Jan Eeg-Henriksen
Jan Eeg-Henriksen (født 27. mai 1922, død 15. mai 1969 i USA[1]) var en norsk etterretningsagent og forretningsmann, utdannet jurist. Han var aktiv i XU under andre verdenskrig, og i CIA-tjeneste under Vietnamkrigen. Han fikk fire barn.
| Jan Eeg-Henriksen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1922 | ||
| Død | 15. mai 1969 (46 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Ektefelle | Vibeke, født Frimann-Dahl | ||
| Far | Haakon Eeg-Henriksen | ||
| Mor | Hjørdis Bryn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen | ||
Andre verdenskrig rediger
Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok ex.phil. ved Universitetet i Oslo høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også Vilhelm Aubert, den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen XU fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i Vidkun Quislings indre sirkel[2] og få stillingen som Finn Størens sekretær i Direktoratet for spesialorientering, som var del av Quislings kanselli, og som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på Det kongelige slott. Han fikk da tilgang til hemmeligheter både ved Oslo slott (som Quisling hadde endret navnet til) og ved Gestapo-hovedkvarteret ved Victoria terrasse. Han arbeidet også sammen med Egil Meidell Hopp, senere Arne Bonde, om «Sperretjenesten», et illegalt nettverk med tilknytning til NTB som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.[3][4]
Etterkrigstiden rediger
Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om landssvik, ble tildelt Deltakermedaljen og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus fengsel [4]. Høsten 1946/våren 1947 var han med kapteins grad, på oppdrag i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland for å samle inn opplysninger om mulige framtidige spioner. I 1949 fullførte han juss-studiet.[5]
1950–1965 rediger
Han studerte sosiologi som Fulbrightstipendiat ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, og var den som satte tidligere medstudent Erik Rinde i kontakt med Vilhelm Aubert da Institutt for samfunnsforskning skulle etableres. I 1949/1950 og senere fra 1952 til 1963 arbeidet Eeg-Henriksen i sin fars, Haakon Eeg-Henriksens firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S). I perioden 1955-1957 arbeidet han som adminstrativ leder for bygging av oljetanker til NATOs marinehavn på Kreta. Arbeidsgiver var konsortiet Norcontractors, der fire norske entreprenørselskaper, deriblant H. Eeg-Henriksen as deltok. Det ble samarbeidet med lokal entreprenør. På begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.[1][6]
Vietnamkrigen rediger
I 1966 gikk Eeg-Henriksen i amerikansk tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for CIA under Vietnamkrigen. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.[1][4]
Referanser rediger
- ^ a b c Johansen, Ivar (1979). Agee, Philip; Wolf, Louis, red. CIA i Norge. CiA i Europa. Oslo: Pax. s. 69–72. ISBN 82-530-1047-8.
- ^ «Quislings brev til Hitler». Dagbladet. 21. juli 2015. s. 8.
- ^ «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo». regjeringen.no. 7. januar 2015. Besøkt 2. oktober 2015.
- ^ a b c Sæter, Einar (1995). XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353.
- ^ Møller, Trygve Juul, red. (1965). Studentene fra 1940. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1940.
- ^ «Onklenes smarte aksjekjøp». Dagens Næringsliv. 2. juni 1990. s. 17.
Litteratur rediger
- Dagbladet «Quislings brev til Hitler» (2015), 21. juli
- Berner, Mia «Å rygge i oppoverbakke», Samtiden 2, 2003
- Dahl, Hans Fredrik et al. (1995) Norsk krigsleksikon side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9,
- Johansen, Ivar (1979) «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», side 69-72, i Agee, Philip og Louis Wolf, (1979) CIA i Europa, Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8
- Lindblad, Sven «Arnested for norsk samfunnsforskning, Institutt for norsk samfunnsforskning de første tretti årene», Institutt for samfunnsforskning, 2010, ISBN 978-82-7763-310-7
- Møller, Tryggve Juul (1965) Studentene fra 1940, Bokkomitéen for studentene fra 1940, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012
- Ottosen, Rune (1996) Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn, side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0,
- Pedersen, Helge (1997) Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år, BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081708000
- Synstnes, Hans Morten (2016) Den innerste sirkel, Dreyer, ISBN 978-82-8265-169-1
- Sæter, Einar og Sæter, Svein (1995) XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen side 59 og 60, Det norske samlaget, ISBN ISBN 82-521-4545-3, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026
- Sæter, Einar og Sæter, Svein (2007) XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
- Ulstein, Ragnar (1992) Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes. 3. Bind av Etterretningstjenesten i Norge 1940-45, side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143