James Galway

britisk musiker

James Galway (født 8. desember 1939 i Belfast)[4] er en anerkjent britisk fløytist fra Nord-Irland. Han er kjent som «The Man with the Golden Flute». I tillegg til å spille fløyte dirigerer han også.

James Galway
JamesGalway.jpg
Født8. desember 1939[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Belfast[2]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatoire de Paris, Guildhall School of Music and Drama, Royal College of Music[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, dirigentRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av BerlinfilharmonienRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen, Gramophone Award for Lifetime Achievement (2014)[3], Knight BachelorRediger på Wikidata

Galway har spilt i og med en rekke orkestre, deriblant London Symphony Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra og Berlinfilharmonien.[5][6][7]

Etter Jean-Pierre Rampal regnes Galway som en av de første til å gjøre karriere som internasjonal fløytist.[trenger referanse]

I 2001 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire (OBE).

I 2005 mottok han Brit Award for Outstanding Contribution to Music ved Classic Brit Awards.[8]

Tidlig livRediger

Galway ble født i Nord-Belfast som en av to brødre. Faren hans, som spilte fløyte, var ansatt ved verftet Harland og Wolff, mens moren, en pianist, jobbet i et spinneri.

Omgitt av en tradisjon med familie og venner som spilte instrumentet, og med fløyteband, ble han undervist på fløyte av onkelen. Undervisningen startet i niårs aldrene og han ble også med i fife- og tromme-korpset (fife er en liten fløyte som ligner en pikkolofløyte). I en alder av elleve vant Galway junior, senior og åpent Belfast fløyte mesterskap på samme dag. Han forlot skolen som fjortenåring og ble lærling hos en pianoreparatør i to år.[9][10][11]

Utdannelse og karriereRediger

Deretter studerte han fløyte ved Royal College of Music under John Francis og på Guildhall School of Music under Geoffrey Gilbert. Så studerte han en kort tid ved konservatoriet i Paris under Gaston Crunelle. Mens han var i Paris, ba han om leksjoner fra den berømte franske fløytespilleren Jean-Pierre Rampal, som ga ham råd om hvordan han spilte, men Rampal mente at han allerede var for god fløytespiller til å trenge leksjoner fra verken Rampal eller konservatoriet.[trenger referanse]

Han forlot Paris for sin første orkesterjobb i Sadler's Wells Opera i London. Han fortsatte i femten år med å spille i orkester. I tillegg til Sadlers Wells, spilte han med Covent Garden Opera, London Symphony Orchestra og Royal Philharmonic Orchestra. Han spilte for Berlin Philharmonic Orchestra under Herbert von Karajan og var førstefløytist i orkesteret fra 1969 til 1975. Til Karajans overraskelse og forferdelse, etter en periode med noe uenighet, bestemte Galway at han ville dra for å fortsette en solokarriere.[trenger referanse]

I tillegg til å opptre med det klassiske standardrepertoaret, spiller han samtidsmusikk i opptredenen sine, inkludert nye fløyteverk bestilt av og for ham av komponister som David Amram, Malcolm Arnold, William Bolcom, John Corigliano, John Wolf Brennan, Dave Heath, Lowell Liebermann og Joaquín Rodrigo.

Han ble en populær personlighet på TV og hans berømmelse som en virtuos fløytist spredte seg over hele verden.[trenger referanse] I 1978 toppet han listen i Storbritannia med sin versjon av John Denver's "Annie's Song". Albumet James Galway and The Chieftains in Ireland av Galway og The Chieftains nådde nummer 32 i UK Album Chart i 1987.

I 1990 ble han invitert av Roger Waters til å spille på The Wall - Live in Berlin konsert, holdt i Potsdamer Platz; han spilte Pink Floyds sanger "Goodbye Blue Sky" og "Is There Anybody Out There?".

Galway var i 2002 med å vinne Oscar for medvirkning på lydsporene til Peter Jacksons The Lord of the Rings filmtrilogien, komponert av Howard Shore.[12]

I juni 2008 ble han innlemmet i Hollywood Bowl Hall of Fame sammen med Liza Minnelli og B. B. King.[13]

Albumene han medvirker på er utallige, her er noen få av dem inkluderer hans egen James Galway: Man With the Golden Flute, Song of the Seashore og Other Melodies of Japan, Pachelbel Canon & Other Favourites, James Galways Christmas Carol, Serenade, Dances for Flute , Wind Beneath My Wings, Galway at the Movies, Tango del Fuego, Seasons along with Noel med Canadian Brass, Celtic Spectacular med Erich Kunzel & The Cincinatti Pops, Beautiful Thing med Cleo Laine, Long Goodbye: Symphonic Music of Procol Harum med Procol Harum, Heart of the Matter med Kenny Rogers, Mozart: Flute Quartets med the Tokyo String Quartet. Han har også samarbeidet med populære artister som Stevie Wonder, Ray Charles, Joni Mitchell, The Chieftains, Henry Mancini, John Denver, Elton John, Andrea Bocelli og mange andre.[8]

Han var med på Nobels fredskonsert i Norge i 1990 og opptrådte på G 7-toppmøtet som ble arrangert av dronning Elizabeth II i Buckingham Palace i 1991.

