Karl Eidsvik d.e.
Karl Johan Bernhard Eidsvik (1868–1934) var en norsk politiker, underoffiser og gårdbruker. Han var ordfører i Skatval herred fra 1914 til sin død i 1934. Han representerte Bondepartiet.
| Karl Eidsvik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1868 Vatne | ||
| Død | 24. jan. 1934 (65 år) Skatval | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, underoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Olav Eidsvik Karl Eidsvik | ||
| Parti | Senterpartiet (1920–1934) Høyre (–1920) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i sølv (1927) | ||
Familie og yrkesliv
redigerHan vokste opp på en husmannsplass i Eidsvik i Vatne på Sunnmøre som sønn av Karl Andreas Knutsen Ringstad og Andrine Severine Andersdatter Kippervik. Han var yngst av seks søsken og halvsøsken.[1][2]
Han var utdannet sersjant fra Bergenske brigades underoffiserskole fra 1890 og tok sanitetskurset i 1893, hvorpå han ble fastlønnet sersjant ved Nordenfjeldske landvernkompani. Han fikk grad av fanejunker i 1922 og tok avskjed fra militæret i 1927. I 1894 hadde han også gått Holmøy arbeidsskule, som underviste i snekker-, smed- og malerfag.[3][4]
Han giftet seg i 1899 med Klara Olsdatter Vinge, og de overtok hennes slektsgård Nordre Vinnan (Vinge) på Skatval.[4] Blant deres fire barn var gårdbruker og ordfører Karl Eidsvik og ingeniør Olav Eidsvik.[5][6]
Politisk arbeid
redigerKarl Eidsvik var medlem av Skatval herredsstyre 1905–1910 og 1914–1934 (til sin død) for forskjellige jordbrukerlister og lister for Bondepartiet. Han var ordfører 1914–1934 (til sin død), og ble dermed den lengst sittende ordføreren i herredet. Eidsvik var kjent for sin raske stil å lede møtene på. Han var også formann (ordfører) i Nord-Trøndelag fylkesting 1926–1933.[4][7][8]
Ved det siste stortingvalget med flertallsvalg i enmannskretser, i 1918, var Eidsvik stortingskandidat i Stjørdalen krets. Han stilte på Landmandsforbundets program med støtte fra Høyre og Frisinnede Venstre. Eidsvik fikk 14,3 % av stemmene i 1. valgomgang og ble ikke valgt.[9]
Utmerkelser
redigerEidsvik ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1927.
Referanser
rediger- ^ Slyngstad, Harald (1983). Vatne bygdebok. Band I: Gards- og ættesoge. Gnr. 70, Klokset–gnr. 95, Osgoten. Haram kommune. s. 253. ISBN 82-991046-0-2.
- ^ «Ministerialbok for Skodje prestegjeld, Vatne sokn 1880-1899 (1529P)». Digitalarkivet. Besøkt 10. desember 2014.
- ^ Berger, O.P., Eide, Worm og Dale, Alfred (1936). Underofficerer i Hærens sanitet 1888–1930. Oslo. s. 23.
- ^ a b c Aune, Peter (1934). «K. Eidsvik». I Taraldsen, N. Årbok frå Nord-Trøndelag historielag. 14. s. 3–9. ISSN 0333-0400.
- ^ Røkke, Olav (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. 4. Kommunene i Stjørdalen. s. 435.
- ^ Vinge, Olav (red.) (2003). Skatval. Gårds- og slektshistorie. 3. Skatval Historielag. s. 250.
- ^ Andersen, Thor M. (1931). Norges ordførere 1929–1931. Kristiania: A.M. Hanches forlag. s. 228.
- ^ Røkke, Olav (1928). Skatval Herad i 25 år. Skatval herred. s. 48–49.
- ^ Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (1919). Stortingsvalget 1918 (PDF). Norges offisielle statistikk. VI. 150. Kristiania: Aschehoug. s. 144–145.