Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap

AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap
Late Model Bombardier.jpg
Beltebil som går på ruta mellom Tyin og Eidsbugarden.
Org.formAksjeselskap
Org.nummer945 968 915
BransjeKollektivtransport, skipsfart, transport
Etablert21. november 1919
Datterselskap(er) JVB Tur
JVB Eiendom
HovedkontorFagernes
LandNorge
Nettstedhttp://www.jvb.no/

AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB) er et norsk transportselskap med hovedkontor på Fagernes i Nord-Aurdal i Oppland. Selskapet hadde i 2009 en omsetning på kr. 96 981 000,- og er i dag det største rutebilselskapet i Oppland med hovedkontor i fylket. JVB har 120 ansatte og har daglige ruter i Valdres, Land og fra Fagernes til Gol, Lærdal, Gjendesheim, Gjøvik og Oslo. Selskapets hovedområde er persontransport med buss.

HistorieRediger

JVB ble stiftet 21. november 1919 etter at Automobil A/S «Jotunheim» og A/S Valdresrutens Automobilselskap i generalfosamling samme dag hadde oppløst seg selv. JVBs bussdrift kan derfor spores tilbake til 1909. De to opprinnelige selskapene hadde konkurranse, sommeren 1910 var hele 11 rutebiler i drift med Fagernes som utgangspunkt, ingen andre steder i Norge kunne vise til et lignende antall.
I 1944 ble MB «Bitihorn» overtatt av JVB.
I 1947 tok JVB over ruta til Ola Paulsrud i Øystre Slidre.
I 1952 tok JVBs turbussvirksomhet i gang for alvor med oppdrag for Winge Reisebureau og "Norwegian Fjord Lines"-turer mellom Oslo og Bergen.
I 1953 (15. august) kjørte JVB og Ola Westheim bussen «Vesle-Venus» som første kjøretøy i historien over Valdresflya.
I 1954 inngikk JVB og L/L Valdres Lastebilselskap avtale om at JVB overtok all persontrafikk.
I 1956 overtok JVB Anton Sørumshaugens rute mellom Fagernes og Aurdal.

OrganisasjonsformRediger

JVB er et aksjeselskap med ca. 90 personlige (inkludert noen få privateide holdingselskaper) aksjonærer.

Selskapets tjenesterRediger

DatterselskapRediger

ReferanserRediger

  • Iversen, Ingolf, Jubileumsbok for Jotunheimen og Valdresruten bilselskap :75 år – 1994


Eksterne lenkerRediger