Klaus Bonhoeffer

Klaus Bonhoeffer
Født5. januar 1901[1][2]Rediger på Wikidata
Wrocław[3]Rediger på Wikidata
Død23. april 1945[1][2]Rediger på Wikidata (44 år)
Berlin[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og FriedrichswerderRediger på Wikidata
Ektefelle Emmi BonhoefferRediger på Wikidata
Far Karl BonhoefferRediger på Wikidata
Søsken Dietrich Bonhoeffer, Karl Friedrich Bonhoeffer, Sabine Bonhoeffer, Christine BonhoefferRediger på Wikidata
Barn Thomas BonhoefferRediger på Wikidata
Utdannet ved Université de GenèveRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Advokat, motstandskjemperRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Klaus Bonhoeffer (født 5. januar 1901 i Breslau i Tyskland, henrettet 23. april 1945 i Berlin) var tysk jurist og motstands-arbeider mot nazi-regimet som ble henrettet etter 20. juli-attentatet for å drepe Hitler.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Klaus Bonhoeffer var sønn av Karl Bonhoeffer, professor i psykiatri og nevrologi og Paula (født von Hase) som deres tredje sønn. Hans yngre bror var teologen Dietrich Bonhoeffer (4. februar 1906 – 9. april 1945). Som ung gikk han på Grunewald-Gymnasium i Berlin under Hans von Dohnanyi.

Han studerte jus ved Heidelberg og fikk en doktorgrad for sin avhandling Die Betriebsräte als Organ der Betriebsgenossenschaft. Han tok også etteropplæring i Berlin, ved Universitetet i Genève, og i Amsterdam. Den 3. september 1930 giftet han seg med Emmi Delbrück, Hans Delbrück's datter, og Justus og Max Delbrück's søster.

Han har arbeidet som advokat og fra 1935 som juridisk rådgiver for Deutsche Luft Hansa og fra 1937 til 1944 som sjef-jurist. Dette arbeidet førte til mange forretningsreiser, også under andre verdenskrig.

Annen verdenskrigRediger

I årene 1940-1944 etablerte han systematisk kontakter med ulike motstandsgrupper som arbeider mot Nazi-regimet. Gjennom sin bror Dietrich fikk han kontakter med kirkelige motstandsgrupper, og gjennom sine svigerbrødre, Justus Delbrück, Dohnanyi og Rüdiger Schleicher fikk han mange kontakter blant militære motstandere av Hitler, spesielt i sirkelen om Wilhelm Canaris i Abwehr i Oberkommando der Wehrmacht. Gjennom sin kones fetter, Ernst von Harnack, ble han koblet til sosial-demokratisk motstand. Klaus Bonhoeffer førte også til at hans kollega, John Otto, blant andre, ble knyttet til motstandssrbedet. Han brukte sine reisemuligheter videre i kampen mot nazistene.

20. juli-attentatet: Han var dedikert til 20. juli-attentatet om å drepe Hitler den 20. juli 1944, og styrte regjeringen.

I henhold til en forvaringsprotokoll fra Lehrter Straße fengsel i Berlin, hvor Gestapo hadde en egen avdeling for politiske fanger fremgår det at Bonhoeffer ble arrestert den 1. oktober 1944 og ble dømt til døden av den tyske Volksgerichtshof (Folkedomstolen) 2. februar 1945. Natten 22. - 23. april da sovjetiske tropper allerede lå Berlins østlige utkant, ble han sammen med Rüdiger Schleicher og andre fanger tatt av en spesialtropp fra RSHA til messeområdet i nærheten av Lehrter Straße fengsel og skutt i halsen.

Den eneste øyenvitne til disse drapene var Herbert Kosney som klarte å bevege hodet i siste øyeblikk, slik at skuddet som var ment for hans hals bommet.[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Klaus Hans Martin Bonhoeffer, 34828095
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  5. ^ http://www.history.ucsb.edu/faculty/marcuse/classes/133c/133cproj/08proj/Boehm1966Meltzer08z.htm. 

Eksterne lenkerRediger