Karneia (Κάρνεια) var en av de viktigste religiøse høytider i antikkens Sparta og andre doriske byer, holdt til ære for Apollon Karneios som ble dyrket i forskjellige deler av Peloponnes. Der var ni betydelige festivaler i den spartanske kalenderen. Av de viktigste ble karneia, gymnopaidia og hyakinthia avholdt ved Amyklai.

Apollon med horn, Apollo Karneios, 400-tallet f.Kr.

Navnet var trolig beslektet med Karnos eller Karneios (trolig med betydningen vær), som skulle ha vært guden Apollons favoritt, men ble uskyldig drept av Herakles' etterkommere, som derfor var opptatt av å sone udåden. Kanskje var han en eldre fruktbarhetsgud som var blitt erstattet av Apollon.[1]

Karneia begynte på den syvende dagen i måneden karneios (den athenske metageitnion) og varte i ni dager like før høstjevndøgn. Ni telt ble satt opp utenfor bymurene, bebodd av ni menn som levde som soldater og adlød kommandoen til en herald.[2] Presten gjennomførte ofringer kjent som agetes, derfor var festivalen noen ganger kjent som agetoria eller agetoreion. Fra hver av de spartanske stammene ble det valgt ut fem ugifte menn (karneitai) som agetes-prester, et embete de holdt i fire år, hvor de måtte forbli ugifte.[3]

Noen av karneitai ble kalt stafylodromoi («drueranke–løpere»). I løpet av festivalen jaget stafylodromoi etter en mann som bar girlander. Det var et godt tegn for den kommende innhøstingen å fange ham. Trolig var han en midlertidig inkarnasjon av naturens fruktbarhet som måtte fanges, så fruktbarheten ikke forlot området.

Ifølge tradisjonen kunne ikke hæren forlate spartansk område under denne festivalen. De spartanske herskerne kunne ikke lede felttog eller erklære krig, og alle mannlige borgere måtte rense seg. På grunn av dette måtte athenerne kjempe i slaget ved Marathon alene, og Leonidas ble sendt til Thermopylene med bare 300 mann.[4] Men når Herodot og Thukydides forteller at spartanerne ikke hadde lov å angripe en fiende i løpet av høytiden, var dette et forbud som gjaldt under alle de store greske høytidene.[5]

Karneia ble også feiret i den doriske byen Kyrene i Nord-Afrika, slik det bevitnes i Pindars fjerde pythiske ode og Kallimakhos' hymne til Apollon.

ReferanserRediger