Joseph René Vilatte

Joseph René Vilatte (født 24. januar 1854 i Paris, død 1. juli 1929 i Versailles) var en biskop av fransk opprinnelse. Hans betydning ligger i overføringen av apostolisk suksesjon til flere kirkesamfunn av gammelkatolsk type men utenfor Utrechtunionen.

Joseph René Vilatte
Født		24. jan. 1854 Paris
Død		8. juli 1929 (75 år) Versailles
Beskjeftigelse		Anglikansk prest
Embete		Biskop
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière des Gonards
Signatur
Våpenskjold
Joseph René Vilatte på Commons

Liv og virke

Bakgrunn og tidlig virke

Joseph-René Vilatte, sønn av Joseph-René Vilatte og Marie Antoinette Chaurin, ble døpt i den fra den romerske paves separerte katolske Petite Église, en uavhengig kirke som ble adskilt fra den katolsjke kirke etter konkordatet av 1801. Han ble imidlertid opptatt i den romersk-katolske kirke i 1867. I senere år virket han i Belgia og i Canada i forskjellige kristne kirkesamfunn, sist for en gruppe autonome katolikker.

1886: Prestevielse

Etter anbefaling fra Hyacinthe Loyson ordinerte Eduard Herzog, den kristkatolske biskop av Bern i Sveits, ham 5., 6. og 7. juni 1885, der som subdiakon, diakon og prest.

1892: Bispevielse

I 1887 grunnla Vilatte i USA det ordenslignende Society of the Precious Blood (avledet fra lekmannskalken). Han ble valgt til biskop av dette fellesskapet den 16. november 1889.

Han mottok bispeordinasjon i henhold til romersk rituale den 17. april 1892 i Colombo (Ceylon) av Antonio Francisco Xavier Alvares (= Mar Julius I av Goa), en biskop av portugisisk avstamning, tilhørende et fellesskap av tidligere katolikker fra patriarkatet Goa, som, mens de beholdt sin latinske liturgi, knyttet seg inn under den syrisk-ortodokse kirke. Den syrisk-antiokiske patriark Ignatios Petros III (regj. 1872-1894) hadde gitt tillatelse til Vilattes bispevielse som «Metropolitan of the Wisconsin community in America». To syrisk-ortodokse biskoper fra Malabar (India), Paulose Mar Athanasios og Geevarghese Mar Gregorios (= St. Gregorios av Parumala), var medkonsekrerende ved Vilattes bispeinnvielse, som fikk embedsnavnet Timotheos.

Den kristkatolske kirke ugyldigerklærte hans ordinasjon som biskop i 1898 som angivelig oppnådd ved simoni, en bedømmelse som imidlertid ikke ble delt av andre gammelkatolske og ortodokse myndigheter.

Egne bispevielser

Etter sin bispeordinasjon gjorde Vilatte seg uavhengig av sine ordinatorer og arbeidet i Nord-Amerika og Europa, uttrykkelig oppmuntret av biskop Hyacinthe Loyson, i konkurranse med den internasjonale Utrecheunionen av gammelkatolske kirker, som var representert i Amerika av Polish National Catholic Church i Nord-Amerika. I 1898 foretok han sin første bispeordinasjon i USA.

Etter skillet mellom av kirke og stat i Frankrike i 1905 hadde han sitt virke i fødelandet. Fra 1907 tjenestegjorde han i Paris, støttet av «laisistiske» kretser, som «førstehierark» i den nygallikanske «Église Catholique, Apostolique et Française». I 1909 grunnla han den multinasjonale «American Catholic Church» i USA, som han ordinerte flere biskoper for. I 1916 var han erkebiskop-primas av «Old Roman Catholic Church» i Chicago. I 1922 nedla han opp sitt embete som deres øverste biskop og returnerte til slutt til Frankrike.

Julen 1924 tildelte «Église Gallicane des Louis-François Giraud» ham tittelen «Patriark av det gallikanske episkopat», som han selv ikke tok i brukt, og som han til slutt ble fratatt for apostasi til den romersk-katolske kirke.

Fra 1894 forhandlet Vilatte med den romersk-katolske kirke om å bli forsonet med døden. Men han foretok samtidig flere bispevielser (eller utnevnelser):

• 1898 Stephen Kaminski (død 1911) for «Independent Polish Church» i Buffalo, N.Y.
• 1900 Paolo Miraglia Gullotti (1857–1918), «Biskop av Piacenza», grunnlegger av «Chiesa Cattolica Italiana Indipendente», som på sin sideble hovedordinerende (1904) av Jules-Ernest Houssay (1844-1912) for den neo-gallikanske «Église catholique libre de France».
• 1903 Henry Marsh-Edwards til «biskop av Caerleon».
• 1903 Henry Bernard Ventham til «biskop av Dorchester».
• 1907 Louis-François Giraud (født 6. mai 1876, død 2. juni 1950), ordinert til prest av Vilatte i Paris 21. juni 1907, valgt til hjelpebiskop 26. september 1907, biskop 21. juni 1911 og konsekrert til biskop i Aire ved Geneve av Jules-Ernest Houssay. Fra 1928 gjorde han krav på å være Vilattes etterfølger, som patriark av «Eglise Gallicane» i Gazinet nær Bordeaux.
• 1915 Carmel Henry Carfora for italienerne i American Catholic Church
• 1915 Frederick Ebenezer John Lloyd (1859–1933) for de engelsktalende i American Catholic Church
• 1921 George Alexander McGuire (født 26. mars 1866, død 10. november 1934), grunnlegger og primat av den afrikanske ortodokse kirke.

Den 1. juni 1925 avla Vilatte sin skyldsbekjennelse overfor den apostoliske nuntius erkebiskop Bonaventura Cerretti (1872-1933) i Paris og underkastet seg paven i Roma. Han ble deretter tildelt en pavelig pensjon og tilvist plass i cistercienserklosteret Sainte-Marie du Pont-Colbert i Versailles som sitt bosted. Der bodde han fritt, korresponderte og tok imot besøkende, blant andre den gnostisk-katolske biskop Jean Bricaud («Tau Jean II»; 1881–1934). Der tilbrakte han de siste årene av sitt liv.

Vilatte døde av hjertesvikt 1. juli 1929 og ble gravlagt etter et privat rekviem 3. juli 1929 i en liten krets i Cimetière des Gonards i Versailles.

Etterfølgere

Friedrich Heiler, «Hochkirchliche St.-Johannes-Bruderschaft» og likeså «Hochkirche Österreich» fører sin apostoliske suksesjon tilbake til Vilatte.

Eksterne lenker

•  (en) Joseph René Vilatte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons