Jutta av Danmark

Jutta (født ca. 1246, død 1284) var datter av den danske kong Erik Plogpenning og dronning Jutta – oppkalt etter sin mor. Den eldste søsteren Sofia ble dronning i Sverige, mens den andre søsteren, Ingeborg, var Magnus Lagabøtes dronning i Norge.

Jutta av Danmark
Royal Banner of Denmark (14th Century).svg
Estridsens våpen
Født1246Rediger på Wikidata
Død1286Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbedisse Rediger på Wikidata
Far Erik PlogpenningRediger på Wikidata
Mor Jutta av SachsenRediger på Wikidata
Søsken Sofia Eriksdatter, Agnes av Danmark, Ingeborg EriksdatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Etter at han hadde fått sin bror kong Erik myrdet i 1250, overtok Eriks bror Abel Danmarks trone, mens dronning Jutta giftet seg på ny med borggreven av Magdeburg og flyttet hjem til Tyskland. Eriks fire døtre vokste derfor opp ved hoffet til sin farbror kong Christoffer og hans dronning Margarete Sambiria (på folkemunne «Margrethe Sprenghest»).

St. Agnete klosterRediger

Som kongsdatter hadde Jutta krav på å få krongods i arv, men regjeringskretsen omkring det nye kongeparet lot i stedet Jutta anbringe i St. Agnete kloster i Roskilde, hvor hennes lillesøster Agnes allerede var abbedisse.

Det var plass til tredve nonner, og på det meste rådet klosteret over eiendommer i sytti landsbyer på Sjælland.[1] Jutta avløste i 1266 sin yngre søster Agnes som abbedisse for St. Agnete kloster i Roskilde.[2] Hun var tre år eldre og ble ansett som mere moden enn søsteren.[3] Begge søstrene brøt ordensløftet i 1270 og forlot klosteret, hvilket vakte oppsikt i samtiden. Klosteret klarte likevel å bli sittende med det meste av farsarven deres, og bestod frem til reformasjonen.[4] Kort før sin død i 1282 hevdet enkedronning Margarete Sambiria at hun intet ansvar hadde for stedøtrenes handlinger, og at de hadde tatt sløret frivillig.[5]

Tvist med kloster og paveRediger

Jutta oppholdt seg en stund hos søsteren Sofia i Sverige, til det ifølge den svenske rimkrøniken oppstod rykter om hennes forhold til svogeren, kong Valdemar. Den nye priorinnen i klosteret i Roskilde klaget henne inn for paven, og de svenske stormennene tvang senere kong Valdemar til å foreta en botsreise til Roma. Paven skrev til erkebiskopen i Lund at han skulle bannlyse Jutta offentlig på alle søn- og helligdager. Dessuten skulle man unngå henne.[6]

Jutta vendte hjem til Danmark og ble innblandet i tvister med kong Erik Klipping om jordegodset som var hennes farsarv. St. Agnete kloster nektet også å gi henne tilbake det hun hadde skjenket dem. I 1284 fikk de fire søstrene danehoffets dom for at godset som var deres farsarv, men overført dominikanerklosteret, skulle gis tilbake til dem.[7] Dermed mottok Jutta en hel del gods, men døde samme år.

ReferanserRediger

  1. ^ St. Agnete kloster i Roskilde
  2. ^ Albrectsen, Esben: «Jutta» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 21. oktober 2022 fra [1]
  3. ^ «Jutta», Dansk biografisk leksikon
  4. ^ Albrectsen, Esben: «Agnes, Erik Plogpennings datter» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 21. oktober 2022 fra [2]
  5. ^ «Agnes», Dansk Biografisk Leksikon
  6. ^ «St. Agnete Kloster», roskildehistorie.dk. Besøkt 21. oktober 2022
  7. ^ Albrectsen, Esben: «Jutta» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 21. oktober 2022 fra [3]