John Francis Whealon (fødst 15. januar 1921 i Barberton i Ohio i USA, død 2. august 1991 i Hartford i Connecticut) var en amerikansk katolsk prelat og erkebiskop av Hartford.

John Francis Whealon
Født15. jan. 1921[1]Rediger på Wikidata
Barberton
Død2. aug. 1991[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Hartford
BeskjeftigelseKatolsk prest (1945–), katolsk biskop (1961–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedPontificio Istituto Biblico
NasjonalitetUSA

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

John Francis Whealon var sønn av John Joseph og Mary Christina (født Zanders) Whealon.[2] Han fikk sin tidligste utdannelse ved St. Augustine School i Ohio fra 1927 til 1934, og gikk på St. Charles College i Catonsville i Maryland fra 1934 til 1940.[2] Så vendte han tilbake til Ohio og tok sine teologiske studier ved St. Mary's Seminary i Cleveland fra 1940 til 1945.[2]

Prest rediger

Whealon ble presteviet den 26. mai 1945av koadjutorbiskop av Cleveland, Edward Francis Hoban. Etter en kort tid som kapellan ved St. Peter Church i Akron begynte han ved University of Ottawa, der han tok teologisk doktorgrad.[2]

Deretter var han kapellan ved St. Dominic Church i Shaker Heights i Ohio og professor i bibelfag ved St. Mary's Seminary fra 1946 til 1948.[2] Han videreførte sine studier ved Den pavelige Bibelinstitutt i Roma fra 1948 til 1950.[2] I Ohio ble han deretter kapellan ved St. Aloysius Church i Cleveland i 1950.[2] Han gjeninntrådte som professor vedt St. Mary's Seminary i 1952, og ble rektor for Borromeo Seminary i Wickliffe året etter.[2] Han bidro til Catholic Biblical Quarterly og var visepresident for Catholic Biblical Association (1959–60).[2]

Hjelpebiskop i Cleveland rediger

Pave Johannes XXIII utnevnte Whealon til hjelpebiskop i Cleveland og titulærbiskop av Andrapa den 5. juni 1961. Den apostoliske delegat til USA, erkebiskop Egidio Vagnozzi, bispeviet ham den 6. juli samme år; medkonsekratorer var Paul John Hallinan, erkebiskop av Atlanta, og Floyd Lawrence Begin, hjelpebiskop i Cleveland.

Mellom 1962 og 1965 deltok Whealon på Det andre Vatikankonsil.[3]

Biskop av Erie rediger

Etter biskop John Mark Gannons fratreden ble Whealon den 9. desember 1966 utnevnt av pave Paul VI til biskop av Erie i Pennsylvania.

Erkebiskop av Hartford rediger

Den 28. desember 1968 ble Whealon erkebiskop av Hartford, og der etterfulgte han erkebiskop Henry Joseph O'Brien. Under sine 23 års styer etablerte han et program for å utdanne gifte menn til det permanentre diakonat, fremmet kvinner til stillinger i kirkelige strukturer, og utviklet prestelige pastoralteam for ledelsen av menigheter.[3] I 1986 utnevnte han søster Helen M. Feeney ttil den første kvinnelige kansellist ifor erkebispedømmet og hun var dermed den femte i hele landet.[4] Whealon grunnla også radiostasjonen WJMJ. Han var aktiv innen økumenikken, nasjonalt og i Connecticut.[3]

Erkebiskop Whealon støttet Vietnamkrigen og forsvarte vedlikehold av atomvåpen.[3] I 1974 sa han at katolsk helsepersonell som utfører aborter skulle ekskommuniseres. Whealon forlot Det demokratiske parti i 1988 på grunn av dets pro-abortpolitikk. I sin ukentlige spalte i Catholic Transcript skrev han at han var «unable in conscience to remain a registered Democrat»[klargjør] ettersom partiet støttet frie og regjeringsfinansierte aborter.[3]

Han døde uventet den 2. august 1991 under en en formentlig rutineoperasjon ved St. Francis Hospital i Hartford.[trenger referanse]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66r82m6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i Curtis, Georgina Pell (1961). The American Catholic Who's Who. XIV. Grosse Pointe, Michigan: Walter Romig. 
  3. ^ a b c d e Fraser, C. Gerald (3. august 1991). «John Francis Whealon Dies at 70; Archbishop of Hartford 22 Years». The New York Times. 
  4. ^ «Helen M. Feeney». CT Women’s Hall of Fame (engelsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org skylstad, lest 18. august 2022