James Lawrence Chaworth-Musters

britisk zoolog og offiser

James Lawrence «Jim» Chaworth-Musters (født 1. juli 1901 i Annesley i Nottinghamshire,[4] død 12. april 1948 i London[5]) var en britisk zoolog og offiser.

James Lawrence Chaworth-Musters
Født1. juli 1901Rediger på Wikidata
Annesley (Storbritannia)
Død12. apr. 1948[1]Rediger på Wikidata (46 år)
London[2]
BeskjeftigelseZoolog, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedGonville and Caius College
FarJohn Patricius Chaworth-Musters[3]
MorMary Anne Sharpe[3]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserFellow of the Royal Geographical Society
Statue av James Lawrence Chaworth-Musters ved Vaulen i Surnadal

Han studerte medisin (uten å fullføre til legeeksamen) og geografi ved Caius College, Cambridge. Han var «fellow» av Royal Geographical Society.[5]

Bakgrunn rediger

 
Annesley Hall i Nottinghamshire tilhørte familien Chaworth fra middelalderen. Dobbeltnavnet Chaworth-Musters ble til da James Lawrence Chaworth-Musters tippoldemor Mary Ann avslo nabogutten Lord Byrons tilnærming og i stedet giftet seg med John Musters. Et av Byrons tidlige dikt omhandler Mary Ann.[6]

Chaworth-Musters kom fra en velstående og mektig familie av landeiere i Annesley Park, Nottinghamshire.[5] Foreldrene var John Patricius og Mary Ann Chaworth-Musters. Faren var «magistrate» og «High Sheriff of Nottinghamshire» (et hovedsakelig seremonielt verv). James Lawrence Chaworth-Musters eldste bror ble født i Norge. Familien hadde en eiendom på Lysne ved Lærdalselva. Hans eldre bror overtok familiesetet Annesley Hall som hadde vært i familien siden middelalderen.[7]

Familien hadde kjøpt flere eiendommer i Surnadal og han arvet disse. Han bodde i Surnadal i lange perioder og snakket surnadalsdialekt «som en innfødt». Han drev feltstudier i Surnadal og sendte utstoppede dyr og fugler til England. Surnadal kommune kjøpte eiendommene etter Chaworth-Musters død og drev dem videre som friluftsområde/museum.[8] Fylkesmannen avduket i 2004 en minneplate over Chaworth-Musters i Surnadal.[9]

 
Gården Vaulen i Surnadal tilhørte familien Chaworth-Musters

Zoologi rediger

Chaworth-Musters' viktigste arbeid var systematisk studie av pattedyr og han arbeidet i 20 år i pattedyravdelingen på British Museum. Han deltok i ekspedisjoner til blant annet Jan Mayen, Atlasfjellene i Marokko, Kyrenaika, Russland og Afghanistan. Han publiserte lite selv, men etterlot et viktig uferdig manuskript.[5] Han deltok på Hagbard Ekerolds ekspedisjon til Jan Mayen i 1921[10] Ekerold annekterte øya i januar 1922.[11]

Ifølge Hans Thomas Lange Schaanning merket han fugler på Utsira (med ringer fra stasjonen på Helgoland) allerede i 1934[12][13] (1927 ifølge andre kilder). Han var overbevist om at sjeldne trekkfugler fra Sibir til de britiske øyer mellomlandet på kysten av Norge. Særlig Utsira som ligger så langt ute ville være rette stedet å undersøke. På Utsira dokumenterte han seks nye fuglearter i Norge: gulbrynsanger, dvergfluesnapper, tartarpiplerke, rosenfink, vierspurv og dvergspurv.[14][15]

Han skjøt en brunhodespurv på Utsira i 1937, det var første gangen fuglen ble påvist i Norge.[16] Over 100 forskjellige arter ble påvist på Utsira i årene 1934-1937. Sibirpiplerke var tidligere ikke observert i Europa.[17] Funnet av sibirpiplerke på Utsira i 1937 var oppsiktsvekkende.[18]

En samling tegninger av hvaler og planter hovedsakelig fra Norge er bevart ved University of Nottingham. I Afghanistan ble en museart, Musterii, oppdaget av og gitt navn etter ham.[19]

Andre verdenskrig rediger

Angrepet på Norge rediger

Da andre verdenskrig brøt ut høsten 1939 befant han seg i India og reiste til Bergen der han arbeidet som visekonsul.[20] Den norsk historikeren Olav Riste antyder at Chaworth-Musters var på oppdrag som agent i Norge før den tyske okkupasjon.[21] Da Norge ble invadert forsøkte han å ta seg på ski østover.[5] Haga oppgir at han befant seg på Nordmøre under invasjonen i april 1940.[22] Krigshandlingene tvang ham tilbake til kysten, (Nordfjord ifølge Olav Riste[21]) og han overbeviste en fisker om å gå til Shetland med båt (fiskeskipperen var Edvin Nore fra Bryggja ved Måløy og de gikk fra Måløy 10. mai ifølge Ragnar Ulstein[23]). Chaworth-Musters tok med seg to britiske soldater som hadde ligget i skjul i nærheten.[5]

Motstandsarbeid i Norge rediger

I Storbritannia tjenestegjorde han som løytnant i marinen og arbeidet der sammen med de norske styrkene i eksil.[5] Shetlandsfarten i regi av SOE, den hemmelige britiske enheten som drev motstandsarbeid i okkuperte områder, begynte formelt i desember 1940, men Chaworth-Musters og major Boughton Leigh hadde fra sommeren 1940 organisert ekspedisjoner med norske fiskebåter.[22]

 
James Lawrence Chaworth-Musters ble tildelt den norske krigsmedaljen for sin innsats under andre verdenskrig.

