James J. Hill

canadisk-amerikansk jernbane-entreprenør

James Jerome Hill var en kanadisk-født jernbane-entreprenør som var aktiv i det nordvestlige USA på slutten av 1800-tallet. Han ble født i 1838 i Rockwood nær Guelph, Upper Canada (dagens Ontario), ble statsborger i USA i 1880, og døde i 1916 i Saint Paul, USA. Hill var tidlig involvert i transportbransjen i Canada og USA, men er mest kjent for å være drivkraften bak byggingen av Great Northern Railway mellom Chicago og Seattle gjennom det nordlige USA. På bakgrunn av hans suksess som jernbanebaron, fikk han tilnavnet «Empire Builder».

James J. Hill
Picture of James J. Hill.jpg
Født16. sep. 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Guelph/EramosaRediger på Wikidata
Død29. mai 1916[3][4][5]Rediger på Wikidata (77 år)
Saint PaulRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gründer, jernbanearbeider[6], næringslivsleder[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Rockwood Academy[7], Guelph Collegiate Vocational InstituteRediger på Wikidata
Ektefelle Mary Theresa Mehegan Hill[8]Rediger på Wikidata
Barn Louis W. HillRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Resurrection Cemetery[9]Rediger på Wikidata
Signatur
James J. Hills signatur

Tidlig livRediger

 
James J. Hill i 1856

James J. Hill ble født 16. september 1838 i Rockwood i Canada. Foreldrene James Hill og Anne Dunbar var irske innvandrere. Ni år gammel mistet han synet på det høyre øyet i et uhell under lek med pil og bue. Da han var 14 år døde faren, og unge Hill måtte begynne å arbeide for å skaffe inntekt for familien. Med ni års skolegang jobbet han i forskjellige butikker før han i 1856 - fremdeles tenåring - reiste til USA. Han besøkte østkysten og reiste litt rundt før han endte opp i St. Paul i Minnesota. Der fikk han kontorjobb i spedisjonsselskapet Brunson, Lewis & White som var agenter for elvebåt-rederiet Dubuque & St. Paul Packet Company som drev med hjuldampereMississippi. På dette tidspunktet måtte gods som skulle videre fraktes med okse- eller hestekjerrer. [10] For å komme til Canada, måtte godset fraktes over land til Red River der det ble lastet over på prammer som drev medstrøms nordover til Canada (Mississippi og Red River er to helt adskilte vannveier). Hill merket seg at godstransport med elvebåter og oksekjerrer var ineffektivt, arbeidskrevende og dyrt. Han forsto at en mulig vei til rikdom lå i å sørge for rask og effektiv transport. I årene som fulgte byttet Hill arbeidsgiver flere ganger, og skaffet seg mye kunnskap om transportbransjen.

Egen virksomhetRediger

I 1869 sa han opp stillingen sin og startet først for seg selv, men gikk etterhvert i kompaniskap med Chauncey W. Griggs og dannet et nytt handelsfirma. Selskapet fikk navnet Hill, Griggs, and Company. De var forhandlere av blant annet kull, kalk, salt og sement som ble distribuert med skip på Mississippi og Red River. I 1871 startet de seilinger på Red River med sitt eget dampskip «Selkirk» til Fort Garry i Canada - i direkte konkurranse med Hudson's Bay Companys skip «International». Hills selskap skaffet seg privilegier og enerettigheter, og utfordret Hudson's Bay Companys rett til å seile britisk-eide fartøy på amerikanske elver. Hudson's Bay Company svarte med å overdra dampskipet «International» til Norman W. Kittson - selskapets amerikanske agent i St. Paul. Da vinteren var over og seilingene startet opp igjen, var det oppstått et nytt selskap - Red River Transportation Company - som disponerte dampskipene «Selkirk» og «International». Selskapet var ledet av Kittson, men var i virkeligheten et samarbeid mellom Hill, Griggs and Company og Norman W. Kittson. Red River Transportation Company hadde dermed tilnærmet monopol på transport av gods på elven Red River. Kompanjongene tjente gode penger, og flåten ble utvidet med 3 nye skip. Hill var en forkjemper for å bruke kull som brennstoff istedet for ved, og han fikk kontrakt på å levere kull til blant andre jernbaneselskapet St. Paul & Pacific Railroad. Han var involvert da det meget lønnsomme selskapet Northwestern Fuel Company ble etablert i 1875.

