Jimmy Vicaut

fransk friidrettsutøver

Jimmy Vicaut (født 27. februar 1992 i Bondy) er en fransk sprinter. Han konkurrerer hovedsakelig på 100 og 200 meter.

Jimmy Vicaut
Født27. feb. 1992[1]Rediger på Wikidata (32 år)
Bondy
BeskjeftigelseSprinter, friidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
SportFriidrett
Høyde188 centimeter
Klubb(er)Paris Avenir Athletic
Personlige rekorder, utendørs
Dato
4.7.15
6.7.13
Øvelse
100 m
200 m
Tid
9,86 s
20,30
Oppdatert 3.12.2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
2.3.13
23.1.10
Øvelse
60 m
200 m
Tid
6,48 s
21,40 s
Oppdatert 3.12.2015

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Frankrikes flagg Frankrike
Friidrett:
De olympiske ringer Olympiske leker
BronseLondon 20124 x 100 m
Friidrett EM i friidrett
Gull Barcelona 2010 4 x 100 m
Sølv Helsingfors 2012 100 m
SølvMünchen 2022 4 x 100 m
Bronse Amsterdam 2016 100 m
Friidrett EM i friidrett innendørs
Gull Göteborg 2013 60 m
Friidrett Lag-EM i friidrett
Gull Braunschweig 2014 100 m
Gull Gateshead 2013 100 m
Friidrett Junior-VM i friidrett
Bronse Moncton 2010 100 m
Friidrett Junior-EM i friidrett
Gull Tallinn 2011 100 m
Gull Tallinn 2011 4x100 m

Karriere

rediger

Han vant bronse på 100 meter under Junior-VM i friidrett 2010 i Canada, med tiden 10,28. Etter dette dro han direkte til EM i friidrett, der Frankrike vant gull på 4 × 100 meter stafett. Vicaut løp første etappe. Året etter deltok han i Junior-EM i friidrett 2011, der han fikk to gullmedaljer. Han vant 100 meter individuelt, og deltok også på det franske laget som vant 4 × 100 meter stafett. I august deltok han også i VM i friidrett 2011 i Daegu. Igjen fikk Frankrike medalje i stafett; de fikk sølv på 4 × 100 meter, bak Jamaica som løp inn på ny verdensrekord med tiden 37,04. Individuelt kom han på sjetteplass på 100 meter. Dette året fikk han sølv på 100 meter ved det franske mesterskapet i friidrett, bak Christophe Lemaitre.

I EM i friidrett 2012 i Helsingfors fikk han sølv på 100 meter, med tiden 10,12, kun slått av sin landsmann Christophe Lemaitre. I 2013 vant han gull på 60 meter i EM innendørs, med tiden 6,48. I juni deltok han i Lag-EM i friidrett, der Frankrike konkurrerte i Super League, og han vant her 100 meter, og kom på fjerdeplass på 4 × 100 meter stafett. Han deltok både på 100 meter, 200 meter og 4 × 100 meter i VM i friidrett 2013. Han ble slått ut i semifialen på 100 og 200 meter, og Frankrike ble slått ut i innledningsheatet på 4 × 100 meter.

I 2014 deltok han i IAAF World Relays på Bahamas, og Frankrike ble der kvalifisert til finalen på 4 × 100 meter, med 5. beste tid, men stilte ikke til start i finalen. I Lag-EM i friidrett 2014 vant han på nytt 100 meter, med tiden 10,03, som ga tolv poeng i lagkonkurransen, der Frankrike kom på fjerdeplass sammenlagt. Han hadde raskeste tid av alle i innledningsheatet på 100 meter i EM i friidrett 2014, med 10,06, men stilte ikke til start i semifinalen.

I Diamond League-løpet Meeting Areva i Paris tangerte han portugisiske Francis Obikwelus europarekord på 100 meter, med tiden 9,86 sekunder. I VM i friidrett 2015 kvalifiserte han seg til finalen på 100 meter, og endte på åttendeplass med tiden 10,00. Han deltok også på Frankrikes stafettlag som kom på femteplass på 4 × 100 meter stafett.

Han deltok på 100 meter under VM i friidrett 2019 der han ble utslått i semifinalen.[2]

I 2021 representerte han landet sitt under Sommer-OL 2020 i Tokyo100 meter der han ble utslått i semifinalen.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 248925[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Doha 2019 - 100 Metres Men - Semi-Final − Summary» (PDF). IAAF. Besøkt 2. september 2021. 
  3. ^ «Athletics – Men's 100m - Semi-Final - Results» (PDF) (på engelsk). olympics.com. 1. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 2. august 2021. Besøkt 30. august 2021. 

Eksterne lenker

rediger