Kenneth Kaunda

zambisk politiker

Kenneth Kaunda (født 28. april 1924 i Chinsali i Nord-Rhodesia, død 17. juni 2021 i Lusaka i Zambia[12]) var Zambias første president, fra 1964 til 1991.

Kenneth Kaunda
Kenneth David Kaunda.jpg
Født28. apr. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChinsaliRediger på Wikidata
Død17. juni 2021Rediger på Wikidata (97 år)
Lusaka[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Embassy ParkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærerRediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
Zambias president (19641991), Organisasjonen for afrikansk enhets formann (19701971), Organisasjonen for afrikansk enhets formann (19871988), generalsekretær i Den alliansefrie bevegelse (19701973), Zambias statsminister (19641964), Member of the National Assembly of ZambiaRediger på Wikidata
Utdannet ved Munali Secondary SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Betty KaundaRediger på Wikidata
Barn Tilyenji KaundaRediger på Wikidata
Parti United National Independence PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet ZambiaRediger på Wikidata
Utmerkelser Jawaharlal Nehrus pris (1970)[6], José Marti-ordenen (1975)[7][8], Agostinho Neto-ordenen (1992)[9], storkorset av Infante Dom Henriks orden (1975)[10], Zambias ørneorden (2003)[11]Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Kaunda ble født på Lubwa Mission i Chinsali i det som da ble kalt Nord-Rhodesia og senere ble til Zambia. Han var den yngste av åtte søsken.[13] Hans far, David Kaunda, var ordinert misjonær og lærer tilhørende Church of Scotland.[14][15] Faren var født i Nyasaland (det senere Malawi) og var flyttet til Chinsali for å virke ved Lubwa Mission.[16] Moren var også lærer, og den første afrikanske kvinne i dette yrke i regionen i kolonitiden.[16]

Begge foreldre underviste blant bembaene, som holder til nordøst i landet.[16] Faren døde da Kaunda fortsatt var barn.[14] Det var på Lubwa Mission at Kaunda fikk sin utdannelse frem til tidlig i 1940-årene. Han fulgte så i sine foreldres fotspor og ble lærer.[14] Han gikk på Munali Training Centre i Lusaka fra 1941 til 1943.[15][17]

Tidlig karriereRediger

Kaunda virket først i Nord-Rhodesia[14] men også noe i Tanganyika.[trenger referanse] Han var lærer ved Upper Primary School og var Boarding Master ved Lubwa og deretter overlærer der fra 1943 til 1945.[15] Tidlig i 1948 ble han lærer i Mufulira i Copperbelt for United Missions to the Copperbelt (UMCB).[15] Så var han assistent ved et velferdssenter og Boarding Master ved en gruveskole i Mufulira. Han var også korleder i en menighet i Church of Central Africa. [15] Han var også speiderleder og fotballtrener.

Tidlig i karrieren leste han Mahatma Gandhis skrifter, og sa senere at dette «went straight to my heart.»[18] I 1949 drev han en gård sammen med to partnere.[19] Deretter dro han til Lusaka for å søke som utdanner i hæren, men ble avvist. Han arbeidet også i Sør-Rhodesia,[14] i Salisbury og Bindura-gruven.[15]

Selvstendighetsengasjement, politisk virkeRediger

Kaunda ble en av lederne i kampen mot britisk koloniherredømme. I utilfredshet med Harry Nkumbulas lederskap av Zambian African National Congress forlot han organisasjonen og dannet Zambian African National Congress og ble siden leder av United National Independence Party (UNIP).

PresidentRediger

Han ble i 1964 statsminister og straks etter samme år den første president i det uavhengige Zambia. Han var en ivrig forkjemper for det han karakteriserte som afrikansk sosialisme som blant annet innebar en grad av planøkonomi og engasjement for panafrikanismen. Kaunda var svært engasjert i frigjøringskampene som foregikk i alle naboland, særlig i Rhodesia, Portugisisk Mosambik, Portugisisk Angola og Sør-Afrika. Flere av disse landenes motstandsbevegelser hadde derfor lenge hovedsete i Zambia, blant andre ANC.

Fra tidlig under sin maktperiode utviklet han autoritære trekk som leder. Etter stammeuroligheter og intern uro i 1972 ble det innført en ettpartistat eller " one party participatory democracy" som det het. Alle andre politiske partier enn UNIP ble forbudt. Omtrent samtidig nasjonaliserte Kaunda en rekke utenlandskeide virksomheter i landet, blant annet landets kobbergruver. Et fall i eksporten førte til en økonomisk krise. Nasjonalinntekten pr. innbygger sank til det halve fra 1975 til 1990. Gjennom internasjonalt press lempet Kaunda etterhvert på tiltakene.

