Åpne hovedmenyen

Peder J. Arnstad

norsk politiker og gårdbruker
Peder J. Arnstad
Peder arnstad.jpg
Født28. mai 1903
Skatval
Død9. november 1979 (76 år)
Skatval
Barn Per Magnar Arnstad
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Stjørdals varaordfører
8. juli 1966–31. desember 1967
ForgjengerLars Bidtnes
EtterfølgerLars Bidtnes
Nord-Trøndelags fylkestingsformann
1. januar 1956–31. desember 1961
ForgjengerAlf Karlsen
EtterfølgerJohan A. Vikan
Skatvals ordfører
1. januar 1948–31. desember 1961
ForgjengerPeter Aune
Skatvals ordfører
8. mai 1945–31. desember 1945
ForgjengerJohn Arnstad
EtterfølgerPeter Aune
Skatvals varaordfører
1. januar 1938–31. desember 1942
ForgjengerO.K. Mæhre
EtterfølgerJohan Baar

Peder Johnsen Arnstad (født 28. mai 1903Skatval i Nord-Trøndelag, død 9. november 1979 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var en sentral politiker og organisasjonsmann for bondebevegelsen i Nord-Trøndelag i etterkrigstiden, som Skatvals ordfører fra 1948 til 1961 og formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting fra 1956 til 1961. Han etterlot seg 2 000 sider dagboksblad om lokale, nasjonale og internasjonale begivenheter.[1]

Familie, oppvekst og yrkeslivRediger

Han var enebarn av gårdbruker John Pedersen Arnstad (1860–1926) og hans andre hustru Mette Kristine Alstad (1875–1964) på Vestre Arnstad på Skatval.[2] Både faren og farfaren satt i herredsstyret. John P. Arnstad var Høyres viktigste lederskikkelse på Skatval i mange år, men sluttet seg til Bondepartiet ved partidannelsen.[3][4]

Han gikk folkeskolen på Ragnheim og ble konfirmert i Skatval kirke våren 1918.[5] Vinteren 1919/1920 var han med i det første kullet i bygda som gikk fortsettelsesskole hos lærer Peter Aune, som også underviste de øverste årskullene i folkeskolen.[6] Arnstad var også aktiv som fotballspiller og friidrettsutøver for Idrettslaget Fram, som konkurranseskytter for Aglo skytterlag, og i Skatval ungdomslag.[7] Han overtok slektsgården da faren døde i 1926.[2]

Han giftet seg i 1927 med Eli Vikan (1906–2002), datter av varaordfører i Stjørdal og gårdbruker Arne Vikan og hustru Marit Arnstad (ikke samme slekt). Hennes morfar var ordfører John O. Arnstad, som kom fra nabogården Østre Arnstad; hennes farbror var Håkon Vikan, som var gårdbruker på Sve og formann i Skatval bondeparti; og hennes bror var Johan A. Vikan, som ble ordfører i Stjørdal, fylkesordfører, stortingsmann og formann i Norges Bondelag. Peder og Eli Arnstad fikk seks barn. Sønnen Per Magnar Arnstad ble en sentral Senterparti-politiker. Eldstesønnen Arne overtok gården i 1973, satt i kommunestyret, og ble far til Eli Arnstad og Marit Arnstad, og farfar til Ada Arnstad. Peder og Eli ble også besteforeldre til Ellen Arnstad.[2]

Politisk og organisatorisk arbeidRediger

 
Peder J. Arnstad ved skrivepulten som eldre mann.

Ifølge Arnstad selv våknet hans politiske interesse ved stortingsvalget 1912. Mange var hjemme hos familien Arnstad og diskuterte politikk, ettersom faren var bygdas ledende høyremann. Peder J. Arnstad fikk næring til det politiske engasjementet i ungdomslaget, og mente at den frilynte ungdommen burde danne en motvekt til de revolusjonære ideene som var på fremmarsj.[8]

