Åpne hovedmenyen
Karelsk-finsk laika
Karelsk laika, finsk laika
Karelsk-finsk laika
Hundetypelaika, spisshund
OpprinnelseKarelen/Russland
Egenskaperjakthund, vakthund
Forventet livsløp10–12
Størrelsemiddels (10-15 kg)
Passer foraktive, jegere
Anerkjennelser
FCIIngen! (FCI #)
AKCIngen!
CKCIngen!
KCIngen!
UKCIngen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Karelsk-finsk laika (se finsk spets) og er den minst kjente av laiakarasene. Det er en gammel jakthundrase som tilhører spisshundene og stammer fra Karelen i Russland og deler av Finland. Denne hunden er meget sjelden i den vestlige delen av verden.

Karelsk-finsk laika er så lik finsk spets at de fleste mener at disse hundene er varianter av samme rase. Trolig er også dette årsaken til at FCI ikke har anerkjent karelsk-finsk laika. Fra den 5. juli 2006 bestemte Suomen Kennelliitto-Finska Kennelklubben og Russian Kynological Federation seg for å slå sammen karelsk-finsk laika og finsk spets til samme rase, under navnet karelsk-finsk laika (FCI #49), for å styrke typens genetiske mangfold.[1]

Innhold

Opprinnelse og alderRediger

På begynnelsen av 1900-tallet var det stor interesse i Russland for å klassifisere de forskjellige laikatypene, og samtidig bevare egenskapene som en allsidig jakthund. Fyrst Shirinski-Shimatov samlet inn et stort antall jaktlaikaer fra det europeiske Russland og Sibir, og delte dem inn etter eksteriørmessige kriterier. Arbeidet ble fortsatt etter annen verdenskrig.

De første hundeutstillingene fant sted på begynnelsen av 1900-tallet, og jegerorganisasjonene gikk i spissen for utviklingen av rasene. En kynologisk konferanse inndelte i 1947 laikaene i fem raser, men dette ble ikke godkjent av laikatilhengerne. Det var først ved konferansen i 1949 at man kom frem til dagens fire raser: vestsibirsk laika, østsibirsk laika, russisk-europeisk laika og karelsk–finsk laika, som altså ikke aksepteres som egen rase av FCI.

Utseende, anatomi og fysikkRediger

 
Karelsk-finsk laika valp

Karalsk-finsk laika er en liten mellomstor hund med nesten kvadratisk form og stolt reisning. Hodet er mellomstort, tørt og kileformet, og det gir hunden et revelignende utseende. Tydelig markert stopp, spisse stående og meget rørlige ører. Dyp brystkasse, noe opptrukket buklinje, kraftig rett rygglinje. Muskuløse bein og relativt små runde labber. Halen bæres ringlet over lende, med tuppen pekende mot låret.

Pelsen er kort på hodet og beinas framsider, rett og noe lenger langs sidene, på halen og beinas baksider. Underullen er kort, tett og myk, og gjerne endel lysere enn grunnfargen. Grunnfargen er rødbrun eller gyllenrød, i skiftninger fra lysere nedover beina og i buken, til mørkere over ryggen. Små hvite tegninger, såkate «ticks», på labbene er vanlig.

Hannene blir ca. 43–50 cm i skulderhøyde og veier normalt 13–15 kg. Tispene blir ca. 39–46 cm i skulderhøyde og veier normalt 10–12 kg.

BruksområdeRediger

Karalsk-finsk laika er en usedvanlig allsidig brukshund og en god familiehund. Den er en såkalt treskjellende hund og brukes først og fremst som jakthundtiur og orrfugl. Den har imidlertid også utmerkede egenskaper til storviltjakt, f. eks. på elg, hjort og bjørn. I tillegg kan den brukes som trekkhund og kløvhund. Rasen er også en god vakthund.

Lynne og væremåteRediger

Karelsk-finsk laika skal ha gode egenskaper som familiehund, men den krever mye mosjon og passer derfor best i en aktiv familie. Den krever en streng, men meget varsom dressur, og den må aldri kues. Den er ofte svært mistenksom overfor fremmede og vil normalt bli en god vakthund. Den skjeller lett, men skal ikke være en like energisk skjeller som finsk spets. Rasen er også kjent for å være svært dominant overfor andre hunder.

AnnetRediger

Rasen regnes som sunn og er svært renslig av seg. Pelsen trenger normalt vedlikehold.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger