Kaliforniakondor

art av kondorer

Kaliforniakondor (Gymnogyps californianus) er én av verdens største rovfugler og tilhører gruppen av kondorer (Cathartiformes), og den er eneste art i slekten Gymnogyps. Arten er videre monotypisk og endemisk for et sterkt begrenset skogkledd åslandskap i det sørvestre USA og ekstremt nordvestre Mexico.

Kaliforniakondor
Nomenklatur
Gymnogyps californianus
(Shaw, 1797)
Synonymi
Vultur californianus
Populærnavn
kaliforniakondor
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenKondorer
FamilieKondorfamilien
SlektGymnogyps
Økologi
Habitat: skogkledd åslandskap i det sørvestre USA og ekstremt nordvestre Mexico
Utbredelse: USA (endemisk)

Biologi

rediger
 
En merket kaliforniakondor i flukt
 
Portrett av en kaliforniakondor

Kaliforniakondor er én av verdens største rovfugler og veier typisk 8 000–14 000 g.[1] Kroppslengden utgjør cirka 109–134 cm og vingespennet er cirka 249–300 cm.[1] En studie av 13 fullvoksne hannfugler og 15 fullvoksne hunnfugler viser noe kjønnsdimorfisme, i det hannene i snitt var noe større enn hunnene.[2] Hannene veide i snitt 8,8 kg (7,9–9,9 kg), mens hunnene i snitt veide 8,1 kg (7,0–8,9 kg).[2]

Fjærdrakten er hovedsakelig sort med hvite konturfjær på undervingene. Hodet og nakken har bar hud, som varierer i rosa, oransje og røde farger. Nederst på halsen har arten en krans av sorte prydfjær. Fuglene har sorte tegninger i ansiktet. Hos ungfugler er den nakne huden grålig og den sorte masken i ansiktet mindre distinktiv.[1]

Arten har i dag sterkt begrenset utbredelse i områder med skogkledde åser i det sørvestre USA og ekstremt nordvestre Mexico, der den nå mer kun finnes i to litt større populasjoner i California og Arizona, samt noen mindre populasjoner i blant annet Utah, California og det ekstremt nordvestre Mexico.[1] Under pleistocen var arten vidt utbredt over det meste av Nord-Amerika, men i årene 1987–1992 ble arten regnet som utdødd i vill tilstand. På 1940-tallet ble totalbestanden estimert til cirka 150 fugler, mens den på 1960-tallet var sunket til cirka 100 fugler.[1] Trolig døde arten ut i vill tilstand i løpet av 1986, for i 1985 ble bestanden anslått til 9 fugler og i 1987 ble det site kjente individet fanget og plassert i re-introduksjonsprogrammet.[1] Siden 1992 har imidlertid fugler i fangenskap ved flere anledninger blitt re-introdusert til visse områder i artens tidligere utbredelse, og flere par reproduserer nå i vill tilstand.[1]

Arten eter i hovedsak kadavere etter større pattedyr som den lokaliserer med synet fra luften, men den kan også jakte og fange mindre levende pattedyr på bakken.[1]

Kaliforniakondor hekker i tidsrommet februarmai og hunnen legger kun ett egg, som ruges ut i løpet av cirka 55–60 dager. Kyllingene blir flygedyktige etter cirka seks måneder.[1] Avkommet blir re-produktivt først i 6–8 års alderen, og det er kjent at de kan leve til de blir omkring 45 år gamle.[1]

Inndeling

rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Houston (2019).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i j Houston, D., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Sharpe, C.J. (2020). California Condor (Gymnogyps californianus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52945 on 1 April 2020).
  2. ^ a b Snyder, N.F.R, and N.J. Schmitt. 2002. The California Condor (Gymnogyps californianus). In The Birds of North America, No. 610, ed. A. Poole and F. Gill. Philadelphia: The Birds of North America.
  3. ^ Houston, D. (2019). New World Vultures (Cathartidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52211 on 30 January 2019).
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger