Wikipedia

Kåre Svebak

norsk prest

Kåre Svebak (født 1939) er en norsk prest, kirkehistoriker og statsstipendiat. Han er bosatt i Arendal.

Kåre Svebak
Født18. juli 1939Rediger på Wikidata (84 år)
Levanger
BeskjeftigelsePrest, teolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Svebak vokste opp på Verdalsøra, hvor hans far var gullsmed. Han flyttet senere til Levanger, hvor han tok examen artium i 1958.

Prest rediger

I 1964 tok han teologisk embetseksamen (cand.theol.) ved Menighetsfakultetet (MF) i Oslo. Han har også universitetsutdannelse i finsk. Han gikk praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo, og ble ordinert til prest i Levanger kirke den 9. januar 1966. Han var vikarprest i Oslo bispedømme i 1966, og tjenestegjorde det meste av tiden i Vestre Bærum. I perioden 1966/1967 var han LVF-stipendiat[klargjør] ved det teologiske fakultetet ved Universitetet i Helsingfors. Han var residerende kapellan i Lyngen prestegjeld fra 1967 til 1971, og i Tromsøy prestegjeld i Tromsø fra 1971 til 1974.[1] Han var sogneprest i Valle i Agder bispedømme fra 1974 til 1977.

Kirkehistoriker rediger

Somrene 1971, 1972 og 1973 drev Svebak innsamling av Lyngen-læstadiansk folkeminne. Han var forskningsstipendiat ved Menighetsfakultetet fra 1977 til 1980, og arbeidet da på et prosjekt om kirkelig folketradisjon og Lyngen-læstadianismen.[2] Han var førsteamanuensis ved Finnmark distriktshøgskole fra 1981 til 1989, og statsstipendiat fra 1989 til 1999.[3]

Svebaks kirkehistoriske arbeider gjelder kristelig folketradisjon tilknyttet kirke og bedehus; de fleste emner gjelder læstadiansk folketradisjon fra omkring 1850, og nordnorsk geistlighet i tidsrommet 1840–1970. Med sikte på konsolidering av kirkens tro, formidlet han bekjennelsestro lutherdom i en flerbinds katekismeforklaring til Luthers lille katekisme. Forklaringen har innebygget progresjon[klargjør], og hvert bind er forsynt med artikkelsamlinger skrevet med studenter som målgruppe.

Liturgisaken rediger

Den såkalte liturgisaken var en rettsprosess som gjaldt ny, godkjent høymesseliturgi som med kongelig resolusjon ble påbudt tatt i bruk i statskirken fra advent 1977. En gruppe personer tok ut søksmål mot Staten fordi de mente at menighetsmøtet var det organet som hadde myndighet til å iverksette slike endringer, med hjemmel i kirkeordningsloven av 1920. Svebak representerte 64 lekfolk fra sognemenighetene i Alta, Porsanger og Evenes da «liturgisaken» ble ført for Oslo byrett og senere Høyesterett i tidsrommet 1985–1987. For første gang i norsk rettshistorie ble myndighetsfordelingen mellom Storting og regjering avgjort i Høyesterett, som fastslo den strenge tolkning av Grunnlovens paragraf 16, om Kongens (kirkeregjeringens) uinnskrenkede myndighet over de statskirkelige møter og gudstjenesteordninger.

Synet på «Strandebarm prosti» rediger

Svebak håpet som konfesjonell lutheraner at de to prestene Ludvig Nessa og Børre Knudsen ved å etablere «Strandebarm prosti» hadde innledet det Svebak så på som en gjenopprettelse av Den norske kirke i den uforbeholdne tilslutning til kirkens bekjennelser fra oldkirken og reformasjonstiden (avisen Dagen 5. mars 1997). Han stilte seg selv til disposisjon, men forventningen ble ikke innfridd[klargjør].

