Åpne hovedmenyen

John Arnstad

norsk gårdbruker, offiser og politiker
John Arnstad
John Johnsen Arnstad, c. 1935.jpg
Født22. januar 1876
Skatval i Nord-Trøndelag
Død2. mai 1955 (79 år)
Far John O. Arnstad
Søsken Olav Arnstad
Beskjeftigelse Gårdbruker og offiser
Parti Venstre, Bondepartiet og Nasjonal Samling (1940–1945)
Nasjonalitet Norge
Skatvals ordfører
24. januar 1934–8. mai 1945
ForgjengerKarl Eidsvik
EtterfølgerPeder J. Arnstad

John Johnsen Arnstad (født 22. januar 1876Skatval i Nord-Trøndelag, død 2. mai 1955) var en norsk gårdbruker, infanterioffiser og politiker. Han var Skatvals ordfører 1934–1945.

Familie og yrkeslivRediger

Han vokste opp på Østre Hollan på Skatval som sønn av gårdbruker og ordfører John O. Arnstad og hustru Eli Hollan samt yngre bror av gårdbruker Olav Arnstad. Etter underoffiserskolen i Trondheim i 1897 tjenestegjorde han ved Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 på Værnes, sist som kvartermester, til han nådde grad av løytnant i 1930.[1] Han var også gårdbruker på Juløya ved Gråelva til 1915.[2] Han giftet seg med Karen Marta Opstvedt, fosterdatter av gårdbruker og ordfører Ole Nikolai Wæhre. Arnstad kjøpte i 1917 svigerfarens gård, Østre Skatval (eller Kirke-Skatval).[3][4]

Organisatorisk og politisk arbeidRediger

Arnstad var tillitsvalgt i skyttervesenet og bøndenes organisasjoner, blant annet som styremedlem i Bøndernes Salgslag i Trondheim og styreformann ved Skatval meieri. Han var styreformann i Skatval Sparebank.[1]

Arnstad var medlem av Stjørdal herredsstyre for Venstre 1911–1916, senere medlem av Skatval herredsstyre for Venstre 1920–1922 og for Bondepartiet 1923–1925 og fra 1929.[5] Fra 1929 var han varaordfører, og rykket opp til ordfører ved Karl Eidsviks død i januar 1934. Arnstad var en populær ordfører, og etter krigsutbruddet anmodet okkupasjonsmyndighetene ham i desember 1940 til å melde seg inn i NS. Den forholdsvis store tilslutningen til NS med 102 medlemmer (5,6 % av herredets innbyggere; 3. flest i Nord-Trøndelag og 16. flest i landet) tilskrives gjerne bygdefolkets tillit til Arnstad og fire andre Bondeparti-politikere som gikk inn i partiet.[6][7] Arnstad skal ha ønsket å fratre ved årsskiftet 1943/1944, men latt seg overtale til å fortsette. Ved frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.[6]

Arnstad begrunnet innmeldingen i NS med et ønske om å skåne bygden. Han mente at han hadde lite interesse for partiet, og nevnes sjelden i forbindelse med det, men hadde vært på en del medlemsmøter og tidvis propagandert kraftig. I 1947 ble han frikjent for alle anklager i landssvikoppgjøret.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Sør-Trøndelag regiments befalslag 1911–1930. Trondheim. 1936. s. 53. 
  2. ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 89. 
  3. ^ Røkke, Olav (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 4: Skatval herad. Stjørdal. s. 199. 
  4. ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Bd. 2. Skatval historielag. s. 76. ISBN 82-995735-2-1. 
  5. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 331–337. ISBN 82-991614-0-1. 
  6. ^ a b c Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bd. 2. Stjørdal. s. 48–49. 
  7. ^ Christophersen, Egil (1993). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bd. 1. Stjørdal. s. 295–298.