Jean Gerson (egentlig Jean Charlier, også Johannes Gerson, født 14. desember 1363 i Gerson ved Rethel i Frankrike, død 12. juli 1429 i Lyon) var en fransk teolog, kirkepolitiker, intellektuell og forfatter.

Jean Gerson
Født13. des. 1363Rediger på Wikidata
Gerson
Død12. juli 1429[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Lyon[3][2]
BeskjeftigelseTeolog, skribent, filosof, kansler, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Paris
NasjonalitetKongeriket Frankrike

Trykk av Gersons Opus tripartitum - «Opusculum tripartitum de praeceptis decalogi, de confessione, de arte moriendi» - fra ca. 1480.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jean Gerson kom fra en landsby i bispedømmet Reims. Hans foreldre, Arnulphe Charlier og Élisabeth de la Chardenière, «en annen Monica», var fromme bønder, og syv av deres tolv barn, fire døtre og tre sønner, viet seg til religiøse kall.

Da Jean var 14 år gammel sendte foreldrene ham fra Gerson-lès-Barby for å studere ved Collège de Navarre i Paris under Gilles Deschamps (Aegidius Campensis) og Pierre d'Ailly (Petrus de Alliaco), som ble hans venn for livet, og senere i livet syndes det som om det var eleven som ble til læreren i denne relasjonen (ifølge forordet til Liber de vita Spir. Animae).

Karriere og betydning rediger

Da hans lærer Pierre d'Ailly ble biskop i Le Puy av (mot)pave Benedikt XIII, ble Gerson som kun 32-årig kansler for Notre-Dame og for universitetet i Paris. I egenskap av dette virket han formidlende mellom pavene i Roma og i Avignon,

Gerson var en flittog og allsidig teologisk forfatter. Hans Om kunsten å dø ble svært utbredt, og ble oversatt til svensk flere ganger og trykket i 1514. Han var en av de første europeiske tenkere som utviklet teorier om det som senere er blitt kalt naturlige rettigheter, og hav var også blent de første som forsvarte Jean d'Arc og erklære som autentisk hennes opplevelse av å ha et overnaturlig kall.[4][5]

Blant Gersons mindre sentrale verker er blant annet den første bok som ble trykket på svensk, Aff dyäffwlsens frästilse utgitt i 1495 - fra hans hånd het den Liber de tentationibus diaboli alternativt De diversis diaboli tentationibus.

Jean Gerson var også involvert i den konsiliære bevegelse i forbindelse med skismaet i den katolske kirke fra 1378 og var en av de mest prominente teologer ved konsilet i Konstanz fra 1414. Han var blant dem på konsilet som inntok og opprettholdt den mest energiske holdning mot den flyktede pave Johannes XXIII, og som ivret særlig mot usedelighet innen kleresiet (noe som gav ham tilnavnet Doctor christianissimus). På Konstanz engasjerte han seg også for fordømmelse og henrettelse av Jan Hus og Hieronymus av Praha.

Fransiskaneren Jean Petit hadde forsøkt å rettferdiggjøret mordet på Louis, hertug av Orléans (1407), av en tilhenger av hertug Jean av Burgund (Johann Ohnefurcht) som berettiget tyrannmord. Jean Gerson kritiserte Petits sofistiske argumentasjon. Det gikk da ikke bedre enn at Gerson etter avslutningen av Konstanzkonsilet i 1418 på grunn av beskyldninger fra hertugen av Burgund så seg nødsaget til å flykte til Rattenberg ved Inn. Senere dro han til Melk ved Donau.

I 1419 – etter Petits død – dro han til Lyon, og der engasjerte han seg i undervisningen av ungdom ved byens cølestinerkloster. Der døde han den 12. juli 1429. Etter sin død ble han der æret som salig.

Verker rediger

 
Opera omnia, 1706
  • Opera omnia. Olms, Hildesheim 1987 - Reprint av en eldre utgave
  1. Opera dogmatica de religione et fide. ISBN 3-487-07771-X
  2. Quae ad ecclesiasticam et disciplinam pertinent. ISBN 3-487-07772-8
  3. Opera moralia. ISBN 3-487-07773-6
  4. Exegetica et miscellane. ISBN 3-487-07774-4
  5. Monumenta omnia quae spectant ad condemnationem. ISBN 3-487-07775-2
  • Opera : P. 1-3 nebst Inventarium. utg. av Peter Schott og Johannes Geiler von Kaysersberg. Georg Stuchs, Nürnberg 1489
  1. 22. XI. 1489
  2. 1. VIII. 1489
  3. 21. X. 1489

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11904748r[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002158723, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://www.brepolsonline.net/doi/pdf/10.1484/J.MS.2.306518
  5. ^ Richard Tuck, Philosophy and Government 1572-1651 (1993), s. 25-7.

Eksterne lenker rediger