Ifølge Olav Riste var Chaworth-Musters den sentrale personen på britisk side i de første sabotasjetiltakene i det okkuperte Norge. Chaworth-Musters skal «straks» han kom seg over Nordsjøen ha engasjert seg i irregulær krigføring i Norge. I slutten av mai 1940 var Chaworth-Musters i Lerwick sammen med en gruppe nordmenn. I månedsskiftet mai-juni reiste tolv mann til Vestlandet med den danske båten «Hospits».[21]

Dette var den første sabotørgruppa sendt til det okkuperte Norge. I begynnelsen juni 1940 la de opp våpendepot og sprengte 17. juni rørgaten på Bjølvefossen i Hardanger. Gruppen ødela også kraft- og telefonlinjer i Hordaland. De lykkes ikke med å sprenge Bergensbanen. Han var også liaisonoffiser overfor den norske London-regjeringen (ved utenriksminister Koht og forsvarsminister Ljungberg) i saker som gjaldt SOE.[21]

Senere var Chaworth-Musters med i etableringen av Kompani Linge.[23][24] En av hans oppgaver var å avhøre personer som kom fra det okkuperte Norge til Storbritannia.[19] Blant de mange norske flyktningene som kom over Nordsjøen så Boughton-Leigh og Chaworth-Musters flere som de mente egnet seg til sabotasjeoppgaver i Norge. Odd Starheim, Alf Lindeberg, Frithjof Pedersen Kviljo, Ruben Langmo, Gunnar Fougner og Nils Nordland kom til Storbritannia på ettersommeren og ble de første medlemmene av Kompani Linge. Kort tid etter at Martin Linge tidlig i mai 1940 kom fra Åndalsnes til Storbritannia ble han satt til å arbeide sammen med Boughton-Leigh og Chaworth-Musters for å verve og øve unge norske menn til spesialoppdrag for SOE.[24]

Etter krigen arbeidet Chaworth-Musters på Natural History Museum i London.[25]

Han ble tildelt den norske krigsmedaljen for sin innsats.[5]

Publikasjoner rediger

  • Surendals fugler. Norsk ornitologisk tidsskrift, serie II, nr 7. Stavanger, 1926.

Referanser rediger

  1. ^ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 17. april 1948[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Times, utgitt 13. april 1948, «"... Chaworth-Musters died suddenly on Sunday night in London..."»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.nottingham.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Parker, H. W. (1948). Mr. JL Chaworth-Musters. Nature, 161, 755-755.
  5. ^ a b c d e f g h Morrisson-Scott, T. C. S. (1949): James Lawrence Chaworth-Musters. Journal of Mammalogy 30 (1): 95-96.https://www.jstor.org/stable/pdf/1375206.pdf
  6. ^ «Biography of John Musters (1777-1849) and Mary Ann Musters (1786-1832) - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk. Besøkt 15. oktober 2022. 
  7. ^ «The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk (engelsk). Besøkt 31. juli 2017. 
  8. ^ Hyldbakk, Hans (1980). Gards- og ættesoge for Surnadal. [Surnadal]: Forfattaren. 
  9. ^ https://www.tk.no/speilet/overveldet-over-musters-markering/s/1-113-1238000
  10. ^ Jan Mayen: en oversikt over øens natur, historie og betydning. Oslo: Brøgger. 1929. 
  11. ^ https://nbl.snl.no/Hagbard_Ekerold
  12. ^ Tveit, Bjørn Olav, Bjørn Olav (2004). Fugler og fuglafolk på Utsira. Utsira: Utsira Fuglestasjon. s. 14. 
  13. ^ Schaanning, Hans Thomas Lange (1936). "Vingede skarer - trekkresultater fra Utsira" i Stavanger Museums Årshefte 1935-36. Stavanger: Stavanger Museum. s. 88. 
  14. ^ Sørensen, Ingvar (1998). Josefslosene: ute ved Nordsjøen. Vedavågen: I. Sørensen. ISBN 8299460026. 
  15. ^ Bernhoft-Osa, Anders (1976). Folk og fugl: av en fugleforskers erindringer. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202035430. 
  16. ^ Løvenskiold, Herman L. (1947). Håndbok over Norges fugler. Oslo: Gyldendal. 
  17. ^ Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1959. 
  18. ^ Skipnes, Kolbjørn (1998). Førstegangsfunn av fugler i Norge, i fugleskinnsamlingen på Stavanger Museum. Stavanger: Stavanger museum. 
  19. ^ a b «The sons of John Patricius Chaworth-Musters and their First World War service - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk. Besøkt 15. oktober 2022. 
  20. ^ Pitt (23.10.1945). «En norgesvenn forlater landet». Arbeider Avisen: 4 – via Nasjonalbiblioteket. 
  21. ^ a b c d Riste, Olav (1973). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Det Norske samlaget. s. 99, 106. ISBN 8252102700. 
  22. ^ a b Haga, Arnfinn (1979). Natt på norskekysten: den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940-43. Oslo: Cappelen. ISBN 8202044227. 
  23. ^ a b Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837. 
  24. ^ a b Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug. 
  25. ^ «The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk. Besøkt 4. september 2020.