Det oppsto også en personkult rundt Kaunda.

Ved det første noenlunde frie valg i 1991 fikk Kaunda kun 24 prosent av stemmene og ble beseiret av motkandidaten Frederick Chiluba. Ved valget i 1996 ble Kaunda ikke tillatt å stille opp som presidentkandidat etter at president Chiluba hadde innført en bestemmelse om at presidentkandidater og deres foreldre måtte være født i Nord-Rhodesia/Zambia.

I motsetning til de enkelte andre afrikanske ledere bemerket Kaunda seg blant annet ved åpen omtale av HIV/AIDS og fortalte om sin sønn som døde av sykdommen i 1986.[20].

Kaunda døde 97 år gammel i juni 2021 på et sykehus i Lusaka og ble hyllet som nasjonens far og for sin sterke støtte til frigjøringen av det sørlige Afrika.

UtmerkelserRediger

Kaunda ble i 2002 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner.

PublikasjonerRediger

  • Kaunda, Kenneth David (1958). Dominion Status for Central Africa?. Union of Democratic Control Publications. 
  • Kaunda, Kenneth David (1962). Zambia Shall Be Free: An Autobiography (illustrated, reprint utg.). Heinemann. ISBN 9780435900045. 
  • Kaunda, Kenneth David (1966). Zambia, Independence and Beyond: The Speeches of Kenneth Kaunda. Nelson. 
  • Kaunda, Kenneth David (1969). A Humanist in Africa: Letters to Colin M. Morris from Kenneth D. Kaunda, President of Zambia. Longmans, Green. ISBN 9780582640030. 
  • Kaunda, Kenneth D (1973). The Humanist Outlook. London: Longman. 
  • Kaunda, Kenneth (1974). Humanism in Zambia: A Guide to Its Implementation. Lusaka. 
  • Kaunda, Kenneth (1980). The Riddle of Violence. San Francisco: Harper & Rowe. 
  • Kaunda on Violence. London: Collins. 1980. 

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kenneth-Kaunda, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Kenneth David Kaunda, Proleksis enciklopedija ID 30508
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kaunda-kenneth, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1824483, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «Lo Zambia dice addio a KK, ultimo combattente per l'indipendenza dell'Africa», internblad la Repubblica, forfatternavn Francesco Malgaroli, utgitt 18. juni 2021
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org
  7. ^ www.arcgis.com
  8. ^ Latin American Network Information Center, lanic.utexas.edu
  9. ^ www.angop.ao
  10. ^ www.ordens.presidencia.pt
  11. ^ allafrica.com
  12. ^ «Zambia’s first President Kenneth Kaunda dies at 97». Africanews (engelsk). 17. juni 2021. Besøkt 17. juni 2021. 
  13. ^ McGroarty, Patrick (17. juni 2021). «Kenneth Kaunda of Zambia, Last Leader of Africa's Liberation Era, Dies at 97». The Wall Street Journal. 
  14. ^ a b c d e «Kenneth Kaunda: Zambia's independence hero». 17. juni 2021. Besøkt 18. juni 2021. 
  15. ^ a b c d e f Kasuka, Bridgette (8. februar 2012). Prominent African Leaders Since Independence (engelsk). Bankole Kamara Taylor. ISBN 978-1-4700-4358-2. Arkivert fra originalen 18. mai 2021. Besøkt 18. mai 2021. 
  16. ^ a b c «Kenneth Kaunda». Besøkt 6. september 2020. 
  17. ^ «Kenneth Kaunda and the vision of a united Africa». 9. januar 2019. Besøkt 18. juni 2021. 
  18. ^ Times, The New York (18. april 1962). «A Disciple of Gandhi; Kenneth Kaunda Son of a Missionary». The New York Times. 
  19. ^ Sheila Keeble (utg.) S. P. P. Kutumela, A. Booley: The Black Who’s Who of Southern Africa Today. African Business Publ., Johannesburg 1979, 1. Aufl., s. 139.
  20. ^ Arve Ofstad: Kaundas vei fra håp til uro - Kronikk i Klassekampen 12. juli 2021

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 ingen 
Zambias president
Etterfølger:
 Frederick Chiluba