Joseph Joachim

østerriksk-ungarsk fiolinist, dirigent og komponist

Joseph Joachim (født 28. juni 1831 i Kopčany / Köpcsény) ved Bratislava, i dagens Burgenland, Østerrike, død 15. august 1907 i Berlin) var en ungarsk fiolinist, dirigent, komponist og lærer. Sommeren 1844 ble det holdt fem konserter i London, ledet av Felix Mendelssohn, og det var ved en av disse han «gjenopplivet» Beethovens eneste fiolinkonsert, med tretten år gamle Joseph Joachim som solist.

Joseph Joachim
Joseph Joachim.jpg
Født28. juni 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KittseeRediger på Wikidata
Død15. august 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
BerlinRediger på Wikidata
Gravlagt Kaiser Wilhelm Gedächtnis Friedhof[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Amalie Joachim[6]Rediger på Wikidata
Far Julius JoachimRediger på Wikidata
Mor Franziska FigdorRediger på Wikidata
Søsken Henry JoachimRediger på Wikidata
Barn Elisabeth Anna Marie Charlotte JoachimRediger på Wikidata
Utdannet ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig, Universität für Musik und darstellende Kunst WienRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Komponist, dirigent[4], konsertmester, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer, musiker, fiolinist, bratsjist[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1897), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1871), æresborger av Bonn[7]Rediger på Wikidata
Sjangre/
former
Klassisk musikk
InstrumentFiolin

Joseph Joachim
Adolph von Menzel, 1853

Joachim var en av sin tids mest anerkjente fiolinister. I det svenske ukebladet Söndags-Nisse ble han omtalt i 1875 som "Fiolinisternas konung."[8]

MusikkRediger

Joachims komposisjoner er lite kjent, men han skrev en rekke verk for fiolin, blant annet tre konserter, ouverturer til Shakespeares Hamlet og Henry IV. Han skrev også kadenser for mange andre komponisters konserter, blant annet av Beethoven og Brahms. Fiolinkonsert nr 2 i d-moll, op 11 («Ungarske konsert») regnes for å være hans beste komposisjon. Musikken hans har en overveiende dyster karakter med et personlig særpreg.

VerkRediger

  • Op. 1 Andantino og Allegro scherzoso for fiolin og Orkester i B-dur
  • Op. 2 Romanse i B-dur
  • Op. 3 Konsert (i en sats, g-moll) for fiolin og orkester eller pianoforte
  • Op. 4 Ouverture «Hamlet»
  • Op. 5 «Lindenrauschen»
  • Op. 6 Ouverture «Demetrius»
  • Op. 7 Ouverture «Henry IV» (1854)
  • Op. 8 Symfoni i C-dur (Fri orkesterversjon av Franz Schuberts Grand Duo for firhendig klaver, 1855)
  • Op. 9 Hebraiske melodier for bratsj og klaver
  • Op. 10 Konsert («på ungarsk vis») for fiolin og orkester (1861)
  • Op. 11 Nocturno for fiolin og orkester eller pianoforte
  • Op. 12 Ouverture «In Memoriam Heinrich von Kleist» (1861)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Joachim, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 2261, besøkt 3. desember 2020
  5. ^ www.berlin.de
  6. ^ Kindred Britain
  7. ^ web.archive.org
  8. ^ Söndags-Nisse, 12. desember 1875. Lest 3. mars 2020.

Eksterne lenkerRediger