Joseph Edward Kurtz
Joseph Edward Kurtz (født 18. august 1946 i Mahanoy City i Pennsylvania i USA) er en amerikansk katolsk prelat som var erkebiskop av Louisville i Kentucky, fra 2007 til 2022. Han var før det biskop av Knoxville i Tennessee fra 1999 til 2007. Kurtz var også president i Den amerikanske bispekonferanse fra 2013 til 2016.
| Joseph Edward Kurtz | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. aug. 1946 (77 år)Mahanoy City | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), katolsk biskop (1999–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Marywood University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Joseph Kurtz er fra en søskenflokk av fem til George og Stella (née Zmijewski) Kurtz. Han er av polsk avstamning.[1]Han begynte på St. Charles Borromeo Seminary i Wynnewood nær Philadelphia i 1964, hvorfra han tok bachelorgrad i filosofi og mastergrad i teologi.
Prest rediger
Kurtz ble presteviet av Allentowns biskop Joseph McShea 18. mars 1972, og fortsatte med studier ved Marywood University i Scranton, der han tok mastergrad i sosialarbeid.
Under sin prestetjeneste i bispedømmet Allentown virket fader Kurtz som lærer på videregående skole og høyskole, og som administrator og sogneprest i Catasauqua og Bethlehem.
Biskop rediger
Den 26. oktober 1999 utnevnte pave Johannes Paul II msgr. Kurtz til biskop av Knoxville i Tennessee. Han ble bispeviet den påfølgende 8. desember av erkebiskop Gabriel Montalvo Higuera, med erkebiskop Thomas Kelly, OP, og biskop Edward Cullen som medkonsekratorer, foran en folkemengde på omtrent 5000 mennesker i Knoxville Convention Center. Erkebiskop av Louisville
Erkebiskop rediger
Kurtz ble senere utnevnt til erkebiskop av Louisville i Kentucky den 12. juni 2007. Innsettelsen fant sted 15. august i Louisville Gardens. Erkebiskop Kurtz fikk i tillegg til sine bispedømmeoppgaver også formannsskapet for komiteen for ekteskap og familieliv i Den amerikanske katolske bispekonferanse.
Kurtz ble valgt som visepresident for bispekongeransen i november 2010,[2] og til dens formann den 11. november 2013.
19. februar 2014 ble han utnevnt til medlem av Kongregasjonen for de orientalske kirker.[3]
I juli 2019 avslørte erkebiskop Kurtz at han led av en type blærekreft som påvirket blæren og prostata. Stadiet og nivået av aggressivitet og spredning ble ikke angitt. Han vil motta ennå uspesifisert kjemoterapi og immunterapi i 12 uker - et tre måneders fravær fra erkebispedømmet. Han hadde informert Vatikanet, gjennom den apostoliske nuntius til USA, erkebiskop Christophe Pierre, om situasjonen. Etterhvert som sykdommen sted frem forberedte Pavestolen på spørsmålet om hans etterfølger.
Kurtz blir generelt sett på som en konservativ og en fast tilhenger av Vatikanets direktiver om doktrine og liturgi. Den medievante jesuittpresten Thomas J. Reese antyder at erkebiskop Kurtz passer inn i formen av «den smilende konservative», likesom New Yorks erkebiskop Timothy M. Dolan, og på linje med Philadelphias erkebiskop Charles. J Chaput, som ikke nølte med å ta for seg katolske politikere som tok avstand fra kirkens lære om provosert abort.[4]
Den 8. februar 2022 aksepterte pave Frans hans fratreden som erkebiskop.[5]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Erkebiskop Gabriel Montalvo Higuera (1930-2006) *1974
- Erkebiskop Joseph Edward Kurtz (1946-) *1999[6]
Referanser rediger
- ^ «Archived copy» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. september 2011. Besøkt 3. februar 2014. «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 18. september 2011. Besøkt 8. februar 2022.
- ^ Crisis Magazine: getting to know the new VP" 10. november 2010
- ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 13. november 2014.
- ^ Louisville Courier Journal: "Archbishop Joseph Kurtz's star is rising: Kurtz's growing prominence stirs speculation about higher posts"[død lenke] 2. oktober 2011
- ^ «Resignations and Appointments, 08.02.2022» (pressemelding). Holy See Press Office. 8. februar 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org kurtz, lest 8. februar 2022