Jarrow er en by i nordøstlige England, lokalisert ved elven Tyne. Byen var historisk en del av grevskapet Durham inntil den i 1974 ble del av Tyne and Wear. I henhold til folketellingen i 2011 har Jarows storbyområde (built-up area) en befolkning på 43 431 innbyggere,[1] mens byen alene har en befolkning på 31 657 innbyggere i samme tidsrom.[2]

Jarrow
Kapell ved Jarrow gravplass
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktSouth Tyneside
Admin. grevskapMetropolitan borough
Seremon. grevskapTyne and Wear
StatusBy (town)
Ligger vedTyne
PostnummerNE32
Retningsnummer0191
Areal113,44 kvadratkilometer
Befolkning31 657 (2011)
Bef.tetthet242,65 innb./kvadratkilometer
Kart
Jarrow
54°58′53″N 1°29′24″V

700-tallet ble klosteret Monkwearmouth-Jarrow Abbey, viet til apostelen Paulus, opprettet i Jarrow. Munken Beda kom fra hovedklosteret i Wearmouth til Jarrow ca. 682. Han var da han ti år gammel, og tilbrakte resten av livet i klosteret i Jarrow. Han er ansett som den fremste angelsaksiske lærde og far av engelsk historieskrivning. Fra midten av 1800-tallet og fram til 1935 var Jarrow et senter for skipsbygging, og var startpunktet for marsjen mot arbeidsledighet i 1936.

Etymologi

rediger

Etymologien for stedsnavnet Jarrow er noe uklart. Det er nedtegnet rundt 750 som Gyruum. Det er antatt å representere angelsaksiske [æt] Gyrwum som er tolket som «[ved] myrboerne», fra angelsaksiske gyr = «søle», «myr». Det henviser i denne forståelsen til et stammenavn. Senere stavinger er Jaruum i 1158 og Jarwe i 1228.[3][4]

Historie

rediger

En kloster viet apostelen Paulus ble opprettet i 674, som et datterkloster til klosteret viet apostelen Peter i Wearmouth. Beda kom ti år gammel fra Wearmouth til Jarrow ca. 682, og tilbrakte resten av sitt liv i klosteret. Klosteret ble regnet som et av de viktigste læresentre i Europa nord for Roma. I 794 ble klosteret det andre stedet i England som ble plyndret av norrøne vikinger, etter raidet på Lindisfarne året før. Det ble oppløst av Henrik VIII.

Jarrow forble en liten landsby i flere århundre, men vokste så raskt i de siste to-tre århundrer etter at tungindustri som gruvedrift og skipsbygging ble etablert.

Inntil begynnelsen på 1930-tallet var opptil 80 prosent av befolkningen ansatt hos Palmer's Shipyard; da den stengte etter å ha bygget omkring 1 000 skip utløste det en økonomisk krise i byen. I 1936 ble byen berømt etter den såkalte Jarrowmarsjen til London, en protest mot arbeidsløshet i England.

Severdigheter

rediger

Ruinene av klosteret er til dels bygget inn i den moderne kirken, som også er viet Paulus. I en av kirkeveggene sitter verdens eldste kjente glassmaleri, fra ca. 600. Ikke langt unna klosteret er museet «Bede's World», dedikert til Bedas liv og virke.

Vennskapsbyer

rediger

Jarrow har følgende vennskapsbyer,[trenger referanse] under paraplyen South Tyneside vennskapsprosjekt som førte de enkelte vennskapsprosjektene sammen i 1974:

Referanser

rediger
  1. ^ «Jarrow (Tyne and Wear)», City Population
  2. ^ UK Census Data Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.; Jarrow består av valgkretsene Fellgate, Primrose, Monkton og Bede
  3. ^ The Place-names of Northumberland and Durham, CUP Archive, 123-124
  4. ^ Simpson, David: Oppslag: «Jarrow (Tyneside)», Roots, dialect and place names; Englands's Nord East

Litteratur

rediger
  • Gibbs, Philip (1935): England Speaks, William Heinemann, 1. utg.
  • Lloyd, T.O. (2005): Empire, Welfare State, Europe: History of the United Kingdom 1906-2001, Short Oxford History of the Modern World, Oxford University Press, 5. utg.
  • Marwick, Arthur (1984): Britain in Our Century: Images and Controversies, Thames & Hudson Ltd, 1. utg.
  • Wilkinson, Ellen (1939): The Town That was Murdered: Depicting in brief the History and Demise of Jarrow

Eksterne lenker

rediger