Wikipedia

John Entwistle

engelsk musiker og plateprodusent
(Omdirigert fra «John Entwhistle»)

John Alec Entwistle (født 9. oktober 1944 i Chiswick, Hounslow, London, død 27. juni 2002 i Las Vegas, USA) spilte bassgitar i The Who.

John Entwistle
The Ox
FødtJohn Alec Entwistle
9. okt. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chiswick
Død27. juni 2002[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (57 år)
Las Vegas
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, bassist, gitarist, valthornist, vokalist, komponist, produsent, plateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedArk Acton Academy
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Who
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award
Musikalsk karriere
SjangerRock, kunstrock, hardrock, powerpop
InstrumentBassgitar, valthorn, gitar, vokal, trompet, trombone, piano, munnspill
StemmetypeTenor
Aktive år1962–2002
PlateselskapMusic Corporation of America, Atco Records, Decca Records, Polydor Records
InnflytelseDuane Eddy, James Jamerson
Nettstedhttp://www.johnentwistle.com
IMDbIMDb
John Entwistle på Commons

Bakgrunn rediger

Tidlig på 1960-tallet spilte han i flere trad.jazz og dixieland-band sammen med skolekameraten Pete Townshend. Han har fortalt at han begynte å spille bassgitar fordi alle han kjente spilte gitar og derfor hadde behov for en som kunne spille bass.[trenger referanse] Allerede da han var 14 år bygde han sin egen bassgitar ut fra en rekke bilder av Fender-bassgitarer som han studerte nøye.[trenger referanse] Slik ble han ettertraktet og ble etter hvert med i bandet som først fikk navnet The Scorpions, senere The Detours med kameratene Pete Townshend og Roger Daltrey, et band som to år senere ble til The Who.

Han ble kalt «The Ox» («oksen») på grunn av sin sterke kroppsbygning og evne til å «spise, drikke eller å gjøre mer enn noen av de andre» - ikke på grunn av sin størrelse eller evnen til å holde seg i ro under konserter.[trenger referanse] Bill Wyman har kalt ham den «stilleste mann privat, men den mest lydhøre på scenen».[trenger referanse] Av samme grunn ble han ofte kalt «Thunderfingers» og «The Ox» av de andre i bandet og av The Who-fans.[trenger referanse]

Entwistle skrev flere kjente Who-sanger, blant annet:

  • «Cousin Kevin»
  • «My Wife»
  • «Boris the Spider»
  • «Had Enough»
  • «Heaven and Hell»
  • «Success Story»
  • «Whiskey Man»
  • «905»
  • «The Ox» (med Pete Townshend, Keith Moon og Nicky Hopkins)

Disse sangene, sammen med annet av hans solomateriale, viser en mørk humoristisk sans som ofte var uforenlig med Pete Townshends mer innadvendte arbeider.[trenger referanse] Selv om han fortsatte å levere materiale til alle The Whos album bortsett fra Quadrophenia, var hans frustrasjoner med å få dette utgitt gjennom The Whos format slik at han var den første av The Whos medlemmer som ga ut et soloalbum, Smash Your Head Against the Wall i 1971.[trenger referanse] Entwistle deltok med bakgrunnsvokal og blåserarrangementer, særlig på Quadrophenia, hvor han spiller flere blåserinstrumenter, blant annet på sanger som «5:15».

Hans opptreden og framføring på The Whos opptredener med «A Quick One, While He's Away» for Rolling Stones' show Rock and Roll Circus i 1968 og på Live at Leeds-konserten i 1970 er særlig kjent. På konserter var Entwistle og gitaristen Pete Townshend i stadig skiftende roller, med Entwistle som leverte hurtige melodilinjer og Townshend som forankret sangen med rytmiske akkorder.[trenger referanse] Townshend har hevdet at det ofte var Entwistle som var den ledende gitaristen, mens han selv i realiteten spille den rollen en trommeslager normalt hadde.[trenger referanse] Trommeslager Keith Moon spilte derimot langs melodilinjen, og Townshend anså Moon for å ta rollen for keyboardspilleren.[trenger referanse] Dette har gjort at The Whos musikk av mange er oppfattet som å være komplisert.[trenger referanse] Entwistle selv hevdet selv i mange intervjuer, blant annet i Guitar Player's Chris Jisi i 1989 at i moderne forstand, «The Who haven't a proper bass player» da han selv spilte soloinstrumentet.[trenger referanse] Pussig var det eksempelvis for medlemmene av The Who å observere sologangene på «My Generation», spilt av Entwistle, men publikum trodde det kom fra Townshend.[trenger referanse] «How does he do that» stod lest i alle ansiktene vendt mot Townshend mest han ristet løs, mens Entwistle spilte for harde livet i sitt rolige hjørne.[trenger referanse]

