Åpne hovedmenyen
Jon Erichsen
Født31. august 1728
Død29. mars 1787 (58 år)
København
Beskjeftigelse Advokat, dommer, historiker
Nasjonalitet Island

Jon Erichsen (islandsk Jón Eiríksson) (født 31. august 1728 på gården Skálafell i Austur-SkaftafellssýslaIsland, død ved selvmord 29. mars 1787 i København) var en islandsk embetsmann, bibliotekar og forfatter som tilbragte mesteparten av livet i Danmark.

Barndom og ungdomRediger

Som gutt fikk Erichsen undervisning av en prest om vinteren, mens han om sommeren arbeidet hjemme på gården. I 1743 ble han elev ved Skalholt lærde skole, hvor han gjorde inntrykk på Ludvig Harboe, som 1741–45 var på Island for å inspisere kirke- og skolevesenet. Erichsen fulgt med Harboe først til Danmark, og siden til Norge, hvor Harboe var blitt utnevnt til biskop i Trondhjems stift. Han var elev ved Trondhjems lærde skole og begynte i 1748 å studere ved Københavns Universitet.

EmbetsmannRediger

I de første studieårene leste Erichsen filologi og filosofi, før han etter tilskyndelse av Luxdorph begynte å studere jus. 1758 tok han juridisk attestas, og ble året etter professor ved Sorø Akademi. I tiden ved akademiet sluttet han vennskap med den senere statsmannen Ove Høegh Guldberg. I 1771 ble han forflyttet til København som medlem av det nyopprettede Norske Kammer. I 1773 ble han deputert i Økonomi- og Kommercekollegiet og i 1777 deputert i Rentekammeret og General-Toldkammeret, hvor han arbeidet med saker som angikk Island, Færøyene og Grønland. Han var også medlem av en rekke kommisjoner. I 1779 ble han utnevnt til assessor i høyesterett og fikk i 1781 tittelen konferensråd. Samme år ble han utnevnt til bibliotekar ved Det kongelige Bibliothek.

På sine eldre dager led Erichsen av sykdom og tungsinn, som til slutt fikk ham til å søke døden ved å kaste seg ut fra Langebro i København.

Litterær virksomhetRediger

Som islending interesserte Erichsen seg for norrøn litteratur, og skrev en rekke avhandlinger om nordiske antikviteter. Han bidro også til offentliggjørelse av norrøne tekster. Han skrev en uavsluttet biografi om Torfæus. Fra 1772 var han medlem av den Arnamagnæanske Kommission, og fra 1779 til sin død var han formann i det nystiftede islandske litteraturselskapet (Lærdómslistafélag).

KilderRediger