Jarrow er en by i nordøstlige England, lokalisert ved elven Tyne. Byen var historisk en del av grevskapet Durham inntil den i 1974 ble del av Tyne and Wear. I henhold til folketellingen i 2011 har Jarows storbyområde (built-up area) en befolkning på 43 431 innbyggere,[1] mens byen alene har en befolkning på 31 657 innbyggere i samme tidsrom.[2]

Jarrow
Kapell ved Jarrow gravplass
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktSouth Tyneside
Admin. grevskapMetropolitan borough
Seremon. grevskapTyne and Wear
StatusBy (town)
PostnummerNE32
Retningsnummer0191
Areal113,44 km²
Befolkning31 657 (2011)
Bef.tetthet242,65 innb./km²
Kart
Jarrow
54°58′53″N 1°29′24″V

700-tallet ble klosteret Monkwearmouth-Jarrow Abbey, viet til apostelen Paulus, opprettet i Jarrow. Munken Beda kom fra hovedklosteret i Wearmouth til Jarrow ca. 682. Han var da han ti år gammel, og tilbrakte resten av livet i klosteret i Jarrow. Han er ansett som den fremste angelsaksiske lærde og far av engelsk historieskrivning. Fra midten av 1800-tallet og fram til 1935 var Jarrow et senter for skipsbygging, og var startpunktet for marsjen mot arbeidsledighet i 1936.

Etymologi rediger

Etymologien for stedsnavnet Jarrow er noe uklart. Det er nedtegnet rundt 750 som Gyruum. Det er antatt å representere angelsaksiske [æt] Gyrwum som er tolket som «[ved] myrboerne», fra angelsaksiske gyr = «søle», «myr». Det henviser i denne forståelsen til et stammenavn. Senere stavinger er Jaruum i 1158 og Jarwe i 1228.[3][4]

Historie rediger

En kloster viet apostelen Paulus ble opprettet i 674, som et datterkloster til klosteret viet apostelen Peter i Wearmouth. Beda kom ti år gammel fra Wearmouth til Jarrow ca. 682, og tilbrakte resten av sitt liv i klosteret. Klosteret ble regnet som et av de viktigste læresentre i Europa nord for Roma. I 794 ble klosteret det andre stedet i England som ble plyndret av norrøne vikinger, etter raidet på Lindisfarne året før. Det ble oppløst av Henrik VIII.

Jarrow forble en liten landsby i flere århundre, men vokste så raskt i de siste to-tre århundrer etter at tungindustri som gruvedrift og skipsbygging ble etablert.

Inntil begynnelsen på 1930-tallet var opptil 80 prosent av befolkningen ansatt hos Palmer's Shipyard; da den stengte etter å ha bygget omkring 1 000 skip utløste det en økonomisk krise i byen. I 1936 ble byen berømt etter den såkalte Jarrowmarsjen til London, en protest mot arbeidsløshet i England.

Severdigheter rediger

Ruinene av klosteret er til dels bygget inn i den moderne kirken, som også er viet Paulus. I en av kirkeveggene sitter verdens eldste kjente glassmaleri, fra ca. 600. Ikke langt unna klosteret er museet «Bede's World», dedikert til Bedas liv og virke.

Vennskapsbyer rediger

Jarrow har følgende vennskapsbyer,[trenger referanse] under paraplyen South Tyneside vennskapsprosjekt som førte de enkelte vennskapsprosjektene sammen i 1974:

Referanser rediger

  1. ^ «Jarrow (Tyne and Wear)», City Population
  2. ^ UK Census Data Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.; Jarrow består av valgkretsene Fellgate, Primrose, Monkton og Bede
  3. ^ The Place-names of Northumberland and Durham, CUP Archive, 123-124
  4. ^ Simpson, David: Oppslag: «Jarrow (Tyneside)», Roots, dialect and place names; Englands's Nord East

Litteratur rediger

  • Gibbs, Philip (1935): England Speaks, William Heinemann, 1. utg.
  • Lloyd, T.O. (2005): Empire, Welfare State, Europe: History of the United Kingdom 1906-2001, Short Oxford History of the Modern World, Oxford University Press, 5. utg.
  • Marwick, Arthur (1984): Britain in Our Century: Images and Controversies, Thames & Hudson Ltd, 1. utg.
  • Wilkinson, Ellen (1939): The Town That was Murdered: Depicting in brief the History and Demise of Jarrow

Eksterne lenker rediger