Utgivelser rediger

  • «Tidfesting av løsenøkkelens opprinnelse i den lestadianske vekkelse» i: Tidsskrift for Teologi og Kirke 1/1974, ss. 1-37 .
  • Lestadianismen på 1860-tallet. Utbredelse og organisering. i: Håløygminne 2/1977, ss. 523-548.  Bokanm: Pekka Raittila's avhandling
  • Kirkelig folkeminne- og vekkelsesforskning i Norge. i: Tidsskrift for Teologi og Kirke 1/1977, 40-41. 
  • Kirke- og bedehuskultur. Brukssammenhengen.  Tolkningsnøkkel til forandringer?  i: Tidsskrift for Teologi og Kirke 1977, s 319-33.
  • Brever og sanger under vandringen. Documentaria til Lyngen-lestadianismen. Oslo 1978. 288 s.
  • Kirketanker hos Lars Levi Læstadius. = Mennesker og miljø i Nord-Troms.  Åb Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen, Storfjord. Bokanm finsk avh. 2 s.
  • Lestadianerne - kirkens voktere? Var den lestadianske bevegelse en bremse på dissenteriets utbredelse i Nord-Norge? FDH-rapport, 1986. 151 s.
  • Religiøs etnisitet. Forbrødring og etnisk mangfold i lestadianske tradisjoner.  = Folk og ressurser i nord.  Foredrag Trondhjems-symposiet om midt- og nordskandinavisk kultur 1982.  Thm.  S. 259-76.
  • Statskirke uten menighetsrett. Historien om Den norske kirkes høymesseliturgi og motstanden nordpå 1977-1983. FDH-rapport, 1990 290 s.
  • Augustana-liturgien. Ordning for høymessen med botslitani og kommentarer. Eget forlag, 2022 (2017). Tilgjengelig i ressurs-arkivet for Foreningen for Bibel og Bekjennelse (= FBB-ressurs),
  • Geistlige handlinger. Liturgier for dåp, konfirmasjon, brudevigsel, sørgemesse og prestevigsel. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
  • Kristus-kalender. Kirkeårets tekster, bønner og minnedager. Eget forlag, 2017. FBB-ressurs.
  • Katekisme-forklaring til Martin Luthers Lille Katekisme: Såkorn. 4 bd. . 1 bd Luther-sitater. Artikkelsamlinger på studentnivå i 5 tilleggsbind. 2018. FBB-ressurs,[4]
  • Ukens tidebønner. En evangelisk tidebok. 2017. FBB-ressurs.
  • Kirkesang. Salmebok til katekisme- og messebruk. Eget forlag 2022 (2018) . FBB-ressurs.
  • En trofast kirke. En artikkelsamling til innføring i emnet Bibel og bekjennelse. 2022. FBB-ressurs.
  • Prekenutkast. Første, andre og tredje rekkes evangelier. 3 bind. Febr 2024. FBB-ressurs.
  • En "apostolisk" kirke. 25 teser om kirkens trosformidling i tidens løp.


Bidrag til «læstadianisme-prosjektet» ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiTø):

  • Folketradisjon med utspring i kirke og vekkelse. Etnologisk intervjuskjema (20 s.); oversatt fra finsk og tilpasset luthersk-lestadiansk tradisjon. Lyngen 1969, justert 2021..
  • Intervjusamling fra luthersk-lestadiansk folketradisjon somrene 1971-1974 (768 s.)
  • "Læstadianismens særpreg". En tradisjonshistorisk analyse av P. C. Astrups artikkel (18 s.); bidrag til Finmarkens kirkehistorie V. Norvegia Sacra VIII 1928, s. 86-92
  • Kristentroens vitenskapelige begrunnelse hos Lars Levi Læstadius. Perspektiver på forhistorie og initiering. (17 s.)
  • En finsk sangsamling fra Skibotn: Jyykeän Laulaja. Johan P. Johansen 1873-1937.
  • Martti E Miettinens intervjusamling fra somrene 1930 og 1931. Oversatt fra finsk: Tillegg: Henrik Rosenhaugs brevsamling, Evenskjær. Utdrag og oversettelser. (191 s)
  • Vekkelse. Den unge Zinzendorfs tanker om en apostolisk menighet. = Leiv Aalens avhandling 1952 i sammendrag og sammenfattet i teser. (83 s.) FBB-ressurs.
  • "Læstadianernes tro og lære". Kommentarer til en redegjørelse i Norvegia Sacra 1931. (22 s.)
  • Folk i nord møtte prester fra sør. Kirke-, og skolehistorie, språk- og minoritetspolitikk. En kildesamling: 65 livshistorier c 1850-1970. (515 s.)
  • En "apostolisk" menighet. 25 teser om kirkens trosformidling i generasjonsløpet.
  • Luthersk-lestadiansk folketradisjon. En etnologisk intervjusamling somrene 1971-1974. 786 s.
  • Bokhyllefunn i luthersk-lestadiansk folketradisjon. Historiski-geografisk analyse. 99 s.
  • Kristentroens vitenskapelige begrunnelse hos Lars Levi Læstadius. Perspektiver på forhistorie og motivering. 2021. 17 s.
  • "De åndeliges" terror i Kautokeino 1852. Merknader til Nellejet Zorgdragers avhandling: "De rettferdiges strid Kautokeino 1852. Samisk motstand mot norsk kolonialisme. 20 s. Norsk utg Oslo 1997.
  • Radikalpietismens idéer omsatt i handling: Korstoget mot Kautokeino den 8. november 1852. 20 s. Arendal 2020.

Referanser rediger

  1. ^ Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. [Oslo]: Land og kirke. 1974. s. 253. ISBN 8207000104. 
  2. ^ Humanistisk forskning: prosjektkatalog 1981. Oslo: NAVF's utredningsinstitutt. 1982. s. 326. ISBN 8272180847. 
  3. ^ Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Verbum. 1990. s. 497. ISBN 8254304548. 
  4. ^ «Katekisme». www.fbb.nu. Besøkt 29. januar 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kåre_Svebak&oldid=24340386»