Han har opptrådt som gjestdirigent for London Mozart Players og turnerer ofte med sin tredje kone Jeanne, som også er fløytist. Sammen gir de også fløyte-masterclasses på deres International Flute School i Sveits.[14]

Galway er president for Flutewise, en global veldedighetsorganisasjon som støtter unge fløytister, drevet av Liz Goodwin. I 2003 dannet han Music Education Consortium sammen med Julian Lloyd Webber, Evelyn Glennie og Michael Kamen for å presse den britiske regjeringen til å gi bedre musikkutdanning i skolene. Han er ambassadør for National Foundation for Youth Music, en veldedighetsorganisasjon i Storbritannia.[15]

Han ble utnevnt til offiser i Order of the British Empire (OBE) i 1977, og ble slått til ridder i 2001, den første som spiller blåseinstrument som noensinne fikk den æren. Han er en National Patron av Delta Omicron, et internasjonalt profesjonelt musikkbrorskap. I desember 2013 lanserte Galway First Flute, en interaktiv online leksjonsserie for nybegynner fløyteelever i alle aldre. Han mottok Gramophone Lifetime Achievement Award 2014.[16][17][18]

Han opptrer med Nagahara-fløyter, samt noen Muramatsu-fløyter, men mest spiller han på Platinum ‘Galway’ Nagahara Flute - spesielt laget for ham. Conn-Selmer produserer også en serie med fløyter, "Galway Spirit Flutes".

Galway er en av verdens mest kjente fløytister og opptrer fortsatt jevnlig. Innspillingene hans har solgt i over 30 millioner eksemplarer.[19]

 
Jeanne og James Galway, 2008

PrivatlivRediger

Galway har vært gift tre ganger. Hans første ekteskap, med en fransk kvinne som han fikk en sønn med. Han giftet seg med sin andre kone, Anna (Annie) Renggli, datter av en kjent sveitsisk arkitekt, i 1972, og flyttet fra Berlin til Luzern i Sveits. Paret har tvillingdøtre og en sønn. Det var til henne han i 1978 spilte inn en instrumental versjon av John Denver's "Annie's Song". Etter skilsmissen flyttet han til Meggen i Sveits, en landsby utenfor Luzern, hvor han nå bor sammen med sin tredje kone, den amerikanskfødte Lady Jeanne Galway (født Cinnante), som han giftet seg med i 1984. De turnerer ofte sammen og spiller duetter.[14][20]

Galway er en troende kristen som besøker forskjellige typer kirker når han reiser (så lenge de ikke er moderne og "happy-clappy") og ber før konsertopptredene sine. Han har også på seg et korsanheng, som han sier om: "Det er ikke smykker. Det er noe som minner meg om hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal oppføre meg".[21]

I august 1977 ble Galway påkjørt av en motorsykkel i stor fart i Luzern, og brakk venstre arm og begge bena, det førte til et sykehusopphold i fire måneder. I desember 2009 falt han ned en trapp hjemme, brakk venstre håndledd og brakk høyre arm.[22][23]

Han har øyesykdommen nystagmus, og er beskytter av Nystagmus Network, en veldedighetsorganisasjon som støtter mennesker med tilstanden.

James yngre bror George Galway (født i Belfast 23. desember 1940) er en jazzmusiker (klarinett, fløyte og saksofon) og lærer i Manchester i England. Georges eldste barn og James nevø, Martin Galway, er en musiker kjent for sitt arbeid på Commodore 64 dataspillmusikk på 1980-tallet.[24][25]

DiskografiRediger

Album gitt ut på samlingen The Man with the Golden Flute - The Complete RCA CollectionRediger

Bestående av 71 CDer og 2 DVDer, utgitt i 2014, CDene var:

  • Sonatas for Flute and Piano (med Martha Argerich) (1975)
  • Man with the Golden Flute (med the National Philharmonic Orchestra, Charles Gerhardt, dirigent) (1976)
  • Mozart: The Two Flute Concertos, Andante for Flute and Orchestra (med the Festival Strings Lucerne, Rudolf Baumgartner, dirigent) (1977)
  • Vivaldi: The Four Seasons (med the Zagreb Soloists) (1977)
  • The Magic Flute of James Galway (med the New Irish Chamber Orchestra, André Prieur, dirigent) (1978)
  • James Galway Plays Bach (med the Zagreb Soloists, Tonko Ninic, konsertmester) (1978)
  • Annie's Song and Other Galway Favorites (med the Harp Ensemble, Marisa Robles, dirigent; Kevin Conneff, bodhrán (Irisk tromme); og the National Philharmonic Orchestra, Charles Gerhardt, dirigent) (1979)
  • James Galway Plays Mozart (med Marisa Robles, harpe, og the London Symphony Orchestra, Eduardo Mata, dirigent) (1979)
  • James Galway Plays Rodrigo (med Philharmonia Orchestra, Eduardo Mata, dirigent) (1979)
  • James Galway Plays Telemann (med the Zagreb Soloists, Tonko Ninic, konsertmester) (1979)
  • Song of the Seashore (med Susumu Miyashita, koto; Ayako Shinozaki, harpe; og the Tokyo String Orchestra, Hiroyuki Iwaki, dirigent) (1980)
  • Sometimes When We Touch (med Cleo Laine) (1980)
  • French Flute Concertos (med the Royal Philharmonic Orchestra, Charles Dutoit, dirigent) (1980)
  • James Galway Plays Stamitz (med the New Irish Chamber Orchestra, André Prieur, dirigent) (1981)
  • Songs of the southern cross (med The Sydney Symphony Orchestra, David Measham, dirigent) (1981)
  • James Galway Plays Reinecke (med Phillip Moll, piano, og the London Philharmonic Orchestra, Hiroyuki Iwaki, dirigent ) (1981)
  • Pachelbel Canon (1981)
  • Galway Plays Mayer: Sri Krishna (med Phillip Moll, piano; John Mayer, tanpura; og the London Philharmonic Orchestra, Hiroyuki Iwaki, dirigent) (1981)
  • Bach: Trio Sonatas (med Kyung-wha Chung, fiolin; Phillip Moll, cembalo; og Moray Welsh, cello) (1982)
  • The Wayward Wind (1982)
  • Mozart: The Two Flute Concertos (med the New Irish Chamber Orchestra, André Prieur, dirigent) (1982)
  • Nocturne (1983)
  • James Galway Plays Schubert (med Phillip Moll, piano) (1984)
  • In the Pink (med Henry Mancini, dirigent) (1984)
  • Lennox Berkeley -- The Complete Works for Flute (1985)
  • Vivaldi: 6 concerti opus 10 (med Malcolm Proud, harpsichord, og the New Irish Chamber Orchestra) (1985)
  • Phoenix -- Australian Flute Concertos (1985)
  • James Galway Plays Khachaturian (med the Royal Philharmonic Orchestra, Myung-whun Chung, dirigent) (1985)
  • Clair de lune (med Marisa Robles, harpe, og the Chamber Orchestra of Europe) (1986)
  • James Galway's Christmas Carol (1986)
  • Italian Serenade (med Kazuhito Yamashita) (1986)
  • In Ireland (med The Chieftains) (1987)
  • James Galway Plays Nielsen (1987)
  • John Corigliano: Pied Piper Fantasy (1987)
  • Mercadante: Concertos for Flute and Orchestra (1988)
  • Sonatas by Dvorak, Feld, and Martinu (1988)
  • James Galway Plays Mozart (2 CD set) (med Marisa Robles, harpe, og the Chamber Orchestra of Europe) (1988)
  • Vivaldi: 6 Concertos (med I Solisti Veneti, Claudio Scimone, dirigent) (1989)
  • James Galway Plays Beethoven (1990)
  • The Enchanted Forest – Melodies of Japan (med Hiro Fujikake) (1990)
  • Over the Sea to Skye -- The Celtic Connection (med The Chieftains) (1991)
  • C.P.E. Bach: 3 Concertos (1990)
  • Quantz: 4 Concertos (1991)
  • In Dulci Jubilo: Christmas with James Galway (1991)
  • The Wind Beneath my Wings (1991)
  • James Galway, Kazuhito Yamashita, and Joseph Swensen Play Giuliani (med Kazuhito Yamashita, gitar, og Joseph Swensen, fiolin) (1992)
  • J.S. Bach: Suite No. 2; Concerto for Flute, Violin and Harpsichord (1992)
  • Beauty and the Beast: Galway at the Movies (1992)
  • Italian Flute Concertos (1993)
  • Mozart Flute Quartets (med the Tokyo String Quartet) (1993)
  • The Lark in the Clear Air (1994)
  • Mozart: Concerto for Flute and Harp, K. 299; Sonatas for Flute and Piano, K. 296 and K. 376 (med Marisa Robles) (1993)
  • Danzi (med Sabine Meyer, klarinett) (1994)
  • Wind of Change (1994)
  • Bach Sonatas (1995)
  • Bach, Vol. 2: Trio Sonatas (med Monica Huggett, fiolin; Jeanne Galway, fløyte; Phillip Moll, cembalo; og Sarah Cunningham, viola da gamba) (1996)
  • The French Recital (med Christopher O'Riley, piano) (1995)
  • The Celtic Minstrel (med The Chieftains) (1995)
  • Mozart: Concerto for Flute and Harp; Concerto No. 1 and Concerto No. 2 (med Marisa Robles, harpe, og Academy of St. Martin in the Fields with Neville Marriner, dirigent) (1996)
  • Legends (med Phil Coulter, piano) (1997)
  • James Galway Plays the Music of Sir Malcolm Arnold (med Phillip Moll, piano, og Academy of St. Martin in the Fields with Neville Marriner, dirigent) (1997)
  • Music for my Friends (med Phillip Moll, piano, og Jeanne Galway, fløyte) (1997)
  • Winter's Crossing (med Phil Coulter, piano, og Liam Neeson, forteller) (1998)
  • James Galway Plays Lowell Liebermann (med Hyun-sun Na, harpe, og the London Mozart Players med Lowell Liebermann, dirigent) (1997)
  • Tango Del Fuego (1999)
  • Un-Break my Heart (med Jeanne Galway, føyte) (1999)
  • Hommage à Rampal (med Jeanne Galway, fløyte, og the London Mozart Players) (1999)
  • Music for my Little Friends (med Phillip Moll, piano, og the London Mozart Players) (2002)
  • A Song of Home: An Irish American Musical Journey (med Jay Ungar, fele; Molly Mason, gitar, piano, og sang; Peter Ostroushko, mandolin og gitar; Steve Rust, bass; Ruth Ungar, sang; og Michael Merenda, rytmeinstrumenter) (2003)
  • O'Reilly Street (med Tiempo Libre) (2008)

DVDene var:

  • James Galway and The Chieftains -- In Ireland (1991)
  • Dudley Moore Introduces Concerto! Mozart: Concerto for Flute and Harp (med Marisa Robles, harpe, og the London Symphony Orchestra. Michael Tilson Thomas, dirigent) (1993)

Innspillinger som ikke er med i samlingen med 71 CDerRediger

  • Mozart - Concerto Pour Flûte Et Harpe - Concerto Pour Clarinette (med Orchestre Philarmonique De Berlin, Herbert von Karajan, dirigent (1972)
  • Karajan Conducts Mozart Concertos (med Berlin Philharmonic Orchestra, Andreas Blau, Fritz Helmis, Karajan dirigent) (1972)
  • A Little Night Music (med Karl Ridderbusch, bass) (1973)
  • Concerto For Flute & Orchestra No.1 / Concerto For Flute & Orchestra No.2 (med The New Irish Chamber Orchestra) (1973)
  • Mozart ‎– The Two Flute Concertos And Andante, K. 315 (med Lucerne Festival Strings, Rudolf Baumgartner) (1974)
  • Telemann - Six Sonatas For Two Flutes Op. 2 (med Michel Debost) (1975)
  • Mozart - Eine Kleine Nachtmusik - Flötenkonzert Nr.2 - Serenata Notturna (med Festival Strings Lucerne, Rudolf Baumgartner) (1977)
  • French Flute Concertos (1977)
  • Mozart - Concert Voor Fluit, Harp En Orkest In C, KV 299 / Sinfonia Concertante Voor Blazers In Es, KV 297b (med Berliner Philharmoniker, Herbert von Karajan) (1978)
  • James Galway Plays Mozart - Flute & Harp Concerto K299 / Flute Concerto K622G (med Marisa Robles og London Symphony Orchestra, Eduardo Mata, (1978)
  • Australian Flute Concertos (1981)
  • Meesterfluitist 2 (1982)
  • James Galway Conducts Handel (med The Chamber Orchestra Of Europe) (1985)
  • Dances For Flute (1992)
  • Seasons (1993)
  • Noël (med The Canadian Brass og The King's Singers) (1994)
  • Suite No. 2 Concerto For Flute, Violin, & Harpsichord (1994)
  • Impressions (med Tokyo String Quartet) (1994)
  • I Will Always Love You (1995)
  • Belle-Île-en-Mer ‎(1995)
  • The French Recital - Debussy (med Christopher O'Riley) (1996)
  • Works For Violin, Violoncello And Flute (med Symphonieorchester Des Bayerischen Rundfunks (1998)
  • Love Song (2001)
  • Hommage A Rampal (med Jeanne Galway og London Mozart Players) (2001)
  • Wings Of Song (2004)
  • My Magic Flute (2006)
  • Revolution (Filmmusikk) (2009)
  • Flute Concertos Nos. 1 & 2 · Concerto For Flute & Harp - Wolfgang Amadeus Mozart (med Marisa Robles og Academy of St Martin in the Fields (2013)
  • James Galway - Original Album Classics (2013)
  • Flute Serenade (med The London Virtuosi) (2015)

SamlealbumRediger

  • Man With The Golden Flute (1975)
  • James Galway's Music In Time Volume 1 (1983)
  • James Galway's Music In Time Volume 2 (1983)
  • James Galway's Music In Time Volume 3 (1983)
  • James Galway's Music In Time Volume 4 (1983)
  • Greatest Hits (1988)
  • The Concerto Collection (1990)
  • Greatest Hits Vol. 2 (1992)
  • The Essential James Galway (2-CD)
  • The Classical James Galway (1993)
  • A Portrait ‎(2-CD) (1996)
  • Greatest Hits Vol. 3 (1998)
  • Sixty Years – Sixty Flute Masterpieces Collection (1999)
  • The Very Best of James Galway (2002)
  • The Essential James Galway (2006)
  • Vivaldi – Concerti for Flute (DVD) (2008)
  • Celebrating 70: A Collection of Personal Favorites (2009)
  • James Galway Plays Flute Concertos (12 CD) (2011)
  • The Man with the Golden Flute – The Complete RCA Collection (71 CDer og 2 DVDer) (2014)

ReferanserRediger

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0120593, besøkt 23. november 2019
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, side(r) 227, bind 26
  3. ^ offisielt nettsted www.gramophone.co.uk
  4. ^ allmusic.com Biografi
  5. ^ Amanda Ferguson. «Ian Paisley planted thoughts of violence, says James Galway». The Irish Times (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  6. ^ «Galway: Paisley Sr 'not a man of God'». BBC News (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  7. ^ Epstein, Helen (28. januar 1979). «THE MAN WITH THE GOLDEN FLUTE». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. mai 2021. 
  8. ^ a b «James Galway, the living legend of the flute. Performer, teacher, artist.». Sir James Galway (engelsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  9. ^ «Sir James Galway». robertbigio.com. Besøkt 21. mai 2021. 
  10. ^ «Buying a flute and how I came by the diamonds on the way». Sir James Galway. Besøkt 21. mai 2021. 
  11. ^ «A sort of homecoming for the man with the golden flute». Belfast Media Group (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  12. ^ «The 74th Academy Awards | 2002». Oscars.org | Academy of Motion Picture Arts and Sciences (engelsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  13. ^ Burns! (20. juni 2008). «Hall of Famers». Besøkt 20. mai 2021. 
  14. ^ a b «Lady Jeanne Galway : Bio». web.archive.org. 1. oktober 2013. Besøkt 21. mai 2021. 
  15. ^ «Flutewise Live!». Flutewise Live! (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  16. ^ «DO National Patrons & Patronesses». web.archive.org. 17. mars 2008. Besøkt 21. mai 2021. 
  17. ^ «Learn Flute Online with Sir James Galway | First Flute». firstflute.com. Besøkt 21. mai 2021. 
  18. ^ «Flautist Sir James Galway wins lifetime award». BBC News (engelsk). 18. september 2014. Besøkt 21. mai 2021. 
  19. ^ «James Galway's Top 5 Irish Favorites». NPR.org (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  20. ^ Torres, Nichole L. «So I Married A... Knight». hitched (engelsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  21. ^ «Sir James Galway | November 7, 2008 | Religion & Ethics NewsWeekly | PBS». Religion & Ethics NewsWeekly (engelsk). 7. november 2008. Besøkt 21. mai 2021. 
  22. ^ «James Galway back on the stage after injury». belfasttelegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 21. mai 2021. 
  23. ^ «Ian Paisley indirectly responsible for killings during Troubles, says flautist Sir James Galway». belfasttelegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 21. mai 2021. 
  24. ^ Budgie, The Bohemian (24. juli 2014). «The Bohemian Budgie: George Galway». The Bohemian Budgie. Besøkt 20. mai 2021. 
  25. ^ «Martin Galway - C64-Wiki». www.c64-wiki.com. Besøkt 20. mai 2021. 

Eksterne lenkerRediger