Åpne hovedmenyen
Peder J. Arnstad
Peder J. Arnstad eldre.jpg
Født28. mai 1903
Skatval
Død9. november 1979 (76 år)
Barn Per Magnar Arnstad
Beskjeftigelse Politiker, gårdbruker
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Stjørdals varaordfører
8. juli 1966–31. desember 1967
ForgjengerLars Bidtnes
EtterfølgerLars Bidtnes
Nord-Trøndelags fylkestingsformann
1. januar 1956–31. desember 1961
ForgjengerAlf Karlsen
EtterfølgerJohan A. Vikan
Skatvals ordfører
1. januar 1948–31. desember 1961
ForgjengerPeter Aune
Skatvals ordfører
8. mai 1945–31. desember 1945
ForgjengerJohn Arnstad
EtterfølgerPeter Aune
Skatvals varaordfører
1. januar 1938–31. desember 1942
ForgjengerO.K. Mæhre
EtterfølgerJohan Baar

Peder Johnsen Arnstad (født 28. mai 1903Skatval i Nord-Trøndelag, død 9. november 1979) var en norsk gårdbruker og politiker (Sp). Han var en viktig politiker og organisasjonsmann for bondebevegelsen i Nord-Trøndelag i etterkrigstiden. Arnstad var medlem av Skatval kommunestyre 1931–1961 og Stjørdal kommunestyre 1962–1967. Han var ordfører i årene 1945 og 1948–1961 samt formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting 1956–1961. Han etterlot seg 2 000 sider dagboksblad om lokale, nasjonale og internasjonale begivenheter.[1]

Innhold

Familie, oppvekst og yrkeslivRediger

Han var enebarn av gårdbruker John Pedersen Arnstad (1860–1926) og hans andre kone, Mette Kristine Alstad (1875–1964).[2] John P. Arnstad var Høyres viktigste lederskikkelse på Skatval i mange år, men sluttet seg til Bondepartiet ved partidannelsen. Han var medlem av herredsstyret i vel 20 år.[3] I 1927 ble Peder J. Arnstad gift med Eli Vikan (1906–2002), søster av Johan A. Vikan (1912–1997), og fikk etterhvert seks barn med henne, deriblant sønnen Per Magnar Arnstad (1937–). Peder J. Arnstad er dessuten farfar til Eli Arnstad (1962–), Marit Arnstad (1962–) og Ellen Arnstad (1965–).[2]

Peder J. Arnstad vokste opp på slektsgården Arnstad vestre på Skatval, og gjennomgikk folkeskolen på grendeskolen Ragnheim. Han ble konfirmert i Skatval kirke våren 1918.[4]

I sin ungdom var Arnstad aktiv som fotballspiller og friidrettsutøver for Idrettslaget Fram, som skytter for Aglo Skytterlag (styreformann fra 1926), og som deltager på ulike aktiviteter i regi av Skatval Ungdomslag. Han var kritisk til dominansen fra de eldre i ungdomslaget, som etter sigende betrodde de yngre deltagerne liten tillit og ofte gjorde møtene gammelmodige og kjedsommelige.[5] Vinteren 1919/1920 var han med i det første kullet i bygda som gikk fortsettelsesskole hos lærer Peter Aune, som også underviste de øverste årskullene i folkeskolen.[6]

Han drev slektsgården fra farens død i 1926 og frem til sønnen Arne Arnstad fikk skjøte i 1973.

Politisk arbeidRediger

 
Peder J. Arnstad ved skrivepulten som eldre mann.

Ifølge Arnstad selv våknet hans politiske interesse ved stortingsvalget 1912. Mange var hjemme hos familien Arnstad og diskuterte politikk, revolusjonære sosialister – anført av Martin Tranmæl – var på fremmarsj, og faren John P. Arnstad var Høyres ubestridte leder i bygda.[7] Peder J. Arnstad skulle senere bli motstander av revolusjonære ideer, som han ønsket at den frilynte ungdommen skapte en reell motvekt til.

I 1921 ble Skatval Bondeparti stiftet med Håkon Vikan som første formann. John P. Arnstad og Olav Arnstad inntok straks ledende roller. Etterhvert ble også Peder J. Arnstad medlem av partiet. Da han senere avtjente militærtjeneste på Øyanmoen på Stjørdalshalsen i 1924, kom han i kontakt med den allerede kjente kommunisten Johan Strand Johansen, som Arnstad vant sympati for på tross av svært ulike politiske oppfatninger.[8]

