John Osmers

John Robert Osmers (født 23. februar 1935 i Ashburton i New Zealand, død 16. juni 2021 i Lusaka i Zambia) var en New Zealand-født anglikansk biskop og anti-apartheid-aktivist. Han var anglikansk biskop av Eastern Zambia fra 1995 til 2002.

John Osmers
Født		1934 Sydenham
Død		2021
Nasjonalitet		Sør-Afrika New Zealand

Liv og virke

Bakgrunn

John Robert Osmers var sønn av pastor Eric A. Osmers, og vokste opp i anglikanske prestegårder i New Zealand. Etter å ha fullført skolegangen ved Christchurch Boys' High School, tok han en BA og en MA (Hons.) i engelsk språk og litteratur ved Canterbury University College i Christchurch.

Osmere leste om apartheid i Sør-Afrika i den anglikanske presten Trevor Huddlestons bok Naught for our Comfort. I 1958 reiste han til Sør-Afrika med skip, og kjørte rundt om i landet på motorsykkel i seks uker. Dette besøket gav ham lyst til en dag å arbeide i Sør-Afrika. I ett år studerte han antropologi ved London School of Economics (LSE), samt sesothospråket ved School of Oriental and African Studies (SOAS) i London. Han bestemte han seg for å bli anglikansk prest, og studerte i to år ved Mirfield Theological College i Yorkshire i England, som hadde en lang historie med engasjement i Sør-Afrika.

Prestelig karriere, anti-apartheid-arbeid

Han ble ordinert i 1961, og virket som prest i tre år i Yorkshire i en arbeiderklassemenighet i Rawmarsh nær Rotherham.

Virke i Lesotho, anti-apartheid-arbeid

Trevor Huddleston oppfordret Osmers til å slutte seg til Diocese of Lesotho, som var del av Anglican Church of Southern Africa. Han arbeidet i Lesotho som sogneprest i 15 år i fjellmenighetene Quthing og Masite. Han var også omreisende sekretær for Lesotho Student Christian Movement, samt medlem av South African University Christian Movement, som var dypt involvert i innsatsen mot apartheid, men som ble tvunget nedleggelse i 1972. Fader Osmers ble nektet innreise til Sør-Afrika i 1970, og det vedvarte til 1991. I 1976 ble involvert med sørafrikanske studenter som kom til Lesotho etter myndighetenes voldstiltak mot studentdemonstrasjonene i Soweto. Han hjalp dem med å komme inn på skoler i Lesotho, og oppfordret dem til å bli kadre i African National Congress (ANC).

I 1979 ble Osmers utsatt for et bombeattentat som sørafrikansk sikkerhetstjeneste stod bak. Den var i en pakke med ANC-magasinet Sechaba; han mistet høyre hånd og fremre del av bena i eksplosjonen. Det var seks personer i rommet der bomben eksploderte. Et annet offer var Phyllis Naidoo, en kjent anti-apartheidaktivist i eksil i Lesotho; pakkebomben ble åpnet i hennes hus.

Som et resultat av dette angrepet ble ANC-presidenten Oliver Tambo og ANC-ledelsen i eksil seg mer bevisst at medlemmer av trossamfunnene var aktivt involvert i frigjøringskampen. De åpnet dermed Kirkefronten («The Church Front»), som senere ble det flerreligiøse ANC Chaplaincy. Arbeidet involverte tilhengere som avirket i det skjulte i Sør-Afrika, og kirkeledere og institusjoner utenfor landet.

London, New Zealand

Etter påtrykk fra den sørafrikanske regjering på regjeringen i Lesotho, ble Osmers tvunget til å forlate Lesotho i 1980. Han arbeidet i noen måneder på ANC-kontoret i London, og tilbrakte deretter flere måneder i New Zealand på en nasjonal tur for Halt All Racist Tours (HART), og of arbumenterte mot Springbok-rugby-turneen i New Zealand i 1981.

Virke i Botswana

Samme år ble Osmers sogneprest i Botswana. Her virket han i åtte år i Gaborone og i Molepolole. I 1985 angrep og drepte de sørafrikanske styrkene ANC-medlemmer i deres hjem i Botswana. På den tiden var Osmers i New Zealand, og da han kom tilbake til Botswana, var han det eneste ANC-medlemmet i landet som ikke var gått i dekning. I 1988 advarte Botswanas sikkerhetsmyndigheter Osmers om at han var mål for en sørafrikansk dødsskvadron, og han umiddelbart måtte forlate landet for sin egen sikkerhets skyld.

Virke i Zambia

Osmers flyttet til Lusaka i Zambia, hvor han i fem år var prest for ANC, samt hjalp til i det anglikanske bispedømme Lusaka. I de årene hadde ANC et stort nærvær i Lusaka på 3 000 kadre, et apparat som gjorde seg rede til å bli kjernen i en ny regjering i det fremtidige Sør-Afrika. Osmers forrettet for ANC ved begravelser, bryllup og nasjonale høytider, i tillegg til å yte pastoral omsorg for de som var syke og i fengsel.

Da kadrene kunne vendte tilbake til Sør-Afrika fra 1991 og utover, bestemte Osmers seg for å forbli i Zambia og hjelpe til med den anglikanske bispedømmeadministrasjon der.

Biskop

I 1995 ble han valgt som den første biskop i det nye bispedømmet East Zambia. Han gikk av med pensjon i 2002.

Deretter var han rektor for St. John's Anglican Seminary i Kitwe frem til 2011. Han var assisterende biskop av Lusaka, hjalp til som assisterende sjelesørger ved Holy Cross Cathedral i Lusaka, og engasjerte seg for omsorgen for rwandiske flyktninger, spesielt med deres videregående utdannelse. Han gikk inn for deres integrasjon i Zambia.

I 2013 sendte South African Broadcasting Corporation en dokumentar kalt «A Helping Hand: the Story of Bishop John Osmers», som en hyllest til hans bidrag til frigjøringen av Sør-Afrika.

Biskop Osmers døde i Lusaka den 16. juni 2021, av komplikasjoner forårsaket av covid-19.

Utmerkelser og priser

Ved Queen's Birthday honours list i 2007 ble biskop Osmers utnevnt til Companion of the New Zealand Order of Merit, for tjenester for den anglikanske kirke. I 2012 ble han tildelt en spesiell Centennial Award i Wellington i New Zealand av ANC for sin engasjement i anti-apartheidbevegelsen. Sammen med erkebiskop Desmond Tutu og tidligere president Kenneth Kaunda mottok Osmers erkebiskopen i Cape Towns pris for fred med rettferdighet i 2016.