JernbanerRediger

 
«William Crooks» var det første lokomotivet i Hills jernbaneimperium
 
Linjekart fra 1880 for St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railway

Hills befatning med jernbane begynte for alvor i 1878 da han sammen med Norman W. Kittson, George Stephen og Donald A. Smith kjøpte konkursboet etter St. Paul & Pacific Railroad for 5,5 millioner dollar. Selskapet (etablert i 1857) hadde forsøkt å bygge en jernbane fra St. Paul til Red River, men økonomiske problemer og konkurser hindret fullførelsen. St. Paul & Pacific Railroad ble omorganisert og omdøpt til St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railway i 1879 med James J. Hill som øverste leder. Han fullførte og oppgraderte stamlinjen nordover gjennom Red River Valley til St. Vincent nær den kanadiske grensen. St Vincent var også tilknyttet Canadian Pacific Railway, og dermed falt transportmonopolet til Red River Transportation Company. Fra nå av fokuserte James J. Hill på fortsatt utvidelse av jernbanenettverket sitt.

Canadian Pacific RailwayRediger

Hill og kompanjongene så at en transkontinental kanadisk jernbane med tilknytning til deres nord-sør jernbane ville kunne generere mye trafikk. Hill, Smith og Stephen ble derfor viktige pådrivere for å bygge Canadian Pacific Railway (CP) fra Winnipeg og vestover til Vancouver ved stillehavskysten. Hill ledet prosjektet fra 1880 til 1883, og utpekte amerikanske Cornelius Van Horne som den best egnede til å lede selskapet og byggingen. Jernbanelinjen til Vancouver ble ferdigstillt i 1887. Hill anså myr- og sump-terrenget nord for de store sjøene som uegnet for jernbanebygging, og mente at den mest effektive ruten fra Canadas vestkyst var via hans St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railway og videre til Chicago eller Duluth. Som følge av politisk press i Canada ble Canadian Pacifics linje østover allikevel bygd nord for de store sjøene, og trafikken Hill hadde håpet på (for sin jernbane) uteble.

Great Northern RailwayRediger

 
James J. Hill (til venstre) sammen med sønnen Louis Warren Hill som tok over jernbaneimperiet.

Hill innså at en liten regional jernbane - som hans - til slutt ville bli oppkjøpt av større aktører. Dette, kombinert med skuffelsen over at Canadian Pacific valgte å bygge sin egen linje østover gjennom Canada, gjorde at han i 1886 startet utvidelsen av St. Paul, Minneapolis & Manitoba Railway vestover. Jernbanen hans hadde på dette tidspunktet nådd Devil's Lake i det nordøstre hjørnet av det daværende Dakota Territory. Målet var nå å skape sin egen forbindelse til stillehavskysten gjennom det nordlige USA. Ved årsskiftet 1886/87 hadde han lagt 193 km spor vestover til Minot. I 1889 ble selskapet reorganisert og omdøpt, denne gangen til Great Northern Railway. Jernbanelinjen til stillehavskysten ble fullført i 1893 da sporleggingen nådde Puget Sound. Sølvkrakket samme år førte til økonomiske nedgangstider. Både Northern Pacific, Union Pacific og Santa Fe gikk konkurs, men Great Northern var velbygd og veldrevet, og greide seg. Hill hadde tro på at også Northern Pacific kunne bli et lønnsomt selskap hvis det ble drevet på ordentlig vis, og i 1896 skaffet Hill i samarbeid med J.P. Morgan seg kontroll over selskapet. I 1901 skaffet de to seg kontroll over også Chicago, Burlington & Quincy Railroad (i dagligtale: Burlington), og Hills jernbanesystem hadde nå direktelinje til Chicago og Denver. Union Pacifics president Edward H. Harriman hadde også lagt inn bud på Burlington, og i skuffelsen over å ha tapt budrunden, prøvde han å skaffe seg kontroll over Northern Pacific ved et fiendtlig oppkjøp. Northern Pacific hadde begynt å tjene penger under Hills ledelse, og aksjeprisene skjøt i været som følge av Harrimans oppkjøpsforsøk. Hill og Morgan greide imidlertid å beholde kontrollen over selskapet.

Northern Securities CompanyRediger

For å konsolidere sine jernbaneselskaper opprettet Hill og Morgan moderselskapet Northern Securities Company. Dette selskapet skulle stå som eier av aksjene deres i Great Northern, Northern Pacific og Burlington. De ville dermed i praksis ha monopol på jernbanetrafikken i det nordlige midtvesten og nordvestlige USA. Lignende masse-konsolideringer hadde blitt tillatt tidligere, selv om det strengt tatt stred mot antitrust-lovgivningen fra 1890. Etter anmodning fra USAs president Theodore Roosevelt, ble Northern Securities Company saksøkt i 1902 av føderale myndigheter med krav om at selskapet måtte oppløses. I 1904 slo USAs høyesterett fast at Northern Securities Company brøt antitrust-loven, og selskapet ble tvangsoppløst.

Spokane, Portland & Seattle RailwayRediger

I 1905 stiftet Hill Portland & Seattle Railway som et sameie mellom Great Northern og Northern Pacific. Formålet var å bygge en forbindelse mellom Hills to øst-vest jernbanelinjer. Union Pacifics president Harriman forsøkte å stikke kjepper i hjulene, men etter noen rettsaker begynte byggingen av banen i 1906. I 1908 ble navnet endret til Spokane, Portland & Seattle Railway da Hill besluttet å utvide prosjektet med en linje nordøstover til Spokane. Denne linjen (til Spokane) ble bygd langs nordbredden av elven Columbia. Linjen mellom Seattle og Portland ble ferdigstilt i 1909. Selskapet var i utgangspunktet aldri ment å forbli et selvstendig selskap, men besto i over 60 år, siden USAs myndigheter gjentatte ganger avslo søknader om fusjonering.

Andre virksomheterRediger

RederierRediger

 
Det ene av Great Northern Steamship Companys skip: DS «Dakota»

I 1900 grunnla Hill Great Northern Steamship Company for å skape en sjøveis gods- og passasjerforbindelse med Hong Kong og Yokohama i Japan. Rederiet var et datterselskap av Great Northern Railway og hadde to dampskip: «Minnesota» og «Dakota». Rederiet gikk med underskudd, og avsluttet seilingene i 1918. Imidlertid ble det ikke formelt oppløst før 1927.
I 1914 opprettet han Great Northern Pacific Steamship Company som var datterselskap av Northern Pacific Railroad (som var under Hills kontroll på dette tidspunktet). Rederiet hadde ruter langs kysten fra Seattle og Portland til San Francisco. Heller ikke dette rederiet var noen suksess, og det ble oppløst i 1917 (samtidig med at USA rekvirerte skipene i forbindelse med første verdenskrig).[11]

AnnetRediger

I 1910 ga han ut boken Highways of progress (som pr. 2022 fremdeles er tilgjengelig [12]). I 1910 skaffet han seg kontroll over både First og Second National Bank of St. Paul og gjennomførte en fusjon av disse to bankene.

Nedtrapping og pensjonist-tilværelseRediger

 
James J. Hill på 1890-tallet

I 1907 trakk han seg som president i Great Northern, og fortsatte i stedet som styreformann. Sønnen Louis Hill tok over posisjonen som president. I 1912 pensjonerte han seg, men fortsatte å være på kontoret daglig, og fulgte med på hva som foregikk i selskapet helt fram til noen uker før sin død i 1916. James J. Hill fikk aldri oppfylt sin store drøm om å samle alle sine jernbaner i ett selskap. Hans etterfølgere i selskapsledelsen forsøkte å gjennomføre en fusjon både i 1927 og i 1955 uten å få myndighetenes godkjennelse. Først i 1970 tillot høyesterett stor-fusjonen mellom de fire selskapene i Hills jernbanesystem. Great Northern, Northern Pacific, Burlington og Spokane, Portland & Seattle ble slått sammen til Burlington Northern Railroad.

