Kai Nielsen
Kai Nielsen (født 26. november 1882 i Svendborg, død 2. november 1924 i Frederiksberg) var en dansk billedhugger.
| Kai Nielsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. nov. 1882[1][2][3][4] Svendborg | ||
| Død | 2. nov. 1924[1][5][2][3] (41 år) Frederiksberg | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler |
||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi |
||
| Ektefelle | Janna Holm (1915–1924)[6] |
||
| Søsken | Viggo Berner Nielsen |
||
| Barn | Yan |
||
| Nasjonalitet |  dansk |
||
| Felt | Skulptur | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet i København | ||
| Elev av | Edvard Eriksen, Sophus Vermehren, Gustav Vermehren, Joakim Skovgaard, Carl Aarsleff | ||
Bakgrunn og arbeidRediger
 Kai Nielsen viser sin herme av Th. Bindesbøl, lagd 1909-10, til kunsthistoriker Carl Madsen og professor Joakim Skovgård ca. 1915. Skuplturen ble reist på H.C. Andersens Boulevard ved siden av Industricaféen. Kai Nielsen var sønn av urmaker Christian Nielsen og Anna Maria, og broren til arkitekten Viggo Berner Nielsen. I 1901 kom Nielsen til København der han arbeidet som malersvenn. Han gikk på Kunstakademiet i København, der han var elev 1902–06.[7] Nielsen var inspirert av Auguste Rodin og barokken da han han i ungdomsverk som «Naken» (1908) og «Marmorpiken» (1909–10) formet en livsnær og frodig svulmende stil som markerte noe nytt i dansk skulptur.[7] I statuetter som «Pike som piller tær» (1907) og «Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus» (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode prøver på denne nyskapende kunsten.[7] Et hovedverk er den pompøse granittstatuen av Mads Rasmussen i Fåborg museum (1912–14).[7] Like ved, på byens torg, står hans mektige «Ymerbrønd» (1913–15).[7] På Blågårdsplads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer.[7] Av seinere arbeider må nevnes «Granittøsen» (1915), «Leda med svanen» (1918), «Leda uten svanen» (1920) og «Venus med eplet» (1918–20).[7] Til Glyptoteket i København utførte han 1920 den frodige «Vannmoderen», som seinere ble overført til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo.[7] For Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik lagde han flere humørfylte keramiske småfigurer.[7] Mange av Kai Nielsens arbeider er kommet til Norge.[7] Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier, i tillegg til de allerede nevnte, åtte skulpturer, blant annet portretthoder av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold.[7] Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–23).[7] I Frognerparken i Oslo finnes «Mor og barn» i svart granitt (1917), ved Oslo rådhus portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921).[7] For skipsreder Klaveness på Lysaker lagde han i 1919 den sterkt bevegede gruppa «Zeus og Io», som også befinner seg i en replikk i Henie-Onstad Kunstsenter.[7] Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt i 1949.[7] |
Skulpturer (utvalg)Rediger
Hjørnestatue på Blågårds Plads på Indre Nørrebro i København, 1916
«Vannmoderen»fra 1920 i vinterhagen i Carlsberg Byen i København
«Mor og barn», svart granitt, utstilt i Frognerparken i Oslo siden 1925
.jpg)
ReferanserRediger
- ^ a b Grove Art Online, Grove Art Online ID T062417[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12490939h[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nielsen-kai[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Kay Nielsen, Benezit-ID B00130585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Morning Call, www.newspapers.com, besøkt 21. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk, besøkt 20. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Kai Nielsen» i Store norske leskikon (besøkt 23. juni 2014)
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kai Nielsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons