Juan Donoso Cortés

Juan Francisco María de la Salud Donoso Cortés (født 6. mai 1809 i Don Benito, død 3. mai 1853 i Paris) var en spansk diplomat, politiker og statsteoretiker.

Juan Donoso Cortés
Juan Donoso Cortés, por Federico Madrazo.jpg
Født6. mai 1809[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Valle de la SerenaRediger på Wikidata
Død3. mai 1853[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (43 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skribent, filosof[2], politiker[2], diplomat, universitetslærer, journalistRediger på Wikidata
Embete Ambassadør, medlem av Deputertkongressen (18371851)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Salamanca, Universitetet i SevillaRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata
Gravlagt San Isidro CemeteryRediger på Wikidata
Medlem av Real Academia EspañolaRediger på Wikidata
Utmerkelser ÆreslegionenRediger på Wikidata

LivRediger

Donoso Cortés var sønn av en godseier. Han studerte rettsvitenskap, historie, filosofi og litteratur ved universitetene i Salamanca, Cácares og Sevilla. Han giftet seg tidlig, men ble enkemann etter kort tid. Hans eneste datter døde også bare to år gammel. I 1832 flyttet han til Madrid, hvor han drev politisk journalistikk under innflytelse av Royer-Collard og den franske restaurasjonen. I 1840, da enkedronning Maria Christina ble fordrevet, dro han i eksil til Paris. Han vendte tilbake til Madrid sammen med enkedronningen i 1843.

Selv om Donoso Cortés tidlig hadde vært påvirket av liberalismen, vendte han seg under oppholdet i Paris til katolisismen. Denne vendingen ble forsterket etter Februarrevolusjonen i 1848. Fra 1848 til 1849 var han spansk ambassadør i Berlin. I 1850 utga han en tale om Europas politiske situasjon som ble oversatt til flere språk og gjorde Donoso Cortés berømt over hele Europa. I 1851 ble han utnevnt til Spanias ambassadør i Paris. Her utga han sitt hovedverk Ensayo sobre el catolicismo, el liberalismo y el socialismo («Essay over katolisismen, liberalismen og sosialismen»), og her døde han i 1853.

VerkRediger

Donoso Cortés plasseres som regel innenfor den kontrarevolusjonære retningen i første halvdel av 1800-tallet, ved siden av Edmund Burke, Louis de Bonald og Joseph de Maistre. I sine siste verker har Donoso Cortés bare forakt til overs for liberalismen, som han beskylder for å være ute av stand til å bestemme seg. I sin tale Discurso sobre la Dictatura («Tale om diktaturet») gikk han i stedet inn for et «sabelens diktatur», en sterk regjering som det eneste midlet for å unngå revolusjonens kaos.

Senere ble Donoso Cortés' ideer trukket frem av den tyske juristen Carl Schmitt, som delte Donoso Cortés forakt for det «diskuterende» borgerskapet.

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 146728, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Juan. Marqués de Valdegamas (I) Donoso Cortés, Spanish Biographical Dictionary ID 6168/juan-donoso-cortes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Juan Francisco María Donoso Cortés, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id donoso-cortes-juan-francisco-maria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nc7bf4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger