Jules Michelet
Jules Michelet (født 21. august 1798, død 9. februar 1874) var en fransk historiker. Han ble født i Paris i en familie med hugenottbakgrunn. Han er kjent for å ha innført begrepet «renessanse» da han i 1855 da han lanserte det syvende bindet av sin franske historie, Histoire de France, under tittelen Renaissance («gjenfødelse»).
| Jules Michelet | |||
|---|---|---|---|
 Jules Michelet malt av Thomas Couture | |||
| Født | 21. august 1798 Paris | ||
| Død | 9. februar 1874 (75 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, historiker | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Aggregation of modern literature (1821) licence (1818) | ||
| Utdannet ved | Lycée Charlemagne (1812–1816) | ||
| Ektefelle | Athénaïs Michelet (1849–1874) Pauline Rousseau (1824–1839) | ||
| Partner(e) | Françoise Adèle Poullain-Dumesnil | ||
| Far | Jean-François Furcy-Michelet | ||
| Barn | Adèle Michelet Charles Michelet Yves-Jean-Lazare Michelet | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (1876–)[1] Hyères (1874–1876)[2] | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie des sciences morales et politiques Société des antiquaires de la Morinie Comité des travaux historiques et scientifiques Société de l'histoire de France | ||
| Utmerkelser | Concours général Ridder av Æreslegionen | ||
| Debuterte | 1821 | ||
| Aktive år | 1821–1874 | ||
| Viktige verk | Introduction à l'Histoire universelle, Histoire de France, Histoire de la revolution francaise, Satanism and Witchcraft | ||
| Påvirket av | John Locke, Nicolas de Condorcet, David Hume, Gottfried Leibniz | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jules Michelet var den første historiker som definerte og benyttet[3] begrepet renessanse for en periode i Europas kulturhistorie som representerte et drastisk brudd fra middelalderen (som han avskydde),[4] og skapte således en moderne forståelse for humanisme og dets plassering i verden. Historikeren François Furet skrev at Michelets Historie om den franske revolusjon har forblitt «hjørnesteinen av all revolusjonær historiografi og er også et litterært monument.»[5] Hans aforistiske stil framhevet hans ikke-kirkelige republikanisme.
Liv og virke
redigerMesterverk
redigerI 1867 ferdigstilte Michelet sitt livs store verk om Frankrikes historie. I sin vanlige utgave omfattet verket nitten bind. Det første av disse omhandler den tidlige historien opp til Karl den stores død, det andre med blomstringstiden i føydalismens Frankrike, det tredje handler om 1200-tallet, det fjerde, femte og sjette om hundreårskrigen, det syvende og åttende om etableringen av bondemakten under Karl VII og Ludvig XI. 1500- og 1600-tallet hadde fire bind hver, en god del kun perifert forbundet til fransk historie, spesielt de to bindene titulert henholdsvis Renaissance og Reforme. De siste tre bindene førte historien videre til 1700-tallet og fram til den franske revolusjonen.
Akademisk omdømme
redigerMichelet var kanskje en av de første historikere som gav en fargerik beskrivelse av middelalderen, og hans opptegnelser er fortsatt blant de mest livaktige som finnes. Hans studier av manuskripter og trykte autoriteter var omfattende, men hans fantasifulle forestillingsevne og sterke religiøse og politiske fordommer fikk ham til å vurdere alle ting fra en entydig personlig synsvinkel. Behandlingen av de historiske hendelsene har derfor varierende kvalitet hos Michelet.
Familie
redigerMichelet synes å ha blitt gift med en kvinne i 1824 som ikke er blitt identifisert. I 1849 giftet han seg med Athénaïs Mialaret (1826–1899). Hun var lærer i St. Petersburg og begynte brevveksling med ham grunnet hennes beundring for hans ideer. De ble forlovet før de noen gang møtes. Siden støttet hun ham i hans arbeid og forberedte et nytt arbeid, La nature, på den tiden han døde.[6] Hans hustru kom til å bli forfatter i egen rett, blant annet med Mémoires d'une enfant i 1867 og Les chats i 1904.
