Jammers Minde

Jammers Minde er en selvbiografisk bok skrevet av kong Christian IVs datter Leonora Christina som satt fengslet i BlåtårnKøbenhavns slott i perioden 166385, mistenkt for delaktighet i ektefellen Corfitz Ulfeldts påståtte landsforræderi.

Leonora Christinas originalmanuskript til Jammers-Minde. Nedenunder ses hennes mann Corfitz Ulfeldts portrett. Frederiksborgmuseet

HistorieRediger

Før hun begynte å skrive på Jammers Minde, hadde hun avsluttet en fransk selvbiografi henvendt til den europeiske offentligheten. Hun fikk manuskriptet smuglet ut i 1673.[1]

Hun startet deretter å skrive Jammers Minde i Blåtårn, men verket ble først ferdig etter løslatelsen i 1685 under oppholdet i Maribo kloster. Boken er en skildring av hennes liv i de 22 årene hun satt i fangenskap; et selvforsvar og samtidig en beskrivelse av et pinefullt fengselsliv.

Etter Leonora Christines død tok hennes sønn Leo Ulfeldt blant annet håndskriftet med seg til Østerrike, hvor det gikk i arv til etterkommerne. I mange år befant manuskriptet seg derfor i utlandet, og ble første gang utgitt i 1869. Originalmanuskriptet befinner seg i dag på Frederiksborgmuseet.[2]

Tittelen Jammers Minde fant hun på selv, og har kalligrafert det på forsiden. Så følger et forord datert 11. juni 1674 (senere rettet til 18. juli) til barna hennes, noe som trolig er årsaken til at hun valgte å skrive på dansk. Bortsett fra innesperringen i Blåtårn og avskjeden derfra foregår hele handlingen inne i fengselet. Skriftet er delt i tre.

  • 1. De første 78 sidene er skrevet med tydelig skrift og få rettelser, og virker som en renskriving av en kladd. Papiret er av samme slaget hele veien, en papirtype som ble brukt i administrasjonen på København slott i årene 1673-80. Senere er denne første delen blitt grundig korrigert, med Leonora Christinas skrift og et annet blekk. Etter side 78 er teksten skrevet på flere slags papir, og skriften endrer karakter flere steder.
  • 2. Side 93-192 er skriften trengt mer sammen, og det er mange rettelser. Tilføyelsene står i margen, og papirtypen varierer. Mens hun stort sett skrev haffuer (= har) i første del, skriver hun haffwer i andre del. I brevene sine foretar hun dette skiftet i starten av 1693.
  • 3. Side 193-270 er tredje del. Her er skriften større, kanskje fordi papiret er av dårligere kvalitet. Dette fremstår som en kladd, for teksten har mange slurvefeil, og ord er uteglemt. Hun går fra å skrive vd til ud (= ut). I brevene sine endret hun dette i 1696.[3]
 
Leonora Christina i Maribo kloster, slik Kristian Zahrtmann tenkte seg henne.

KulturkanonRediger

Jammers Minde er tatt opp i Danmarks kulturkanon.[4]I sin begrunnelse skriver kanonutvalget blant annet:[4]

 Leonoras evne til at fastholde udseende og karakter hos de mennesker, fængselsopholdet påtvinger hende berøring med, har for eftertiden opbevaret billeder af en række oftest betydningsløse mennesker, især en række kvinder, som ellers for evigt ville være forsvundet i tidens gang. Når denne temperamentsfuldt sansede og gennemlevede bog vokser til et litterært hovedværk, beror det ikke mindst på, at forfatterinden overkom at indfatte det hele i en yderst kunstfærdig og fornem sprogdragt, der kaster glans og elegance over selv de mest lurvede detaljer. 
– Kanonutvalget for litteratur

Først da Jammers Minde ble utgitt i 1869, ble det mulig å bedømme Leonora Christina som forfatter. Barokklitteratur virket jevnt over forskrudd på 1800-tallets lesere, men Leonora Christinas verk var helt annerledes, såpass nært opp til talespråket at leserne opplevde det som naturlig. Jammers Minde inspirerte J.P. Jacobsen da han skrev Fru Marie Grubbe. Etter nederlaget i 1864 kunne nasjonen identifisere seg med den innesperrede kongedatteren som maktet å holde på verdigheten under de verste ydmykelser. Kristian Zahrtmann skildret livet hennes i sine malerier og gjorde beretningen levende for ettertiden.[5]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger