Kirjat-Jearim (hebraisk: קִרְיַת-יְעָרִים, tolket i betydningen «skogenes by»; gresk: Καριαθιαριμ; latin: Cariathiarim) var en by i Israels land som er nevnt 17 ganger i den hebraiske Bibelen.[1] Den har også blitt referert til Kirjat-Ba'al, Ba'ala og Ba'ale-Judea. Stedet lå på grensen mellom Judea og Benjamin. Kirkehistorikeren Eusebius av Cæsarea har skrevet at byen var lokalisert rundt 15 km fra Jerusalem på veg til Lydda.[1] Stedet har blitt identifisert med dagens Kiryat Ye'arim.[2]

Fraktingen av Paktens ark, forgylt relieff i katedralen i Auch. Parkens ark ble oppbevart i Kirjat-Jearim i 60 år.

Referanser i Bibelen rediger

Kirjat-Jearim var nevnt en hevittisk by,[3] og ble knyttet til gibeonittene.[4] Stedet var et viktig landemerke for å identifisere grensen mellom Judas stamme og Benjamins stamme.[5] Det er også nevnt som stedet hvor Paktens ark kan ha blitt flyttet til etter å ha vært i Bet-Sjemesj (Beit Shemesh).[6] Etter rundt 60 år ble arken flyttet til Jerusalem og plassert i telt utenfor palasset til kong David.[7]

Fra Baal til Jahve rediger

Grunnet de tidlige navnene Kirjat-Ba'al, Ba'ala og Ba'ale-Judea, som er en åpenbar henvisning til den eldre kanaanittiske guden Baal, var stedet et semittisk hellig sted i oldtiden før israelittene kom til. Endringen fra Kirjat-Ba'al til Kirjat-Jearim ligger kanskje i en endringen i befolkningen (eller endringen i herredømmet) som skjedde ved Josvas krigføring og erobring som i henhold til den hebraiske Bibelen tok landet i eie fra den tidligere befolkningen. Det religiøse grunnlaget for denne krigen er bevitnet i endringen av stedsnavnet. For israelittene tilhørte Baal en av de andre ikkejødiske gudene, og Josva fikk fjernet fra stedet minnet om den tidligere Baal-dyrkelsen.[8] Det nye navnet reflekterte dog ikke jødenes religiøse tilknytning til Jahve som erstatning for Baal, men var en refleksjon av stedets framtredende geografiske trekk.

Profeten Uria rediger

Bibelen har identifisert minst en profet som har kommet fra denne byen:

 Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet på samme måten som Jeremia.[9] 

Uria ga sine profetier og eventuelle plagsomme fordømmelser mot Jerusalem. Det førte til sist at kong Jojakim, konge av Judea, fikk nok og kongens raseri fikk Uria til flykte til Egypt for å unngå å bli drept. I Egypt ble han likevel tatt av kongens menn og fraktet tilbake til Jerusalem for henrettelse ved halshogging. Liket ble deretter kastet i en umerket grav.[10]

Dagens by rediger

Den moderne israelske byen Kiryat Ye'arim er oppkalt etter oldtidsbyen og ligger på dens antatte sted.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Kiriath-Jearim», Topicalbibleorg
  2. ^ Identifiseringen av stedet er ikke likefram, artikkelen Kiriath-Jearim i International Standard Bible Encyclopedia diskuterer en rekke geografiske trekk med tilsvarende bibelreferanser
  3. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10:17[død lenke]. Kapittel 10, «Folkeslagene på jorden», forteller at hevittene var en gruppe etterkommere av Kanaan, sønn av Kam, sønn av Noah. Den fiktive Kanaan var den påståtte stamfaren til kanaanittene.
  4. ^ Nettbibelen: Josvas bok 9:17[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Josvas bok 15:9[død lenke]; 18:14, 15[død lenke]
  6. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 6:21-7:2[død lenke]
  7. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 6[død lenke]
  8. ^ Nettbibelen: Josvas bok 18.14[død lenke]
  9. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 26:20[død lenke]
  10. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 26:22-23[død lenke]