Jon Lundevall

norsk lege og professor

Jon Utheim Lundevall (født 29. oktober 1919 i Bergen, død 24. oktober 1991)[1] var en norsk lege og rettsmedisiner som i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk rettsmedisin.

Jon Lundevall
Født29. okt. 1919Rediger på Wikidata
Død24. okt. 1991Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseLege, professor Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden

Biografi rediger

Etter examen artium i 1937 ble han cand.med. i 1946. Han ble allerede i 1947 vitenskapelig assistent på Universitetet i Oslo. I 1949 ble han prosektor ved Universitetet i Bergen. To år senere fikk han samme stilling ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Lundevall tok doktorgrad i 1959 på avhandlingen Serological studies of human blood platelets, altså om blodplatenes antigener og deres antistoffer.[2]. I 1965 ble Lundevall professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo. Han var også dekan ved Det medisinske fakultet (UiO) fra 1971 til 1973. Han var formann i den rettsmedisinske kommisjon og fast rettsmedisinsk sakkyndig. Lundevall var medlem av Vitenskapsakademiet. Han var professor til han sluttet i 1989 og ble etterfulgt av Bjørnar Olaisen.[3]

Bibliografi rediger

Lundevall skrev en rekke artikler og avhandlinger, særlig om farskapssaker og medisinsk lovgivning.

Referanser rediger

  1. ^ Fødsels- og dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo.
  2. ^ Bjørnar Olaisen, Jon Lundevall, nekrolog i Aftenposten den 13. januar 1992.
  3. ^ Hvem Hva Hvor 1990 ISBN 82-516-1267-5