Bibliografi
rediger- Tableau chronologique de l’histoire moderne de 1453 à 1739 (1825)
- Tableau synchronique d’histoire moderne de 1453 à 1648 (1826)
- Principes de la philosophie de l'histoire de Vico (1827)
- Précis d’histoire moderne (1827)
- Introduction à l'Histoire Universelle (1831)
- Histoire romaine (2 bind, 1831)
- Précis de l'histoire de France jusqu'à la Révolution (1833)
- Mémoires de Luther écrit par lui-même (1835)
- Œuvres choisies de Vico contenant ses Memoires, ecrits par lui-meme, la Science nouvelle, Les opuscules, Lettres, Etc. Precedees d'une introduction sur sa vie et ses ouvrages (1835)
- Origine du droit français (1837)
- Histoire de France, (1837–1867), nitten bind
- Origines du droit français, cherchées dans les symboles et les formules du droit universel (1838)
- L’Histoire de la Révolution francaise, 7 bind (1847–1853)
- Le Procès des Templiers (1841–1851)
- Des Jesuites zusammen mit Edgar Quinet (1843)
- Du prêtre, de la femme et de l’humanité (1845)
- Le peuple (1846)
- Pologne et Russie. Legende de Kosciusko (1851)
- Le Peuple russe et le socialisme (1851)
- Legendes démocratiques du nord (1854)
- Les femmes de la révolution [1854]
- L’oiseau (1856). (den første innenfor naturvitenskap, og førte til L’oiseau, L'Insecte, La Mer og La Montagne)
- L'Insecte (1858) (1. bind: La métamorphose, 2. bind: De la mission et des arts de l'Insecte. 3. bind: Sociétés des insectes)
- L'Amour (1859)
- La Femme (1860)
- La Mer (1861)
- La Sorcière (1862)
- Bible de l'humanité (1864)
- La Montagne (1868)
- Nos fils (1869)
- La France devant l’Europe (Firenze 1871)
- Histoire du dix-neuvième siècle (3 bind, 1872-1875)
- Les Soldats de la révolution (Posthum 1878)
- Le banquet: papiers intimes (Posthum 1879)
- Ma jeunesse (Posthum 1884. Selvbiografiske notater)
Referanser
rediger- ^ Journal des débats, gallica.bnf.fr, side(r) 3, utgitt 19. mai 1876[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gallica, Gallica ID bpt6k6456988v[Hentet fra Wikidata]
- ^ Murray, P. & Murray, L. (1963): The Art of the Renaissance. London: Thames & Hudson (World of Art), ISBN 978-0-500-20008-7, s. 9.
- ^ Brotton, Jerry (2002): The Renaissance Bazaar. Oxford University Press. s. 21–22.
- ^ Furet, François (1992): Revolutionary France 1770–1880, s. 571
- ^ «Michelet, Jules» i: The American Cyclopædia. 1879.
Litteratur
rediger- Barthes, Roland (1978): Michelet
- Furet; François; Ozouf, Mona (1989): A Critical Dictionary of the French Revolution. Harvard UP. s. 981–90.
- Gossman, Lionel (1985): «Jules Michelet and Romantic Historiography» i: Scribner's European Writers, red. Jacques Barzun & George Stade (New York: Charles Scribner's Sons, bind 5, 571–606
- Gossman, Lionel (2001): «Michelet and Natural History: The Alibi of Nature» i: Proceedings of the American Philosophical Society, vol. 145, 283–333
- Wilson, Edmund (1940): To The Finland Station, kapittel 3
Eksterne lenker
rediger- (en) Jules Michelet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jules Michelet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bøker av Jules Michelet hos Prosjekt Gutenberg
- www.cats.ohiou.edu, engelsk
- Dossier agora.qc.ca, fransk
- Jules Michelet hos Online Books
- Hathi Trust Digital Library