Jisaburō Ozawa
Viseadmiral Jisaburo Ozawa (japansk: 小沢治三郎, Ozawa Jisaburō (født 2. oktober 1886, død 9. november 1966[1]) var en admiral i den keiserlige japanske marinen under andre verdenskrig. Han var den siste øverstkommanderende for Japans kombinerte flåte under andre verdenskrig. Mange historikere anser Ozawa for å være en av de dyktigste japanske admiralene.
| Jisaburō Ozawa | |||
|---|---|---|---|
 Admiral Jisaburō Ozawa | |||
| Født | 2. oktober 1886 Koyu distrikt, Miyazaki, Japan | ||
| Død | 9. november 1966 Japan Multippel sklerose | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Utdannet ved | Den japanske marinehøgskolen Det keiserlige japanske marineakademiet | ||
| Nasjonalitet | Japan Keiserriket Japan (–1947) | ||
| Kallenavn | «Gargoil» | ||
| Troskap | Keiserriket Japan | ||
| Våpenart | Keiserlige japanske marinen | ||
| Tjenestetid | 1909 – 1945 | ||
| Militær grad | Viseadmiral | ||
| Enhet | Den keiserlige japanske marinen (IJN) | ||
| Kommandoer | Jagerne Take, Shimakaze og Asakaze, krysseren Maya, slagskipet Haruna, Stabssjef for den kombinerte flåten, Øverstkommanderende for sørlige ekspedisjonsstyrke, Øverstkommanderende for 3. japanske flåte | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Biografi
redigerOzawa ble født på landet i Koyu-distriktet, Miyazaki-prefekturet på øya Kyūshū i Japan.
Ozawa tok eksamen i 37. årgang fra det keiserlige japanske sjøakademiet i 1909, som nr. 45 i en årgang med 179 kadetter. Han utførte sin tjeneste som kadett på krysserne «Soya» og «Kasuga» samt på slagskipet «Mikasa».
Som sjøløytnant gjorde Ozawa tjeneste ombord på jageren «Arare», slagskipet «Hiei» og krysseren «Chitose» og som løytnant på slagskipet «Kawachi» og jageren «Hinoki». Han spesialiserte seg i torpedokrigføring og etter sin eksamen fra sjøkrigsakademiet i 1919 og forfremmelse til kapteinløytnant fikk han sin første selvstendige kommando, jageren Take. Senere fikk han kommandoen over jagerne «Shimakaze» og «Asakaze». Han fungerte som øverste torpedooffiser ombord på slagskipet «Kongō» i 1925.
Ozawa bekledte forskjellige stabsposter i perioden 1925 – 1933, bortsett fra ett år i 1930 hvor han besøkte USA og Europa. 15. november 1934 fikk han kommandoen over krysseren «Maya» og året etter slagskipet «Haruna».
Den 1. desember 1936 ble Ozawa forfremmet til kontreadmiral. Han fortsatte med å gjøre tjeneste på forskjellige stabsposter, herunder som stabssjef for den kombinerte flåten i 1937 og kommandant for det keiserlige japanske sjøakademiet. Han ble forfremmet til viseadmiral 15. november 1940.
Etter angrepet på Pearl Harbor fikk Ozawa ansvaret for Japans marineoperasjoner i Sørkinahavet som øverstkommanderende for den Sørlige ekspedisjonsflåten, som dekket invasjonen av Malaya. I begynnelsen av 1942 (januar til mars) var hans flåte involvert i invasjonen av Java og Sumatra.
Ozawa var en av de førende personlighetene for marineflygning i den keiserlige japanske marinen. Ozawa var den første høytstående offiseren som anbefalte at japanske hangarskip skulle organiseres i en luftflåte, slik at de kunne trene og kjempe sammen.
Den 11. november 1942 ble Ozawa utpekt til sjef for den 3. japanske flåten, hvor han avløste admiral Chuichi Nagumo som leder av Japans hangarskipsstyrker. Ozawa viste seg å være en aggressiv og dyktig leder, men ble overveldet av USAs numeriske og teknologiske overlegenhet i slaget i Filippinerhavet. Etter slaget trakk Ozawa seg tilbake til Okinawa hvor han avleverte sin avskjedsansøkning, som ikke ble imøtekommet.
De gjenværende delene av Ozawas flåte kjempet i slaget om Leyte Gulf mot styrkene til admiral William F. Halsey. Selv om han var den ranghøyeste admiralen i slaget om Leyte Gulf, fikk Ozawa ikke noen ledende stilling ettersom den japanske slagplanen gikk ut på å ofre hans styrke som en avledning slik at admiral Takeo Kuritas sentrale styrke kunne bryte gjennom San Bernardino-stredet og overfalle MacArthurs invasjonsstyrker fritt ved kysten av Leyte. Ikke desto mindre spilte Ozawa sin rolle intelligent og profesjonelt til det siste, selv om hans flåte avsluttet sin tid som kampstyrke utenfor Filippinene som ikke noe annet enn agn. Hangarskipenes dekk var tomme på grunn av mangel på fly og piloter.
Etter slaget aksepterte han en post i den japanske marinens generalstab og ble den siste øverstkommanderende for den keiserlige japanske marinen fra 29. mai 1945. Han avslo en forfremmelse til full admiral, og forble viseadmiral frem til den endelige oppløsningen av den keiserlige japanske marinen.
Ozawa, som hadde kallenavnet «Gargoil» (Onigawara) blant sine folk, var ekstremt høy for en japaner å være (2 meter). Han hadde også rykte for å være både modig og medlidende overfor sine menn.[2]
Ozawa døde i 1966 i en alder av 80 år.
Referanser
redigerKilder
rediger- Costello, Frank (2001). The Second World War. Harper Perennial. ISBN 0688016200.
- D'Albas, Andrieu (1965). Death of a Navy: Japanese Naval Action in World War II. Devin-Adair Pub. ISBN 0-8159-5302-X.
- Dull, Paul S. (1978). A Battle History of the Imperial Japanese Navy, 1941-1945. Naval Institute Press. ISBN 0-87021-097-1.
- Field, James A. (1947). The Japanese at Leyte Gulf;: The Sho operation. Princeton University Press. ASIN B0006AR6LA.
- Frank, Richard (2001). Downfall: The End of the Imperial Japanese Empire. Penguin. ISBN 0141001461.
- Gilbert, Martin (2004). The Second World War: A Complete History. Holt. ISBN 0805076239.
- Keegan, John (2005). The Second World War. Penguin. ISBN 0143035738.
- Sheftall, M.G. (2005). Blossoms in the Wind: Human Legacies of the Kamikaze. NAL Caliber. ISBN 0451214870.
- Spector, Ronald (1985). Eagle Against the Sun: The American War With Japan. Vintage. ISBN 0394741013.
Eksterne lenker
rediger- Nishida, Hiroshi. «Ozawa, Jisaburo». Imperial Japanese Navy. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 14.06.2006.[død lenke]
- «Ozawa, Jisaburo». The Pacific War Online Encyclopedia. Besøkt 14.06.2006.
- Friedmann, Kenneth. «Ozawa, Jisaburo». Battle of Leyte Gulf. Arkivert fra originalen 6. februar 2006. Besøkt 14.06.2006. Arkivert 6. februar 2006 hos Wayback Machine.
- «Ozawa, Jisaburo». Combined Fleet.com. Besøkt 14.06.2006.