Åpne hovedmenyen
Jutta av Danmark
Royal Banner of Denmark (14th Century).svg
Estridsens våpen
Født1246 (juliansk)
Død1286 (juliansk)
Far Erik Plogpenning
Mor Jutta av Sachsen
Søsken Sofia Eriksdatter, Agnes av Danmark, Ingeborg Eriksdatter

Jutta (født ca. 1246, død 1284) var en dansk prinsesse og priorinne i Sankta Agnetes kloster i Roskilde.[1] Hennes søster Sophie var dronning i Sverige, mens den annen søster, Ingeborg, var dronning i Norge.

Hun var datter av kong Erik Plogpenning og dronning Jutta – oppkalt etter sin mor. Etter å ha myrdet Erik i 1250, overtok broren Abel tronen, mens dronning Jutta giftet seg påny med borggreven av Magdeburg og flyttet til Tyskland. Eriks døtre vokste derfor opp ved hoffet til kong Christoffer og Margarete Sambiria.

Sankta Agnete klosterRediger

Som kongsdatter hadde Jutta krav på å få krongods i arv, men regjeringskretsen omkring det nye kongepar, lot Jutta anbringe i Sankta Agnete kloster i Roskilde, hvor hennes lillesøster Agnes allerede var abbedisse. Jutta ble ansett for å være klokere og mere moden enn søsteren, og overtok derfor stillingen som klosterets forstander.[2] Det kan ha vært så som så med frivilligheten hva de to prinsessers klosterløfte angikk. Kort før sin død i 1282, følte i hvert fall enkedronning Margarete Sambiria grunn til å erklære, at hun intet ansvar hadde hatt for prinsessenens handlinger, og at de frivilligt hadde valgt å ta sløret.[3] De to søstrene har dog tilsynelatende ikke trivdes med klosterlivets askese og seksuelle avholdenhet, for omkring 1270, bryter de ordensløftet og flykter fra klosteret, hvilket vakte oppsikt i samtiden.

Affære med sin svogerRediger

Jutta besøker deretter søsteren Sophie i Sverige, og innleder ifølge den svenske rimkrønike, et forhold til sin svoger Valdemar Birgersson. Den nye priorinne i klosteret i Roskilde klager til paven, og de svenske stormenn tvinger siden kong Valdemar til å foreta en botsreise til Rom. Paven skriver til erkebiskopen i Lund, at han skal la Jutta bannlyse offentlig på alle søn- og helligdager, og iøvrig skal man unngå samvær med henne.[4]

Etter disse hendelser er Jutta igjen i Danmark, hvor hun er innblandet i tvister omkring sitt jordegods. Hun strides både med Agneteklosteret – som nekter henne å ta tilbake det hun tidligere har skjenket – samt med kongen, Erik Klipping. Til sist påbød en Danehoffsdom fra 1284 kongen å utlevere arven til samtlige av kong Erik Plogpennings døtre. Dermed mottok Jutta en hel del gods, men fikk ikke meget glede av det, da hun døde samme år.

ReferanserRediger