beboer i Klostergata 7 i 1928[9].
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c «Klostergaten 7 og 7A». Besøkt 08.10.2019.
- ^ a b «Moss matrikkel 1868». Besøkt 08.10.2019.
- ^ Stang, Nina (02.03.2010). «Klassisisme og empire». Besøkt 08.10.2019.
- ^ Bratberg, Terje og tschudi-Madsen, Stephan (09.05.2017). «Slottet». Besøkt 08.10.2019.
- ^ «001 Hans Møller Wraamann - 0412 Klostergate 7 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 7. oktober 2019.
- ^ «002 Elen Marie Wraamann - 0412 Klostergate 7 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 7. oktober 2019.
- ^ «Digitalarkivet, folketelling 1930». Besøkt 08.10.2019.
- ^ «Digitalarkivet, folketelling 1930». Besøkt 08.10.2019.
- ^ «Digitalarkivet, folketelling 1930». Besøkt 08.10.2019.