Kaare Sørum, også skrevet Kåre Sørum, (født 7. november 1911 i Oslo, død 5. februar 1982 samme sted)[1] var en norsk tegner og illustratør. Han lagde blant annet flere av de sentrale propagandaplakatene for Quislings fascistparti Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig.[2][3]

Kaare Sørum
Født7. nov. 1911Rediger på Wikidata
Død5. feb. 1982Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseTegner, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Bakgrunn og arbeid rediger

 
Propagandaplakater for Nasjonal Samling (NS), Quislings fascistparti før og under andre verdenskrig i Norge, utstilt på Hjemmefrontmuseet i Oslo. Motivene viser idealiserte, blonde nordmenn og heroisk symbolikk, blant annet med røtter til vikingtida. Tegneren Kaare Sørum (1911–1982) utforma plakaten «Heim. Ætt. Fedreland» for NS Kvinneorganisasjon i 1943.[4] Verveplakaten for Den Norske Legion og kampanjeplakaten for «Mot lysere tider» er tegna av Harald Damsleth.

Kaare Sørum var utdanna ved Statens kunst- og håndverksskole.[5] Han fikk jobb som tegner og litograf i trykkeriet Thon & Co., et litografisk trykkeri i Oslo som fra 1920 produserte filmplakater og annet[6][7] og seinere gikk inn i Trygve B. Pedersen & Sønn.[8]

Sørum var en produktiv og stilbevisst reklametegner fra 1930-tallet av.[9] Han lagde filmplakater, blant annet til Brødrene Marx’ populære komedier,[10] og illustrerte flere bøker. Titlene spenner fra Asbjørnsen og Moes Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le og NS-propagandisten Willy Klevenbergs Sett og sagt - ord for tiden som ble utgitt på 1940-tallet,[11][12][13][14] til Båtførerprøven som kom på 1960-tallet og i nye utgaver de neste tiåra.[15][16]


Kaare Sørum var under hele krigen plakattegner for NS og litograf med oppdrag fra Herolden Annonsebyrå A/S.[9] Herolden ble danna i 1899, men kjøpt av nasjonalsosialisten Harald Damsleth og Per Sandberg i 1939, to barndomsvenner som overtok som henholdsvis kunstnerisk og administrativ leder i firmaet. Reklamebyrået kom til å utforme det meste av Nasjonal Samlings trykte propagandamateriell under krigsåra fra 1940 til 1945[17] og hadde også oppdrag for tyske okkupasjonsmyndigheter. Damsleth var kanskje den flittigste og mest formsikre yrkestegneren like før og under krigen, og han designa omkring 200 av plakatene sjøl, det vil si 2/3 av den totale produksjonen. I tillegg malte han andre propagandabilder og lagde utstillingsdekor for NS.[18] Foruten Sørum og Damsleth bidro tegneren Fredrik Knudsen og den russiske teatermaleren Alexey Zaitzow til nasjonalsosialismens plakatkunst i Norge.[17]

Etter krigen fortsatte Sørum som frilans tegner med en lang rekke oppgaver for ulike oppdragsgivere, blant annet tegna han illustrasjonene til Sjøfartsdirektoratets redningsbrosjyre.[5]

Sørum var medlem i Hirden, NS' «elitetropper».[9]

Referanser rediger

  1. ^ «Anmeldte dødsfall fredag 5. februar» i Aftenposten 10. februar 1982 side 11
  2. ^ Dahl, Hans Fredrik (1939-) (1990). Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder. Oslo: Pax. s. 179–191. ISBN 8257407771. 
  3. ^ Hjeltnes, Guri (1987). Hverdagsliv i krig. Aschehoug. s. 180. ISBN 8203156878. 
  4. ^ Jensen, Tom B. (1941-) (1988). Parti og plakat: NS 1933-1945. Oslo: Samlaget. s. 204. ISBN 8252131026. 
  5. ^ a b Kort minneord over tegneren Kaare Sørum, død 70 år gammel, i Aftenposten fredag 19. februar 1982 side 11
  6. ^ Veiteberg, Jorunn (2000). "Det moderne maleri er plakat". Universitetet i Bergen. s. 88. ISBN 8299570808. 
  7. ^ Veiteberg, Jorunn (2000). "Det moderne maleri er plakat". Universitetet i Bergen. s. 84. ISBN 8299570808. 
  8. ^ Veiteberg, Jorunn (2000). "Det moderne maleri er plakat". Universitetet i Bergen. s. 82. ISBN 8299570808. 
  9. ^ a b c Bang-Hansen, Pål (1989). Norske filmplakatar 1917-1988. Samlaget. s. 188. ISBN 8252131069. 
  10. ^ Marit Lehne: Norske plakater til utenlandsk film fra 1920 til 1960 side 35 (masteroppgave 2014)
  11. ^ Sett og sagt. Oslo: Blix. 1943. 
  12. ^ Englands stemme. Blix. 1941. s. 91–97. 
  13. ^ Gorboe, Rolf (1891-1962) (1944). Det tapte paradis: jakt og fiske på Sørlandet. Oslo: Kamban. 
  14. ^ Ruud, Conrad (1944). Lykken kommer. Oslo: Kamban. 
  15. ^ Båtførerprøven. Oslo. 1969. 
  16. ^ Båtførerprøven. [Oslo]: NKS-forl. 1977. ISBN 8250807421. 
  17. ^ a b Jensen, Tom B. (1941-) (1988). Parti og plakat: NS 1933-1945. Oslo: Samlaget. s. 293–317. ISBN 8252131026. 
  18. ^ Om Harald Damsleth i Norsk biografisk leksikon
  19. ^ Jensen, Tom B. (1941-) (1988). Parti og plakat: NS 1933-1945. Oslo: Samlaget. s. 141. ISBN 8252131026. 
  20. ^ Jensen, Tom B. (1941-) (1988). Parti og plakat: NS 1933-1945. Oslo: Samlaget. s. 161. ISBN 8252131026. 
  21. ^ Jensen, Tom B. (1941-) (1988). Parti og plakat: NS 1933-1945. Oslo: Samlaget. s. 186. ISBN 8252131026. 

Eksterne lenker rediger