Kai Nielsen

dansk billedhugger

Kai Nielsen (født 26. november 1882 i Svendborg, død 2. november 1924 i Frederiksberg) var en dansk billedhugger.

Kai Nielsen
Født26. nov. 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Svendborg
Død2. nov. 1924[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (41 år)
Frederiksberg
BeskjeftigelseBilledhugger, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi[6]
EktefelleJanna Holm (19151924)[7]
SøskenViggo Berner Nielsen
BarnYan
NasjonalitetDanmarks flagg dansk
FeltSkulptur
UtdannelseKunstakademiet i København
Elev avEdvard Eriksen, Sophus Vermehren, Gustav Vermehren, Joakim Skovgaard, Carl Aarsleff

Bakgrunn og arbeid rediger

 
«Leda med svanen» fra 1918 utstilt i Statens Museum for Kunst i København
 
«Venus med eplet» fra 1929 i Enghaveparken i København
 
Kai Nielsen viser sin herme av Th. Bindesbøl, lagd 1909-10, til kunsthistoriker Carl Madsen og professor Joakim Skovgård ca. 1915. Skuplturen ble reist på H.C. Andersens Boulevard ved siden av Industricaféen.

Kai Nielsen var sønn av urmaker Christian Nielsen og Anna Maria, og broren til arkitekten Viggo Berner Nielsen. I 1901 kom Nielsen til København der han arbeidet som malersvenn. Han gikk på Kunstakademiet i København, der han var elev 1902–06.[8]

Nielsen var inspirert av Auguste Rodin og barokken da han han i ungdomsverk som «Naken» (1908) og «Marmorpiken» (1909–10) formet en livsnær og frodig svulmende stil som markerte noe nytt i dansk skulptur.[8] I statuetter som «Pike som piller tær» (1907) og «Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus» (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode prøver på denne nyskapende kunsten.[8]

Et hovedverk er den pompøse granittstatuen av Mads Rasmussen i Fåborg museum (1912–14).[8] Like ved, på byens torg, står hans mektige «Ymerbrønd» (1913–15).[8]Blågårdsplads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer.[8] Av seinere arbeider må nevnes «Granittøsen» (1915), «Leda med svanen» (1918), «Leda uten svanen» (1920) og «Venus med eplet» (1918–20).[8] Til Glyptoteket i København utførte han 1920 den frodige «Vannmoderen», som seinere ble overført til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo.[8]

For Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik lagde han flere humørfylte keramiske småfigurer.[8]

Mange av Kai Nielsens arbeider er kommet til Norge.[8] Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier, i tillegg til de allerede nevnte, åtte skulpturer, blant annet portretthoder av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold.[8] Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–23).[8] I Frognerparken i Oslo finnes «Mor og barn» i svart granitt (1917), ved Oslo rådhus portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921).[8] For skipsreder Klaveness på Lysaker lagde han i 1919 den sterkt bevegede gruppa «Zeus og Io», som også befinner seg i en replikk i Henie-Onstad Kunstsenter.[8]

Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt i 1949.[8]

Skulpturer (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Nielsen, Kai[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12490939h[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nielsen-kai[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Kay Nielsen, Benezit-ID B00130585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Morning Call, www.newspapers.com, besøkt 21. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kulturarv.dk, besøkt 20. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Kai Nielsen» i Store norske leskikon (besøkt 23. juni 2014)

Eksterne lenker rediger