I 1928 ble han overraskende valgt til tillitsmann for Bondepartiets liste ved herredsstyrevalget, hvor han ble nominert på 19.-plass, og ble valgt til 3. vararepresentant til herredsstyret for perioden 1929–1931.[9] Den 8. august 1929 møtte han i herredsstyret for første gang. Fra valget i 1931 var han fast innvalgt, og fra 1938 var han varaordfører. Under den andre verdenskrig ble herredsstyret oppnevnt av okkupasjonsstyret, og Arnstad ble stående utenfor herredsstyret inntil frigjøringen i 1945. John Arnstad, som hadde vært medlem av Nasjonal Samling og ordfører under krigen, ble avsatt og erstattet med Peder J. Arnstad som konstituert ordfører fra mai 1945 og ut året. Han hadde vært formann i Skatval Bondeparti frem til krigen, da han ble avsatt, og overlot formannsvervet til Per Vikan etter frigjøringen.[10]

Arnstad var siden ordfører igjen fra 1. januar 1948 og frem til Skatval ble slått sammen med Stjørdal, Lånke og Hegra til nye Stjørdal kommune fra 1. januar 1962. Schei-komiteen foreslo i 1950-årene at Skatval skulle slås sammen med Åsen, noe formannskapene i de to kommunene fant helt urealistisk da de ikke anså bygdene for å ha noe felles naturlig sentrum, og at de to bygdene ikke hørte naturlig geografisk og trafikalt sammen.[11] Man holdt derfor fast på at Skatval skulle bestå som egen kommune, og ordfører Arnstad fikk kommunestyret til å enstemmig vedta en uttalelse: «Skatval kommunestyre vil på det bestemteste uttale seg imot den foreslåtte ordning. Skatval kommune vil fortsatt bestå som egen kommune.»[12] I 1959 kom man frem til et subsidiært standpunkt: «Hvis det ikke er mulig å komme utenom en sammenslåing i dette distrikt, vil det heller være å foretrekke at distriktets naturlige område – representert ved de 4 kommuner Hegra, Stjørdal, Lånke og Skatval – slåes sammen.»[11] I formannskapet stemte tre medlemmer for det subsidiære standpunktet, mens to medlemmer stemte for at bare Nedre Stjørdal (Stjørdal, Lånke og Skatval) skulle slås sammen.[11]

Arnstad var så medlem av Stjørdal kommunestyre, hvor svogeren Johan A. Vikan var ordfører, 1962–1967. Etter at Vikan ble formann i Norges Bondelag sommeren 1966, og varaordfører Lars Bidtnes etterfulgte ham som ordfører, ble Arnstad valgt til varaordfører for resten av perioden.[13] Med kommunestyrets siste møte før jul i 1967 ble en mannsalders lokalpolitisk karrière avsluttet.

Blant Arnstads organisatoriske og offentlige verv kan nevnes formann i Skatval Bondelag, styreformann i Skatval meieri fra 1931, ordfører i representantskapet i Trøndermeieriet AL 1953–1963, styreformann i Trøndermeieriet AL 1963–1973,[14] styremedlem i Trøndelag Melksentral 1961–1972,[15] ordfører i representantskapet i Norske Melkeprodusenters Landsforbund 1969–1973,[14] ordfører i representantskapet i Felleskjøpet i Trondheim SA 1960–1974,[16] forretningsfører i Skatval Landbrukslag fra 1942, styreformann ved Inntrøndelag Husmorsskole fra 1955, styreformann i Folla Fabrikker AS i fire år,[14] formann i Skatval Skogeierlag, forretningsfører i Skatval Hestforsikringslag og styreformann i Skatval Sparebank 1946–1960 (bokholder fra 1960).[17]

ReferanserRediger

  1. ^ Værnesbranden, Ivar (6. desember 2010). «Historiebok for Skatval». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 10. april 2015. Besøkt 5. april 2015. 
  2. ^ a b Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. s. 9. ISBN 82-995735-0-5. 
  3. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 7. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  4. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 109. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  5. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 121. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  6. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 118. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  7. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 81. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  8. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 147–148. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  9. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 167. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  10. ^ Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. s. 286. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  11. ^ a b c Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. s. 202. ISBN 82-991614-0-1. 
  12. ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. s. 254. ISBN 82-991614-0-1. 
  13. ^ «Skatvalsordføreren ble varaordfører i Stjørdal». Trønder-Avisa: 3. 9. juli 1966. 
  14. ^ a b c Wekre, Eivind (1973). Melkeomsetningen i Trondheim gjennom hundre år. Trøndermeieriet A/L 1948–1972. Trondheim. s. 208–209. 
  15. ^ Sørenssen, Finn (1980). Trøndelag melksentral gjennom 50 år. Trondheim. s. 142. 
  16. ^ Langvik, Bjørn (1999). Frø og grøde. Felleskjøpet Trondheim gjennom 100 år 1900–2000. Trondheim. s. 177. 
  17. ^ Forbord, Arne (1970). Skatval Sparebank 1920–1970. 50 år. Skatval. s. 46. 

LitteraturRediger

  • Arnstad, Per Magnar (2010). Skatval. Vår historiske arv. 6. ISBN 978-82-995735-8-0. 
  • Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. ISBN 82-991614-0-1. 
  • Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 2. ISBN 82-995735-0-5.