Senere karriere rediger

Mot slutten av karrieren dannet han The John Entwistle Band med sin gamle venn, trommeslageren Steve Luongo. Godfrey Townsend (uten 'H' og intet slektskap med Pete) spilte gitar og sang. I 1996 var de på den såkalte Left for Dead-turneen med Alan St. Jon på keyboards. Etter at Entwistle hadde turnert med The Who for Quadrophenia i 1996-97, dro Entwistles band av gårde på den såkalte Left for Dead – the Sequel-turneen mot slutten av 1998, denne gangen med Gordon Cotten på keyboards. Etter denne turneen ga de ut albumet Left for Live med høydepunkter fra turneen.

I 1999 og i 2000 spilte Entwistle igjen i The Who. I 2001 deltok han i Alan Parsons' The Beatles-hyllestshow «A Walk Down Abbey Road». Sammen med Entwistle og Parsons deltok også Ann Wilson fra bandet Heart, Todd Rundgren, David Pack fra Ambrosia, Godfrey Townsend på gitar, Steve Luongo på trommer og John Beck på keyboards. I januar og februar 2002 spilte han sine siste konserter i The Who i England, den aller siste var 8. februar i Londons Royal Albert Hall. Sent i 2002 ble en utvidet 2-CD «Left for Live Deluxe» utgitt med ytterligere høydepunkter fra The John Entwistle Bands opptredener. Judas Priest-gitarist Glenn Tipton har også gitt ut materiale som ble innspilt før Entwistles død på solosamlingen Edge of the World.

Død rediger

Entwistle døde på et hotellrom på Hard Rock Hotel and Casino i Las Vegas 27. juni 2002, dagen før åpningen av The Whos 2002 USA-turné. Dødsårsaken ble slått fast å være hjerteinfarkt, fremkalt av en ukjent mengde kokain.[trenger referanse] Han hadde kjempet med kokainbruk store deler av sitt voksne liv.[trenger referanse] Hans begravelse ble holdt i Saint Edward's Church i Stow-on-the-Wold i Gloucestershire i England 10. juli 2002. En minnestund ble avholdt 24. oktober 2002 i St. Martin-in-the-Fields på Trafalgar Square i London.

Entwistles store samling av gitarer og basser ble auksjonert på Sotheby's i London av sønnen Christopher Entwistle for å møte forventede krav mot farens formue.[trenger referanse] Joy Division/New Order-bassisten Peter Hook var blant dem som sikret seg en del av Entwistles bassgitarer på denne auksjonen. Entwistles store eiendom i Stow-on-the-Wold i Cotswolds og en stor del av hans personlige eiendeler ble senere solgt for å møte en del skattekrav.[trenger referanse]

Da The Who inkluderte Entwistle og Moon spilte de alle ulike instrumenter, og de opptrådte alltid som kvartett. Etter Moons død ble han erstattet av Small Faces/Faces-trommeslager Kenny Jones, men i tillegg utvidet de bandet med keyboardisten John «Rabbit» Bundrick på liveopptredener med bandet. På samme måte, da Entwistle døde, ble hans plass ikke bare fylt av Pino Palladino, men også ytterligere en gitarist, nemlig Pete Townshends bror Simon Townshend.

Utstyr rediger

Entwistle har brukt mye forskjellige utstyr opp gjennom årene. Helt i starten og på plata Tommy brukte han en Fender Jazz Bass. På 1960-tallet begynte han å bruke Rickenbacker, som kan høres i bassoloen i «My Generation». På 1970-tallet (med unntak av under Woodstockfestivalen og på albumet Tommy) brukte han en Alembic Explorer. Utover på 1980-tallet brukte han Warwick-basser, og helt i slutten av karrieren brukte han Status All-Graphite-basser. Den mest kjente bassen han brukte var en Alembic Explorer, som han kjøpte av Geddy Lee fra bandet Rush.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID entwistlej[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151722, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopaedia Metallum, Encyclopaedia Metallum artist-ID 67224, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Entwistle&oldid=23662753»