KNM «Maursund»
KNM «Maursund» (L 4504) ble opprinnelig bygget i 1972 av Mjellem & Karlsen i Bergen. Det ble senere ombygget til ny klasse – Tjeldsund-klassen i 1996 – av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine to søsterskip KNM «Sørøysund» og KNM «Tjeldsund» tjenestegjorde hun i Sjøforsvarets LGF-(landgangsfartøy)-skvadron, til hun endte karriere i Sjøforsvaret i 2003.
| KNM «Maursund» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | landgangsfartøy | ||
| Klasse | Tjeldsund-klassen | ||
| Bygget | 1972 ved Mjellem & Karlsen, Bergen i 1972. Ombygd av Tromsø Skipsverft, Tromsø i 1996 | ||
| Sjøsatt | 1996 | ||
| Operativ | 1998 | ||
| Skjebne | Tatt ut av militærtjeneste i 2003 | ||
| Søsterskip | KNM «Sørøysund», KNM «Tjeldsund» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 907 bruttotonn, 347 nettotonn | ||
| Lengde | 61,6 m | ||
| Bredde | 10,3 m | ||
| Dypgående | 1,8 m standard, 2,10 m fullastet | ||
| Framdrift | 2 × Deutz MWM TBD 234 V12 | ||
| Hastighet | 10,5 knop. marsjfart, 12 knop maksfart | ||
| Rekkevidde | 8.900 nautiske mil ved 11 knop | ||
| Bestykning | 3 × 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner | ||
| Mannskap | 17 (6 befal) | ||
Ombygging rediger
Ombyggingen omfattet å «modernisere» halve fartøyene, det vil si at bunn og tanker samt skrog var det samme som før, men nytt styrhus og innredning, baugport, hekkport, og luker ble nybygd. Den forrige konstruksjonen innebar at styrehus/overbygg var plassert på styrbord side av fartøyet, og dekket var åpent uten noen form for tak, noe som ofte ble ansett som et problem i dårlig vær. Dette ble senere ansett som foreldet løsning for ferger/charterbåter i kortere fartsområder. Det ble trangt for mannskap og eventuelt «passasjerer/kunder» i slike fartøyer. Istedenfor ble det bygget et solid overbygg av aluminium i akterkant av fartøyet, og luker av aluminium ble lagt fremover over kjøredekket som tak for eventuell last og kjøretøyer. Det ble også foretatt forlengelse av fartøyene slik at overbygget gikk overett med stabiliseringen eller trimmen på fartøyets kjøl og «oppførsel» i ulik sjø, og ikke minst mer plass. Fartøyet fikk også påmontert utstyr til å forsyne andre fartøyer eller stasjoner med ulike former for flytende medier, som olje, spillolje, diesel, separert diesel, ferskvann og avløpsvann.
Militær fart rediger
KNM «Maursund» fungerte hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i Sjøforsvaret. Med gasstett konstruksjon som også var vernet mot radioaktiv stråling, ble hun ansett for å være en flytende bunker.[trenger referanse] Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, eller en infanteritropp (ca. 40 mann) med utstyr i banjere. Flerfunksjonelt sett[klargjør] kunne fartøyet også brukes som minefartøy. Fartøyet var bestykket med tre 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner og kunne dermed i noen grad forsvare seg mot flyangrep i fjorder, hvor hun ofte opererte. Ofte ble marinejegere og andre spesialstyrker i kompanier øvd i bruk av landgangsfartøy i forskjellige operasjoner, fordi disse fartøyene gav tilgang til vanskelig terreng og i situasjoner hvor fly og andre transportmiddel var uaktuelle.
Sivil fart rediger
Fartøyet fungerer i dag[når?] som flerbruksbåt i sivil bruk. Det ble blant annet påmontert en 120 tonns dekkskran forut på bakken for å gi fartøyet større funksjonalitet som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner må foretas. Hun har bidratt i en rekke ulike frakteoperasjoner både for anleggsbransjen og Forsvaret, samt etter avtale siden oppkjøp fra Sjøforsvaret, om å fortsette å frakte reinsdyr for samer til og fra beite på forskjellige øyer i Finnmark og Troms. Fartøyet egner seg også som beredskapsbåt innen oljevern; hun ble satt inn i oljevernberedskap for strandsonen under prøveboringen i Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest i 2005. Det viste seg da at fartøyet sammen med sine søsterskip fungerte godt innen oljevern, og har derfor fått flere beredskapsoppgaver langs norskekysten i senere tid.[når?]
Fartøyet gjennomgikk i 2009 oppklassing til europeisk fart, dette for å kunne bistå som forsyningsfartøy hovedsakelig for Forsvaret, men også for andre kunder til Svalbard og Jan Mayen.
-
KNM «Maursund» før ombygging -
«Maursund» etter ombygging og i sivil fart