I 1921 ble Skatval bondeparti stiftet med Håkon Vikan som formann. John P. Arnstad og Olav Arnstad på Hollan inntok straks ledende roller. Etter hvert ble også Peder J. Arnstad medlem av partiet.[9] I 1928 ble han overraskende nominert på Bondepartiets liste til herredsstyrevalget, og ble valgt til 3. vara til herredsstyret for perioden 1929–1931. Han møtte første gang i herredsstyret den 8. august 1929.[10] Fra 1938 var han fast innvalgt, og fra 1938 var han varaordfører. Han var også formann i Skatval bondeparti.[11] Under okkupasjonen ble herredsstyret oppnevnt av NS, og Arnstad ble avsatt som formann i Skatval bondeparti og stående utenfor herredsstyret inntil frigjøringen i 1945. Ordfører John Arnstad, som hadde vært medlem av NS, ble avsatt og erstattet med Peder J. Arnstad som konstituert ordfører fra mai 1945 og ut året.

Arnstad var på ordfører fra 1. januar 1948 og frem til Skatval ble slått sammen med Stjørdal, Lånke og Hegra til den nye Stjørdal kommune den 1. januar 1962. Hele herredsstyret motsatte seg først sammenslåingen, men kom etter hvert frem til et subsidiært standpunkt om å slå sammen stjørdalskommunene, og avviste helt Schei-komiteens forslag om å slå Skatval sammen med Åsen.[12] I kraft av ordførervervet møtte han i fylkestinget, hvor han var formann/ordfører fra 1956, og ble en pådriver for å etablere Inntrøndelag Husmorsskole på Skatval. Han var også styreformann i den fylkeskommunale bedriften Folla Fabrikker AS i fire år.[13]

Arnstad var medlem av Stjørdal kommunestyre 1962–1967. Etter at svogeren Johan A. Vikan ble formann i Norges Bondelag sommeren 1966, og varaordfører Lars Bidtnes etterfulgte ham som ordfører, ble Arnstad valgt til varaordfører for resten av perioden.[14] Med kommunestyrets siste møte før jul i 1967 ble en mannsalders kommunalpolitisk karrière avsluttet.

Arnstad var styreformann i Skatval Sparebank 1946–1960, deretter bankens bokholder.[15]

Han hadde en rekke roller i landbrukets organisasjoner og bedrifter, deriblant formann i Skatval bondelag, styreformann i Skatval meieri fra 1931, ordfører i representantskapet i Trøndermeieriet AL 1953–1963, styreformann i Trøndermeieriet AL 1963–1973,[13] styremedlem i Trøndelag Melksentral 1961–1972,[16] ordfører i representantskapet i Norske Melkeprodusenters Landsforbund 1969–1973,[13] ordfører i representantskapet i Felleskjøpet i Trondheim SA 1960–1974,[17] formann i Skatval Skogeierlag og forretningsfører i Skatval landbrukslag og Skatval hestforsikringslag.

ReferanserRediger

  1. ^ Værnesbranden, Ivar (6. desember 2010). «Historiebok for Skatval». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 10. april 2015. Besøkt 5. april 2015. 
  2. ^ a b c Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. s. 9. ISBN 82-995735-0-5. 
  3. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 7. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  4. ^ Stjørdalens Blad: 2. 15. juni 1926. 
  5. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 109. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  6. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 118. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  7. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 121. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  8. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 81. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  9. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 147–148. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  10. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 167. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  11. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 286. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  12. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. s. 202 og 254. ISBN 82-991614-0-1. 
  13. ^ a b c Wekre, Eivind (1973). Melkeomsetningen i Trondheim gjennom hundre år. Trøndermeieriet A/L 1948–1972. Trondheim. s. 208–209. 
  14. ^ «Skatvalsordføreren ble varaordfører i Stjørdal». Trønder-Avisa: 3. 9. juli 1966. 
  15. ^ Forbord, Arne (1970). Skatval Sparebank 1920–1970. 50 år. Skatval. s. 46. 
  16. ^ Sørenssen, Finn (1980). Trøndelag melksentral gjennom 50 år. Trondheim. s. 142. 
  17. ^ Langvik, Bjørn (1999). Frø og grøde. Felleskjøpet Trondheim gjennom 100 år 1900–2000. Trondheim. s. 177. 

LitteraturRediger

  • Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. ISBN 82-991614-0-1. 
  • Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. ISBN 82-995735-0-5.