Åpne hovedmenyen
Khiva
Xiva xonligi

Flagg
Flagg

Kart over Khiva

Grunnlov1511
HovedstadKhiva
Areal67 521 km²
Befolkning800 000 (1908)
Bef.tetthet11,85 innb./km²
StyreformKhanat
Offisielle språkUsbekisk, persisk

Utstrekning ca 1900 (grå markering)
Khiva-khanatet (her Karasm) på et fransk kart fra 1734. Khanatet omgir Aralsjøen og omfatter deler av det senere Kasakhstans og Turkmenistans kaspiske kyst

Khiva-khanatet var inntil den sovjetiske revolusjon i 1917 en russisk vasallstat i Turan sør for Aralsjøen. Staten hadde ca. 60 000 km2 med ca. 800 000 innbyggere, hvorav halvdelen var nomader.[trenger referanse]

Etter tsardømmets fall i Russland i mars 1917 ble Khiva proklamert som republikk, hvis selvstendighet senere ble anerkjent av sovjetstyret i Moskva, med hvilken den ble alliert gjennom en vennskapsavtale av 30. september 1920.[trenger referanse]

Khaner av Khiva (1511–1920)Rediger

Arabshahid-dynastiet (Yadigarid Shabanid-dynastiet, 1511–1804)[1]Rediger

 
Grenser for det russiske rikes vasallstater Khiva, Bokhara og Kokand i årene 1902–1903.
  • Ilbars I (1511–1518)
  • Sultan Haji (1518–1519)
  • Hasan Quli (1519–1524)
  • Bujugha (1524–1529)
  • Sufyan (1529–1535)
  • Avnik (1535–1538)
  • Qal (1539–1549)
  • Aqatay (1549–1557)
  • Dust Muhammad (1557–1558)
  • Haji Muhammad I (1558–1602)
  • Arab Muhammad I (1602–1623)
  • Isfandiyar (1623–1643)
  • Abu al-Ghazi I Bahadur (1643–1663)
  • Anusha (1663–1685)
  • Khudaydad (1685–1687)
  • Muhammad Awrang I (1687–1694)
  • Chuchaq (1694–1697)
  • Vali (1697–1698)
  • Ishaq Agha Shah Niyaz (1698–1701)
  • Awrang II (1701–1702)
  • Musa (1702–1712)
  • Yadigar I (1712–1713)
  • Awrang III (c. 1713 – c. 1714)
  • Haji Muhammad II (c. 1714)
  • Shir Ghazi (1714–1727)
  • Sarigh Ayghir (1727)
  • Bahadur (1727–1728)
  • Ilbars II (1728–1740)
  • Tahir (1740–1742)
  • Nurali I (1742)
  • Abu Muhammad (1742)
  • Abu al-Ghazi II Muhammad (1742–1747)
  • Ghaib (1747–1758)
  • Abdullah Qara Beg (1758)
  • Timur Ghazi (1758–1764)
  • Tawke (1764–1766)
  • Shah Ghazi (1766–1768)
  • Abu al-Ghazi III (1768–1769)
  • Nurali II (1769)
  • Jahangir (1769–1770)
  • Bölekey (1770)
  • Aqim (første gang, 1770–1771)
  • Abd al-Aziz (ca. 1771)
  • Artuq Ghazi (ca. 1772)
  • Abdullah (ca. 1772)
  • Aqim (annen gang, ca. 1772 – ca. 1773)
  • Yadigar II (første gang, ca. 1773–1775)
  • Abu'l Fayz (1775–1779)
  • Yadigar II (annen gang, 1779–1781)
  • Pulad Ghazi (1781–1783)
  • Yadigar II (tredje gang, 1783–1790)
  • Abu al-Ghazi IV (1790–1802)
  • Abu al-Ghazi V ibn Gha'ib (1802–1804)

Qungrat-dynastiet (1804–1920)Rediger

 
Isfandiyar Jurji Bahadur ca. 1911.
  • Iltazar Inaq ibn Iwaz Inaq Biy (1804-1806)
  • Abu al-Ghazi V ibn Gha'ib (1806)
  • Muhammad Rahim Bahadur (1806-1825)
  • Allah Quli Bahadur (1825-1842)
  • Muhammad Rahim Quli (1842-1846)
  • Abu al-Ghazi Muhammad Amin Bahadur (1846-1855)
  • Abdullah (1855)
  • Qutlugh Muhammad Murad Bahadur (1855-1856)
  • Mahmud (1856)
  • Sayyid Muhammad (1856 – september 1864)
  • Muhammad Rahim Bahadur (10. september 1864 – september 1910)
  • Isfandiyar Jurji Bahadur (september 1910 – 1. oktober 1918)
  • Sayid Abdullah (1. oktober 1918 – 1. februar 1920)

ReferanserRediger

  1. ^ sammensatt etter Y. Bregel, ed. (1999), Firdaws al-iqbal; History of Khorezm. Leiden: Brill.

Eksterne lenkerRediger