Kārlis Ulmanis’ femte regjering

Kārlis Ulmanis' femte regjering ble utnevnt etter at statsminister Ulmanis gjennom et statskupp 15. mai 1934 oppløste Saeima (parlamentet) og opprettet et utøvende ikke-parlamentarisk og autoritært styre, angivelig for å beskytte landet fra et kupp av den høyre-ekstremistiske «Legionen» under oberstløytnant Voldemārs Ozols. Alle de politiske partiene, også hans eget parti Latvijas Zemnieku savienība, ble gjort ulovlige.

Den sittende presidenten Alberts Kviesis ble tillatt å sitte som president for resten av hans embetstid som endte i 1936. Deretter sammensluttet han presidentembetet og statsministerembetet imot grunnloven. Kārlis Ulmanis innførte hva han kalte et «nasjonalistisk diktatur», og ga seg selv tittelen «Tautas Vadonis» (lederen av nasjonen) og «nasjonens fader». Ulmanis regjerte nå landet eneveldig og gjorde beslutninger med ubegrenset makt.

Ulmanis' autoritære styre regjerte inntil den sovjetiske invasjonen og okkupasjonen av Latvia den 17. juni 1940, og gikk av som statsminister tre dager senere. Ulmanis forble derimot president inntil den 21. juli, hvoretter Latvia ble innlemmet i Sovjetunionen som det latviske SSR.

Departement Navn Fra Til
President Alberts Kviesis 1930 1936
Kārlis Ulmanis 1936 1940
Statsminister Kārlis Ulmanis 1934 1940
Visestatsminister Marģers Skujenieks 1934 1938
Gen. Jānis Balodis 1938 1940
Sosialminister[1] Alfrēds Jēkabs Bērziņš 1937 1940
Utenriksminister Kārlis Ulmanis 1934 1936
Vilhelms Munters 1936 1940
Krigsminister Gen. Jānis Balodis 1931 1940
Gen. Krišjānis Berkis 1940
Innenriksminister Vilis Gustavs Gulbis 1934 1939
Kornelijs Veidnieks 1939 1940
Justisminister Hermanis Apsītis 1934 1940
Finansminister Ludvigs Ēķis 1934 1938
Alfreds A. A. Valdmanis 1938 1939
Jānis Kaminskis 1939 1940
Direktøren for det latviske statskanselliet Dāvids Rudzītis 1934 1938
Utdanningsminister Jāzeps Čamanis 1934
Ludvigs Ernests Adamovičs 1934 1935
Augusts Tentelis 1935 1940
Landbruksminister Jānis Kauliņš 1934 1945
Jānis Birznieks 1935 1940
Velferdsminister Vladislavs Rubulis 1934 1940
Kommunikasjonsminister Bernhards Einbergs 1934 1940

Noter rediger

  1. ^ Til tross for sitt navn var dette departementet et politisk departement (propaganda) som styrte alle kulturaktiviteter (aviser, radio, trykksaker osv.), og var også ansvar for Heimevernet og fagforeninger.

Se også rediger