Personlig livRediger

I 1864 møtte han Mary Theresa Mehegan (født 1846) i St. Paul. Også hennes foreldre var irske innvandrere, og hun jobbet som servitør på Merchants Hotel der Hill ofte spiste middag. Hill sendte henne til Milwaukee for å fullføre skolegangen sin før de giftet seg i 1867. De fikk 10 barn i løpet av 18 år; Mary, James, Louis, Clara, Katherine (som døde i ung alder), Charlotte, Ruth, Rachel, Gertrude, og Walter. I oktober 1880 ble han statsborger i USA, og sa samtidig fra seg det kanadiske statsborgerskapet. Fra 1883 hadde familien et landsted og småbruk i North Oaks, Minnesota. Her eksperimenterte Hill med ulike avlinger, kornslag, krøtter og landbruksteknikker - noe som gjorde at han senere kunne gi gode råd til nybyggerne som slo seg ned langs jernbanelinjene hans. I 1891 flyttet han og familien inn i sitt nye storslåtte 32-roms hjem i Summit Avenue, St. Paul. James J. Hill støttet flere skoler og universiteter økonomisk. Han donerte også penger til ofre for ulykker og naturkatastrofer, som etter «Titanic»-forliset og jordskjelvet i San Francisco i 1906. James J. Hill døde i sitt hjem i St. Paul, Minnesota 29. mai 1916. Han er gravlagt på Resurrection Cemetery i St. Paul.

Arven etter HillRediger

 
James J. Hills bolig i St. Paul
 
Byste av James J. Hill utenfor University of Washington i Seattle

Da han døde i 1916, tok sønnen Louis over som Great Northern Railways president. Etter flere store fusjoner i jernbanebransjen, er fremdeles selskapets jernbanelinje mellom Chicago og Seattle i bruk av BNSF. Det føderale jernbaneselskapet Amtraks passasjertog fra Chicago til Seattle er fortsatt (pr. 2022) oppkalt etter James Hill (Empire Builder). [13]. I Canada er gater i Winnipeg og Brandon oppkalt etter ham [14]. I utkanten av Spokane ligger småbyen Hillyard som ble grunnlagt rundt Great Northerns verksteder. Hill ønsket ikke at byen skulle oppkalles etter ham, men ønsket hans ble ikke tatt til følge. [15]. Det store huset hans i St. Paul ble registrert som National Historic Landmark i 1961. Huset eies (pr. 2022) av Minnesota Historical Society, og det er åpent for besøkende.

ReferanserRediger

  1. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 25530, oppført som James Jerome Hill[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dictionary of Canadian Biography, oppført som JAMES JEROME HILL, Dictionary of Canadian Biography ID hill_james_jerome_14, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som James Jerome Hill, Find a Grave 5486, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Canadian Encyclopedia, oppført som James Jerome Hill, Canadian Encyclopedia artikkel-ID james-jerome-hill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xp799h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016906755, besøkt 17. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.historicplaces.ca[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.mnopedia.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ HistoryLink.org: Hill, James J. (1838–1916) (skrevet av Paula Becker) Besøkt 9. juni 2022
  11. ^ The Shipslist: Great Northern Steamship Company Besøkt 9. juni 2022
  12. ^ AbeBooks: Highways of Progress Besøkt 9. juni 2022
  13. ^ Amtrak: Empire Builder Besøkt 10. juni 2022
  14. ^ Manitoba Historical Society: James Jerome Hill Besøkt 9. juni 2022
  15. ^ Spokane Historical: James J. Hill - The Man Who Did Not Want the Town Named After Him Besøkt 9. juni 2022

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger